Vokt ditt hjerte
Vokt ditt hjerte
«Vokt ditt hjerte mer enn alt annet som skal voktes, for ut fra det går livets kilder.» — ORDSPRÅKENE 4: 23.
1, 2. Hvorfor trenger vi å vokte vårt hjerte?
EN GAMMEL mann på en av de karibiske øyer kom ut fra sitt tilfluktssted etter en orkan. Da han betraktet skadene der han stod, så han at et svært tre som i årtier hadde stått i nærheten av porten hans, hadde falt over ende. «Hvordan kunne det skje?» lurte han på, for de små trærne like i nærheten stod der fortsatt. Et blikk på stubben til det falne treet gav svaret. Det tilsynelatende urokkelige treet hadde råtnet innenfra; uværet hadde ganske enkelt avdekket den usynlige skaden.
2 For en tragedie det er når en sann tilbeder som ser ut til å være fast grunnfestet på den kristne livets vei, gir etter under en trosprøve. Bibelen sier at «menneskehjertets tilbøyelighet er ond helt fra ungdommen av». (1. Mosebok 8: 21) Det betyr at selv det beste hjerte kan bli forledet til å gjøre det som er ondt, hvis man ikke stadig er på vakt. Ettersom ikke noe ufullkomment menneskehjerte er immunt mot å bli fordervet, trenger vi å ta dette rådet alvorlig: «Vokt ditt hjerte mer enn alt annet som skal voktes.» (Ordspråkene 4: 23) Hvordan kan vi så vokte vårt symbolske hjerte?
Regelmessige undersøkelser — en nødvendighet
3, 4. a) Hvilke spørsmål kan stilles med hensyn til det bokstavelige hjerte? b) Hva vil hjelpe oss til å granske vårt symbolske hjerte?
3 Hvis du går til en lege for å få foretatt en legeundersøkelse, vil han sannsynligvis undersøke hjertet ditt. Viser den generelle helsetilstand, blant annet hvordan det står til med hjertet ditt, at du får de næringsstoffer du trenger? Hvordan er det med blodtrykket? Er hjerteslagene jevne og kraftige? Får du nok mosjon? Blir hjertet ditt utsatt for unødig stress?
4 Hvis det bokstavelige hjerte trenger å bli undersøkt regelmessig, hva da med det symbolske hjerte? Jehova undersøker, eller gransker, det. (1. Krønikebok 29: 17) Det bør vi også gjøre. Hvordan? Ved å stille oss slike spørsmål som: Får hjertet mitt tilstrekkelig med åndelig føde ved regelmessig personlig studium og møtedeltagelse? (Salme 1: 1, 2; Hebreerne 10: 24, 25) Ligger Jehovas budskap meg på hjertet? Er det som «en brennende ild, innestengt i mine ben», som får meg til å delta i forkynnelsen av Riket og arbeidet med å gjøre disipler? (Jeremia 20: 9; Matteus 28: 19, 20; Romerne 1: 15, 16) Er jeg motivert til å anstrenge meg kraftig, slik at jeg deltar i en eller annen form for heltidstjeneste når det er mulig? (Lukas 13: 24) Hvordan er det miljøet jeg utsetter mitt symbolske hjerte for? Søker jeg omgang med andre som har et hjerte som er forent i den sanne tilbedelse? (Ordspråkene 13: 20; 1. Korinter 15: 33) Måtte vi være snare til å merke oss hvor vi måtte komme til kort, og straks ta skritt for å rette på situasjonen.
5. Hvordan kan trosprøver være til gagn for oss?
5 Vi blir ofte utsatt for trosprøver. Slike prøver kan gi oss anledning til å merke oss hvordan vår hjertetilstand er. Da israelittene skulle til å gå inn i det lovte land, sa Moses: «Jehova din Gud lot deg vandre disse førti årene i ødemarken, for å ydmyke deg, for å sette deg på prøve for å få vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.» (5. Mosebok 8: 2) Blir vi ikke ofte forbauset over hvilke følelser, ønsker eller reaksjoner vi får når vi blir stilt overfor uventede situasjoner eller fristelser? De prøvelser som Jehova lar oss bli utsatt for, kan virkelig gjøre oss klar over våre svakheter og gi oss anledning til å forbedre oss. (Jakob 1: 2—4) Måtte vi aldri unnlate å tenke over hvordan vi reagerer på prøvelser, og nevne det i våre bønner!
Hva vitner det vi sier, om?
6. Hva kan det vi liker å snakke om, åpenbare om vårt hjerte?
6 Hvordan kan vi avgjøre hva som bor i vårt hjerte? Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram det som er godt, fra sitt hjertes gode forråd, men et ondt menneske bringer fram det som er ondt, fra sitt onde forråd; for av hjertets overflod taler hans munn.» (Lukas 6: 45) Det vi vanligvis snakker om, er en god indikasjon på hva som bor i vårt hjerte. Snakker vi ofte om materielle ting og verdslige prestasjoner? Eller dreier våre samtaler seg ofte om åndelige ting og teokratiske mål? Er vi snare til på en kjærlig måte å dekke over andres feil i stedet for å gjøre dem kjent? (Ordspråkene 10: 11, 12) Har vi en tendens til å snakke mye om mennesker og hva de holder på med, men lite om prinsipper og dypere tanker? Kan det vitne om at vi er for sterkt opptatt av andres personlige anliggender? — 1. Peter 4: 15.
