Hvordan kan du hjelpe en «bortkommen» sønn eller datter?

«Vi måtte . . . fryde oss, for . . . han var kommet bort og er blitt funnet.» — LUKAS 15: 32.

1, 2. a) Hvordan har noen unge reagert på den kristne sannhet? b) Hvordan kan det være at foreldrene og barna i slike situasjoner føler det?

«JEG kutter ut sannheten!» Når gudfryktige foreldre som har gjort seg store anstrengelser for å gi barna sine en kristen oppdragelse, hører disse ordene fra et av barna sine, blir det et stort sjokk for dem. Andre unge bare ’driver bort’ fra sannheten uten akkurat å si ifra om hva de har tenkt. (Hebreerne 2: 1) Mange av disse ligner den bortkomne sønnen i Jesu lignelse, som drog hjemmefra og sløste bort arven sin i et land langt borte. — Lukas 15: 11—16.

² De fleste foreldre blant Jehovas vitner har ikke opplevd dette, men noen har det, og det er ingen trøstende ord som helt kan fjerne den sorg de føler. Vi bør heller ikke se bort fra den smerte som den unge selv kanskje føler. Det kan være at samvittigheten hans plager ham, innerst inne. Den bortkomne sønnen i Jesu lignelse «kom til fornuft» etter hvert, til farens store glede. Hvordan kan foreldre og andre i menigheten hjelpe slike som er «bortkomne», til å ’komme til fornuft’? — Lukas 15: 17.

Hvorfor noen bestemmer seg for å forlate sannheten

3. Nevn noen av årsakene til at noen ungdommer bestemmer seg for å forlate den kristne menighet.

³ Det er flere hundre tusen unge som er glad  for å tjene Jehova i den kristne menighet. Hvorfor er det andre unge som ikke vil mer? Det kan være at de føler at de går glipp av noe som verden har å tilby. (2. Timoteus 4: 10) Eller det kan være at de synes det er så mye de ikke får lov til i Jehovas beskyttende sauekve. Dårlig samvittighet, sterk interesse for det annet kjønn eller et ønske om å bli godtatt av sine jevnaldrende kan også få en ungdom til å drive bort fra Jehovas hjord. Eller det kan være at en ungdom slutter å tjene Gud på grunn av noe han oppfatter som hykleri fra foreldrenes eller andre kristnes side.

4. Hva er ofte den grunnleggende årsaken til at ungdommer kommer på gale veier?

⁴ Et barns opprørske holdning og oppførsel er vanligvis symptomer på åndelig svakhet, et utslag av hva som bor i dets hjerte. (Ordspråkene 15: 13; Matteus 12: 34) Uansett hva grunnen er til at en ungdom går sine egne veier, ligger roten til problemet ofte i det at han ikke har «nøyaktig kunnskap om sannheten». (2. Timoteus 3: 7) Man bør ikke nøye seg med å gjøre det som hører med til tilbedelsen av Jehova, på en mekanisk måte; det er viktig at de unge utvikler et nært og personlig forhold til Jehova. Hva kan hjelpe dem til å gjøre det?

Hjelp den unge til å nærme seg Gud

5. Hva er helt nødvendig for at en ungdom skal få et personlig forhold til Gud?

⁵ «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere,» skrev disippelen Jakob. (Jakob 4: 8) For å kunne gjøre det må de unge få hjelp til å få ’smaken’ på Guds Ord. (Salme 34: 8) Til å begynne med trenger de «melk» — Bibelens grunnleggende lære. Men etter hvert som de finner glede i Guds Ord og begynner å like «fast føde» — dyptgående åndelig informasjon — vil de snart bli åndelig modne. (Hebreerne 5: 11—14; Salme 1: 2) En ungdom som innrømmet at han var blitt oppslukt av verdens livsstil, begynte å sette pris på åndelige verdier. Hva var det som hjalp ham til å snu om? Noen foreslo for ham at han skulle lese hele Bibelen, og det gjorde han ved å følge en fast plan. Det å lese Guds Ord regelmessig er helt nødvendig for å kunne få et nært forhold til Jehova.

6, 7. Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å bli glad i Guds Ord?

