Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Nøkkelen til en lykkelig verden

Nøkkelen til en lykkelig verden

Nøkkelen til en lykkelig verden

«DEN sterkeste personlighet — ikke bare i disse to årtusenene, men i hele menneskehetens historie — er Jesus fra Nasaret,» sa bladet Time.  Da Jesus var på jorden, var det flere tusen oppriktige mennesker som ikke bare la merke til hans storhet, men også hans omtanke for andre. Det er derfor ikke overraskende at de ønsket å gjøre ham til konge. (Johannes 6: 10, 14, 15) Men som nevnt i den foregående artikkelen ville ikke Jesus engasjere seg i politikk.

JESU reaksjon skyldtes at han tok hensyn til minst tre faktorer: Hans Fars syn på de måter menneskers selvbestemmelse har kommet til uttrykk på, deriblant de måter de har styrt på; Jesu viten om at det finnes mektige, skjulte krefter som motarbeider selv de styresmakter som gjør sitt aller beste; Guds hensikt, som går ut på å opprette en himmelsk regjering som skal herske over hele jorden. Når vi undersøker disse tre punktene nærmere, ser vi hvorfor menneskenes bestrebelser for å forbedre verden har slått feil. Vi skal også se hvordan det kommer til å lykkes å skape en bedre verden.

Kan menneskene styre seg selv?

Da Gud skapte menneskene, gav han dem herredømme over dyrene. (1. Mosebok 1: 26) Men menneskene var underlagt Guds overherredømme. Den første mann og kvinne skulle vise at de underordnet seg under Gud ved lydig å avstå fra å spise av frukten på ett bestemt tre, «treet til kunnskap om godt og ondt». (1. Mosebok 2: 17) Adam og Eva misbrukte sørgelig nok sin frie vilje og var ulydige mot Gud. Det at de tok av den forbudte frukt, var ikke bare tyveri; det var et uttrykk for opprør mot Guds overherredømme. En fotnote til 1. Mosebok 2: 17 i The New Jerusalem Bible sier at Adam og Eva gjorde krav «på fullstendig moralsk uavhengighet hvorved mennesket nekter å anerkjenne sin stilling som en skapning . . . Den første synd var et angrep på Guds overherredømme».

På grunn av de alvorlige moralske stridsspørsmålene som var inne i bildet, tillot Gud at Adam og Eva og deres etterkommere fikk velge sin egen måte å leve på, og de fastsatte sine egne normer for hva som er rett, og hva som er galt. (Salme 147: 19, 20; Romerne 2: 14) Det var i virkeligheten da menneskene begynte å eksperimentere med selvbestemmelse. Har det vært vellykket? Når vi ser tilbake på de flere tusen årene som har gått, må vi svare nei på det spørsmålet! Forkynneren 8: 9 sier: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» De sørgelige historiske vitnesbyrd om menneskenes selvstyre bekrefter sannheten i Jeremia 10: 23: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» Historien har vist at menneskene ikke har evnen til å styre på en vellykket måte uavhengig av sin Skaper.

Jesus var innforstått med dette. Han ønsket på ingen måte å være uavhengig av Gud. «Jeg [gjør ikke] noe på eget initiativ,» sa han. «Jeg gjør alltid de ting som behager [Gud].» (Johannes 4: 34; 8: 28, 29) Siden Jesus ikke hadde fått noen myndighet av Gud til å ta imot kongemakt fra mennesker, vurderte han ikke engang muligheten for å ta imot slik makt. Men dette betyr ikke at han var uvillig til å hjelpe sine medmennesker. Tvert imot, han gjorde alt han kunne for å hjelpe mennesker til å oppnå den største lykke både den gangen og i framtiden. Han gav til og med sitt liv for menneskene. (Matteus 5: 3—11; 7: 24—27; Johannes 3: 16) Men Jesus visste at ’det er en fastsatt tid for alt’, også for Gud til å hevde sitt overherredømme over menneskene. (Forkynneren 3: 1; Matteus 24: 14, 21, 22, 36—39) Husk at våre første foreldre i Edens hage underkastet seg viljen til en ond åndeskapning som snakket gjennom en synlig slange. Dermed kommer vi inn på en annen grunn til at Jesus ikke blandet seg opp i politikk.

Verdens ukjente hersker

Bibelen sier at Satan tilbød Jesus «alle verdens riker og deres herlighet» mot at han utførte én tilbedelseshandling overfor ham. (Matteus 4: 8—10) Jesus ble i bunn og grunn tilbudt verdensherredømmet — men på Djevelens betingelser. Jesus falt ikke for denne fristelsen. Men var det egentlig en fristelse? Kunne Satan egentlig komme med et slikt storslått tilbud? Ja, for Jesus selv kalte Djevelen «verdens hersker», og apostelen Paulus beskrev ham som «denne tingenes ordnings gud». — Johannes 14: 30; 2. Korinter 4: 4; Efeserne 6: 12.

Jesus visste naturligvis at Djevelen ikke har menneskenes beste i tankene. Han beskrev Satan som «en manndraper» og som «løgnens far». (Johannes 8: 44) En verden som er underlagt en slik ond ånd, kan selvsagt aldri bli virkelig lykkelig. (1. Johannes 5: 19) Men Djevelen kommer ikke til å ha slik myndighet i det uendelige. Jesus, som nå er en mektig åndeskapning, skal om kort tid rydde Satan av veien og fjerne hans innflytelse fullstendig. — Hebreerne 2: 14; Åpenbaringen 20: 1—3.

