Spørsmål fra leserne

Hva er den «hvile» som er omtalt i Hebreerne 4: 9—11, og hvordan kan man «komme inn til denne hvilen»?

Apostelen Paulus skrev til de kristne hebreere i det første århundre: «Det [er] fremdeles en sabbatshvile for Guds folk. For den som har kommet inn til Guds hvile, har også selv fått hvile fra sine egne gjerninger, liksom Gud fra sine. La oss derfor gjøre vårt ytterste for å komme inn til denne hvilen.» — Hebreerne 4: 9⁠—11.

Da Paulus omtalte Guds hvile fra Hans gjerninger, henviste han tydeligvis til det som står i 1. Mosebok 2: 2, hvor vi leser: «Ved den sjuende dag kom Gud til fullførelsen av sitt verk som han hadde dannet, og han begynte å hvile på den sjuende dag fra hele sitt verk som han hadde dannet.» Hvorfor begynte Jehova «å hvile på den sjuende dag»? Det var selvfølgelig ikke fordi han trengte å komme til krefter etter skapelsen av «hele sitt verk som han hadde dannet». Det neste verset gir en ledetråd: «Gud begynte å velsigne den sjuende dag og å hellige den, for på den har Gud hvilt fra hele sitt verk, som han har skapt i den hensikt å danne det.» — 1. Mosebok 2: 3; Jesaja 40: 26, 28.

Den «sjuende dag» var annerledes enn de seks foregående dagene fordi det var den dagen Gud velsignet og helliget; det var en dag satt til side for, eller viet til, en spesiell hensikt. Hvilken hensikt? Tidligere hadde Gud åpenbart sin hensikt med menneskene og jorden. Til den første mann og hans kone sa Gud: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mosebok 1: 28) Selv om Gud hadde gitt menneskene og jorden en fullkommen start, ville det ta tid før hele jorden ble underlagt menneskene og forvandlet til et paradis fylt med en fullkommen menneskeslekt, slik Gud hadde til hensikt. Gud hvilte fra, eller avstod fra, ytterligere skapergjerninger på jorden for at det han allerede hadde satt i verk, skulle gå sin gang i samsvar med hans vilje. Ved slutten av denne «dag» vil Guds hensikt ha blitt gjennomført. Hvor lang vil denne hvilen være?

Ser vi igjen på Paulus’ uttalelse i Hebreerne, legger vi merke til at han påpekte at «det fremdeles [er] en sabbatshvile for Guds folk», og han oppfordret sine medkristne til å gjøre sitt ytterste «for å komme inn til denne hvilen». Dette viser at «den sjuende dag», Guds hviledag, som hadde begynt omkring 4000 år tidligere, fortsatt varte da Paulus skrev dette. Den vil ikke slutte før Guds hensikt med menneskeheten og jorden er fullstendig gjennomført ved slutten av ’sabbatens Herres’, Jesu Kristi, tusenårsrike. — Matteus 12: 8; Åpenbaringen 20: 1—6; 21: 1—4.

Med disse vidunderlige framtidsutsiktene i tankene forklarte Paulus hvordan det er mulig å komme inn til Guds hvile. Han skrev: «Den som har kommet inn til Guds hvile, har også selv fått hvile fra sine egne gjerninger.» Dette forteller oss at selv om menneskene hadde fått en fullkommen start, hadde ikke menneskeheten som et hele kommet inn til Guds hvile. Det var fordi Adam og Eva ikke overholdt Guds hvile på «den sjuende dag» ved å godta den ordning han hadde truffet for dem. I stedet gjorde de opprør og ønsket å være uavhengige av Gud. I virkeligheten ble de med på Satans onde planer i stedet for å godta Guds kjærlige veiledning. (1. Mosebok 2: 15—17) Som følge av det mistet de utsikten til å leve evig på en paradisisk jord. Fra da av ble menneskeheten slaver under synd og død. — Romerne 5: 12, 14.

Menneskenes opprør forpurret ikke Guds hensikt. Hans hviledag fortsetter. Men Jehova traff en kjærlig foranstaltning — gjenløsningen — ved sin Sønn, Jesus Kristus, slik at alle som tar imot den på grunnlag av tro, kan se fram til å bli utfridd og få hvile fra den byrde synd og død utgjør. (Romerne 6: 23) Det er derfor Paulus oppfordret sine medkristne til å «hvile fra sine egne gjerninger». De måtte ta imot Guds foranstaltning for frelse og ikke prøve å skape seg sin egen framtid på sin  egen måte, slik Adam og Eva hadde gjort. Det var også nødvendig at de unngikk å gjøre egne gjerninger i et forsøk på å rettferdiggjøre seg selv.

Å sette til side selviske eller verdslige gjøremål for å kunne gjøre Guds vilje er virkelig styrkende. Jesus kom med denne innbydelsen: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» — Matteus 11: 28—30.

Paulus’ drøftelse av Guds hvile og hvordan en kan komme inn til den, var sikkert en kilde til oppmuntring for de kristne hebreere i Jerusalem, som hadde holdt ut mye forfølgelse og hån på grunn av sin tro. (Apostlenes gjerninger 8: 1; 12: 1—5) Paulus’ ord kan likeledes være en kilde til oppmuntring for de kristne i dag. Når vi forstår at oppfyllelsen av Guds løfte om å gjøre jorden til et paradis under hans rettferdige rike er svært nær, burde det få oss også til å hvile fra våre egne gjerninger og gjøre vårt ytterste for å komme inn til den hvilen. — Matteus 6: 10, 33; 2. Peter 3: 13.

[Bilder på side 31]

Guds løfte om et jordisk paradis vil bli oppfylt ved slutten av hans hviledag