⁶ Så viktig det er at foreldre hjelper barna sine til å bli glad i Guds Ord! En tenåringsjente vanket sammen med ungdommer som hadde en dårlig oppførsel, enda foreldrene hennes hadde et regelmessig bibelstudium med henne. I ettertid sier hun om familiestudiet: «Når far stilte spørsmålene, leste jeg bare opp svarene, uten engang å se på ham.» Foreldre bør ikke bare gjennomgå en bestemt mengde stoff under familiestudiet — kloke foreldre bruker lærekunst. (2. Timoteus 4: 2) For at en ungdom skal like studiet, må han føle at stoffet angår ham. Hvorfor ikke stille ham spørsmål som får ham til å fortelle hva han mener om det han lærer? Oppfordre ham til å tenke over hvordan han kan bruke det han lærer under studiet, i sitt eget liv. *

⁷ Gjør dessuten de bibelske drøftelsene livlige. Når det passer, kan barna framføre små skuespill som handler om bibelske hendelser. Hjelp dem til å se for seg de stedene hvor begivenhetene fant sted. Det kan være lurt å bruke kart, diagrammer og oversikter. Med litt fantasi kan familiestudiet bli livlig og variert. Foreldrene bør også tenke nøye over sitt eget forhold til Jehova. Når de selv nærmer seg Jehova, kan de hjelpe barna sine til å gjøre det samme. — 5. Mosebok 6: 5—7.

8. Hvordan hjelper bønn en til å nærme seg Gud?

⁸ Bønn hjelper en også til å nærme seg Gud. En jente i begynnelsen av tenårene følte seg dratt mellom det å leve som en kristen og det å være sammen med venner som ikke trodde det samme som henne. (Jakob 4: 4) Hva gjorde hun med det? Hun sier: «For aller første gang bad jeg til Jehova om det og fortalte hvordan jeg egentlig følte det.» Hun kom til at bønnen  hennes ble besvart da hun etter hvert fant en venninne i den kristne menighet som hun kunne betro seg til. Fordi hun følte at Jehova ledet henne, begynte hun å gå inn for å få et personlig forhold til ham. Foreldre kan hjelpe barna sine ved å forbedre kvaliteten på sine egne bønner. Når foreldrene ber sammen med barna, kan de åpent fortelle Jehova alt som ligger dem på hjertet, slik at barna kan merke at det er et personlig forhold mellom foreldrene og Jehova.

Vær tålmodig, men bestemt

9, 10. Hvordan var Jehova et godt eksempel når det gjelder tålmodighet?

⁹ Når en ungdom begynner å drive bort, kan det være at han prøver å holde seg for seg selv og avviser foreldrenes forsøk på å snakke med ham om åndelige ting. Hva kan foreldre gjøre i en slik vanskelig situasjon? Tenk over hva Jehova gjorde med Israel i gammel tid. Han holdt ut med de ’stivnakkete’ israelittene i over 900 år før han overlot dem til deres egenrådige vei. (2. Mosebok 34: 9; 2. Krønikebok 36: 17—21; Romerne 10: 21) Enda de gang på gang ’satte ham på prøve’, var han «barmhjertig» mot dem. «Mange ganger lot han sin vrede vende tilbake og vakte ikke all sin voldsomme harme.» (Salme 78: 38—42) Den måten han behandlet dem på, var uklanderlig. Kjærlige foreldre etterligner Jehova og er tålmodige når barnet ikke reagerer med én gang på den hjelpen de prøver å gi det.

¹⁰ Det å være tålmodig innebærer også det å ikke gi opp alt håp om bedring. Jehova viste ved sitt eksempel hvordan en kan være tålmodig. Han tok initiativet ved å sende sine sendebud til israelittene «gang på gang». Han «følte medynk med sitt folk», selv om «de fortsatte å gjøre narr av den sanne Guds sendebud og å forakte hans ord». (2. Krønikebok 36: 15, 16) Han appellerte til israelittene ved å si: «Vend da om, hver fra sin onde vei.» (Jeremia 25: 4, 5) Likevel gikk han ikke på akkord med sine rettferdige prinsipper. Israelittene ble oppfordret til å ’vende om’ til Gud og til hans veier.

11. Hvordan kan foreldre være tålmodige, men bestemte hvis de har et barn som har kommet på gale veier?

¹¹ Foreldre kan etterligne Jehovas tålmodighet ved ikke å være for snare til å gi opp barnet sitt hvis det kommer på gale veier. Uten å miste håpet kan de ta initiativet til å holde kommunikasjonslinjene åpne eller til å gjenopprette  kommunikasjonen. Samtidig som de holder seg til rettferdige prinsipper, kan de «gang på gang» appellere til barnet for å oppmuntre det til å komme tilbake til sannheten.