Satan selv vet at hans tid som verdenshersker er i ferd med å løpe ut. Han er derfor vred og forsøker desperat å forderve menneskene til det uforbederlige, akkurat som han gjorde før vannflommen på Noahs tid. (1. Mosebok 6: 1—5; Judas 6) «Ve jorden og havet,» sier Åpenbaringen 12: 12, «for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.» Verdensbegivenhetene og Bibelens profetier viser at vi lever i avslutningen på denne ’korte tidsperioden’. (2. Timoteus 3: 1—5) Det vil snart bli en forandring til det bedre.

En regjering som skal bringe lykke

En tredje grunn til at Jesus ikke deltok i politikk, var at han visste at Gud en gang i framtiden skulle opprette en himmelsk regjering som skulle herske over jorden. Bibelen omtaler denne regjeringen som Guds rike, og det var hovedtemaet i Jesu lære. (Lukas 4: 43; Åpenbaringen 11: 15) Jesus lærte sine disipler å be om at Guds rike måtte komme, for det er bare under Guds rikes styre at ’Guds vilje kommer til å skje på jorden som i himmelen’. (Matteus 6: 9, 10) Du tenker kanskje: Hva skal skje med menneskenes regjeringer hvis dette riket skal herske over hele jorden?

Svaret finner vi i Daniel 2: 44, hvor det tales om dem som regjerer ved slutten av den nåværende verdensordning: «I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse [menneskelagde] rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» Hvorfor må Guds rike «knuse» jordiske herredømmer? Fordi de fortsatt i trass mot Gud insisterer på å ha den selvbestemmelsesrett som Satan agiterte for i Edens hage. De som strever for å bevare en slik ånd, motarbeider ikke bare det som er til menneskenes beste, men de setter seg også opp imot Skaperen. (Salme 2: 6—12; Åpenbaringen 16: 14, 16) Vi gjør derfor vel i å spørre oss selv: Er vi for eller imot Guds styre?

Hvilket herredømme velger du?

Jesus gav mennesker anledning til å treffe et informert valg angående herredømme ved å gi disiplene sine i oppdrag å forkynne det «gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene» før enden på den nåværende verdensordning kommer. (Matteus 24: 14) Hvem er det som i dag er kjent verden over for å forkynne om Guds rike? Det er Jehovas vitner. Ja, på forsiden av dette bladet har det lenge stått «Forkynner av Jehovas rike». I dag er det omkring seks millioner Jehovas vitner i over 230 land og øysamfunn som hjelper folk til å få nøyaktig kunnskap om dette riket. *

Velsignelser for Rikets undersåtter

Jesus gjorde alltid tingene på Guds måte. Han valgte derfor ikke en uavhengig kurs ved å forsøke å lappe på eller forbedre verden ved hjelp av politiske midler, men han arbeidet hardt for å fremme Guds rikes interesser, ettersom Guds rike har den eneste løsningen på verdens problemer. Fordi han var lojal, ble han belønnet med å få sitte på en herlig trone i himmelen som Konge i Guds rike. For en strålende belønning han fikk for å ha underordnet seg Gud! — Daniel 7: 13, 14.

Millioner av mennesker som i dag etterligner Jesus ved å søke først Guds rike og rette seg etter Guds vilje, får også del i et enestående privilegium — å kunne bli jordiske undersåtter under Guds rike. (Matteus 6: 33) Under dets kjærlige styre kommer de til å bli løftet opp til fullkommenhet, med utsikter til å leve evig. (Åpenbaringen 21: 3, 4) Første Johannes 2: 17 sier: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» For en glede det blir å leve evig på jorden når Satan og hans tilhengere er blitt feid bort og jorden er blitt forvandlet til et paradis uten splittende nasjonalisme, korrupte kommersielle systemer og falsk religion! — Salme 37: 29; 72: 16.

Ja, Guds rike er nøkkelen til en virkelig lykkelig verden, og kunngjøringen om dette riket blir med rette omtalt som et godt budskap. Hvorfor ikke ta imot dette budskapet neste gang du får besøk av Jehovas vitner, hvis du ikke allerede har gjort det?

[Fotnote]

^ avsn. 16 Når Jehovas vitner forsvarer Guds rike, blander de seg ikke opp i politikk, og de oppmuntrer heller ikke til opprør mot verdslige regjeringer, selv ikke i land hvor Jehovas vitner er forbudt eller blir forfulgt. (Titus 3: 1) De prøver i stedet å arbeide på en positiv, åndelig og upolitisk måte, slik som Jesus og hans disipler i det første århundre gjorde. De bestreber seg på å hjelpe rettferdig innstilte mennesker i sitt lokalsamfunn til å anta Bibelens sunne verdinormer, for eksempel familiekjærlighet, ærlighet, moralsk renhet og god arbeidsmoral. De forsøker først og fremst å lære dem hvordan de skal følge Bibelens prinsipper, og å se hen til Guds rike som menneskenes virkelige håp.

[Bilde på side 5]

Historien viser at menneskene ikke kan styre på en vellykket måte uavhengig av Gud

[Bilde på side 5]

Satan kunne tilby Jesus «alle verdens riker» fordi han hersker over den nåværende verdensordning

[Bilder på side 7]

Jesus lærte at det kommer til å bli en vidunderlig verden under Guds rikes styre