Når en mindreårig blir ekskludert fra menigheten

12. Hvilket ansvar har foreldre overfor en mindreårig som bor hos dem, men som er blitt utelukket fra menigheten?

¹² Hva om en mindreårig som bor hos foreldrene sine, gjør noe alvorlig galt og ikke angrer, slik at han blir utelukket, utstøtt, fra menigheten? Siden barnet bor hjemme, er foreldrene fremdeles ansvarlige for å undervise og irettesette det i samsvar med Guds Ord. Hvordan kan de gjøre det? — Ordspråkene 6: 20—22; 29: 17.

13. Hvordan kan foreldre prøve å nå hjertet til et barn som har kommet på gale veier?

¹³ Det kan være mulig — det vil faktisk være best — å gi slik undervisning og irettesettelse under et privat studium av Bibelen. Foreldrene må se lenger enn til den unges steile holdning og prøve å se hva som bor i hans hjerte. Hvor omfattende er hans åndelige sykdom? (Ordspråkene 20: 5) Kan de nå fram til den mykere delen av hans hjerte? Hvilke skriftsteder kan de med fordel bruke? Apostelen Paulus gir oss denne forsikringen: «Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» (Hebreerne 4: 12) Ja, foreldre kan gjøre mer enn bare å fortelle barna sine at de ikke må gjøre noe galt igjen. De kan prøve å få i gang og holde i gang helbredelsesprosessen.

14. Hva er det første skrittet en ungdom som har kommet på gale veier, bør ta for å komme i et godt forhold til Jehova igjen, og hvordan kan foreldrene hjelpe ham til å ta det skrittet?

¹⁴ En ungdom som har kommet på gale veier, trenger å reparere sitt forhold til Jehova. Det første skrittet han må ta, er å ’vise anger og vende om’. (Apostlenes gjerninger 3: 19; Jesaja 55: 6, 7) Når foreldre skal hjelpe en ungdom som bor hjemme, til å angre, må de ’beherske seg under onde forhold og med mildhet veilede’ ham som «ikke er velvillig innstilt». (2. Timoteus 2: 24—26) De må «irettesette» ham i den bibelske betydningen av ordet. Det greske ordet som er gjengitt med «irettesette», kan også oversettes med «gi overbevisende vitnesbyrd». (Åpenbaringen 3: 19; Johannes 16: 8) Å irettesette innebærer derfor å komme med så gode forklaringer at den unge blir overbevist om at det han har gjort, er galt. Dette er riktignok ikke lett. Når det er mulig, kan foreldrene appellere til hjertet hans ved å bruke alle de midler det bibelsk sett er passende å bruke, for å overbevise ham. De bør prøve å hjelpe ham til å forstå at han må ’hate det onde og elske det gode’. (Amos 5: 15) Det kan være at han ’kommer til fornuft igjen, ut av Djevelens snare’.

15. Hvilken rolle spiller bønn når det gjelder å hjelpe en som har kommet på gale veier, til å komme i et godt forhold til Jehova igjen?

¹⁵ Når en skal prøve å komme i et godt forhold til Jehova igjen, er det helt nødvendig at en ber til ham. Ingen bør selvfølgelig «komme med en anmodning» angående åpenbare synder som helt klart blir praktisert av en som en gang har tilhørt den kristne menighet, og som ikke angrer. (1. Johannes 5: 16, 17; Jeremia 7: 16—20; Hebreerne 10: 26, 27) Men foreldre kan be Jehova om å gi dem visdom til å hanskes med situasjonen. (Jakob 1: 5) Hvis  en ungdom som er utstøtt, viser at han angrer, men ikke har «frimodighet i tale overfor Gud», kan foreldrene be Gud om at Han, hvis han finner at det er grunnlag for å tilgi barnets synd, må la sin vilje skje. (1. Johannes 3: 21) Det at den unge hører disse bønnene, burde hjelpe ham til å se Jehova som en barmhjertig Gud. * — 2. Mosebok 34: 6, 7; Jakob 5: 16.

16. Hvordan kan vi hjelpe familien til en mindreårig som er utstøtt fra menigheten?

¹⁶ Hvis en døpt ungdom blir utstøtt, forventes det av menighetens medlemmer at de ’slutter med å omgås’ ham. (1. Korinter 5: 11; 2. Johannes 10, 11) Dette kan med tiden hjelpe ham til å ’komme til fornuft’ og vende tilbake til Guds beskyttende kve. (Lukas 15: 17) Men uansett om han kommer tilbake eller ikke, kan menighetens medlemmer oppmuntre familien hans. Vi kan alle se etter anledninger til å vise «samfølelse» og til å ha «inderlig medfølelse» med dem. — 1. Peter 3: 8, 9.

Hvordan andre kan hjelpe

17. Hva bør de som tilhører menigheten, huske på når de prøver å hjelpe en ungdom som er i ferd med å komme på avveier?

¹⁷ Hva med en ungdom som ikke er utelukket fra den kristne menighet, men som er blitt svak i troen? «Hvis ett lem lider, lider alle de andre lemmene sammen med det,» skrev apostelen Paulus. (1. Korinter 12: 26) Andre i menigheten kan gjøre noe aktivt for å vise at de bryr seg om en slik ungdom. De bør selvfølgelig utvise en viss forsiktighet, siden en ungdom som ikke er åndelig frisk, kan påvirke andre unge i dårlig retning. (Galaterne 5: 7—9) I en menighet hvor det var noen ungdommer som var blitt åndelig svake, ville noen velmenende voksne hjelpe dem ved å invitere dem hjem til seg og spille popmusikk sammen. De unge tok villig imot disse innbydelsene og likte disse sammenkomstene, men den påvirkningen de øvde på hverandre, førte etter hvert til at de brøt med menigheten. (1. Korinter 15: 33; Judas 22, 23) Det som kan hjelpe en ungdom som er åndelig svak, er ikke sosialt samvær uten åndelig ledelse, men samvær som skjerper hans appetitt på åndelige ting. *

18. Hvordan kan vi etterligne faren til den bortkomne sønnen i Jesu lignelse?

 ¹⁸ Når en ungdom som har forlatt menigheten, kommer tilbake til Rikets sal eller er på et stevne, så tenk på hvordan han kanskje føler det. Burde vi ikke ta like godt imot ham som faren til den bortkomne sønnen i Jesu lignelse tok imot sønnen sin? (Lukas 15: 18—20, 25—32) En tenåring som forlot den kristne menighet og senere kom på et områdestevne, sa: «Jeg trodde at alle kom til å ignorere en som meg, men brødrene og søstrene kom bort til meg og ønsket meg velkommen. Jeg ble helt rørt.» Han begynte å studere Bibelen igjen og ble senere døpt.

Gi ikke opp

19, 20. Hvorfor bør vi fortsette å være optimistiske med hensyn til et bortkommet barn?

¹⁹ Det å hjelpe et «bortkommet» barn til å ’komme til fornuft’ krever tålmodighet og kan være en utfordring for foreldrene og andre. Men gi ikke opp. «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.» (2. Peter 3: 9) Bibelen forsikrer oss om at Jehova ønsker at mennesker skal angre og leve. Han har selv tatt det initiativ å treffe en ordning som gjør det mulig for oss å bli forlikt med ham. (2. Korinter 5: 18, 19) Hans tålmodighet har gjort det mulig for millioner å komme til fornuft. — Jesaja 2: 2, 3.

²⁰ Burde ikke da dere som er foreldre, bruke enhver tenkelig metode som er i harmoni med Bibelens prinsipper, for å hjelpe deres bortkomne mindreårige til å komme til fornuft? Etterlign Jehova og vær tålmodige, samtidig som dere tar konkrete skritt for å hjelpe barnet deres til å komme tilbake til Jehova. Vær bestemt på å følge bibelske prinsipper og prøv å gjenspeile Jehovas egenskaper kjærlighet, rettferdighet og visdom samtidig som dere ber ham om hjelp. Mange som har forherdet seg og vendt Jehova ryggen, har reagert positivt på Jehovas kjærlige innbydelse til å komme tilbake, og det kan godt være at også deres bortkomne sønn eller datter vender tilbake til Jehovas beskyttende hjord. — Lukas 15: 6, 7.

[Fotnoter]

Husker du dette?

• Hva kan være den grunnleggende årsaken til problemet når en ungdom forlater menigheten?

• Hvordan kan barn og unge bli hjulpet til å få et personlig forhold til Jehova?

• Hvorfor trenger foreldre å være tålmodige, men bestemte når de hjelper et bortkommet barn?

• Hvordan kan de som tilhører menigheten, hjelpe en bortkommen ungdom til å vende tilbake?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 15]

Det er helt nødvendig å lese Guds Ord for å få et nært forhold til Jehova

[Bilde på side 15]

Foreldrenes inderlige bønner kan hjelpe barna til å merke det nære forholdet mellom foreldrene og Jehova

[Bilde på side 17]

Ta godt imot et bortkommet barn når det ’kommer til fornuft’

[Bilde på side 18]

Ta konkrete skritt for å hjelpe barnet ditt til å komme tilbake til Jehova