7. Hva kan beretningen om Josefs ti brødre lære oss om det å vokte vårt hjerte?
7 La oss tenke over hva som hendte i en stor familie. Jakobs ti eldste sønner «kunne ikke tale fredelig» til sin yngre bror Josef. Hvorfor? De var misunnelige fordi han var farens yndlingssønn. Da Josef senere ble velsignet med drømmer fra Jehova Gud, noe som viste at han hadde Guds gunst, ’fant de ytterligere grunn til å hate ham’. (1. Mosebok 37: 4, 5, 11) Uten medlidenhet solgte de sin bror som slave. I et forsøk på å skjule den gale handlingen, fikk de faren til å tro at Josef var blitt drept av et villdyr. Ti av Josefs brødre unnlot å vokte sitt hjerte ved den anledningen. Hvis vi er snare til å være kritiske overfor andre, kan det da være at det finnes en snev av misunnelse eller sjalusi i vårt hjerte? Vi må være på vakt, slik at vi merker oss hva som kommer ut av vår munn, og være snare til å fjerne urette tilbøyeligheter.
8. Hvordan kan vi granske vårt hjerte hvis vi har falt for fristelsen til å lyve?
8 «Det er umulig for Gud å lyve», men ufullkomne mennesker har en tilbøyelighet til å lyve. (Hebreerne 6: 18) «Hvert menneske er en løgner,» klaget salmisten. (Salme 116: 11) Selv apostelen Peter fornektet Jesus tre ganger ved å lyve. (Matteus 26: 69—75) Det er helt klart at vi må unngå løgn, for Jehova hater «en falsk tunge». (Ordspråkene 6: 16—19) Hvis vi noen gang skulle falle for fristelsen til å lyve, vil det være forstandig å analysere årsaken til det. Var det menneskefrykt som var årsaken? Var det frykten for straff? Eller var det et forsøk på å redde ansikt eller ren og skjær selviskhet som var årsaken til problemet? Hva årsaken enn kan ha vært, vil det virkelig være på sin plass å tenke igjennom saken, ydmykt innrømme vår feil og be Jehova om tilgivelse og søke hans hjelp, slik at vi kan overvinne denne svakheten. «Menighetens eldste» vil kanskje være de som best kan gi slik hjelp. — Jakob 5: 14.
9. Hva kan våre bønner åpenbare om vårt hjerte?
9 Da den unge kong Salomo bad om visdom og kunnskap, svarte Jehova ham: «Fordi det er dette som har vist seg å ligge deg på hjertet, og du ikke har bedt om velstand, rikdom og ære . . . , så blir visdommen og kunnskapen gitt deg; også velstand og rikdom og ære skal jeg gi deg.» (2. Krønikebok 1: 11, 12) Ut fra det Salomo bad om, og det han ikke bad om, visste Jehova hva som lå ham på hjertet. Hva åpenbarer vår kommunikasjon med Gud om vårt hjerte? Vitner våre bønner om vår tørst etter kunnskap, visdom og skjelneevne? (Ordspråkene 2: 1—6; Matteus 5: 3) Er det Rikets interesser som ligger oss på hjertet? (Matteus 6: 9, 10) Hvis våre bønner er blitt mekaniske og overfladiske, kan det tyde på at vi trenger å ta oss tid til å meditere over Jehovas gjerninger. (Salme 103: 2) Alle kristne bør være våkne for å finne ut hva deres bønner åpenbarer.
Hva vitner våre handlinger om?
10, 11. a) Hvor skriver ekteskapsbrudd og utukt seg fra? b) Hva vil hjelpe oss til ikke å ’begå ekteskapsbrudd i vårt hjerte’?
10 Det er blitt sagt at handlinger taler tydeligere enn ord. Ja, våre handlinger forteller mye om hvordan vi egentlig er. I moralske spørsmål innebærer det å vokte hjertet for eksempel mer enn bare å unngå en utuktig handling eller ekteskapsbrudd. I sin bergpreken sa Jesus: «Enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Matteus 5: 28) Hvordan kan vi unngå å begå ekteskapsbrudd også i vårt hjerte?
11 Den trofaste patriarken Job er et godt eksempel for gifte kristne menn og kvinner. Job hadde etter alt å dømme vanlig kontakt med yngre kvinner og hjalp dem uten tvil på en vennlig måte når det var behov for det. Men det var helt utenkelig for denne ulastelige mannen å vise dem noen romantisk interesse. Hvorfor? Fordi han hadde bestemt seg for ikke å se med begjær på disse kvinnene. «Jeg har sluttet en pakt med mine øyne,» sa han, «så hvordan skulle jeg kunne gi akt på en jomfru?» (Job 31: 1) Måtte vi slutte en lignende pakt med våre øyne og vokte vårt hjerte.
12. Hvordan kan vi anvende Lukas 16: 10 på det å vokte vårt hjerte?
12 «Den som er tro i det minste, er også tro i mye,» sa Guds Sønn, «og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.» (Lukas 16: 10) Ja, vi må granske vår oppførsel når det gjelder tilsynelatende små ting i det daglige liv, også ting som foregår innenfor hjemmets fire vegger. (Salme 101: 2) Er vi når vi sitter i vårt hjem og ser på TV eller bruker Internett, nøye med å følge denne bibelske formaningen: «Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet må ikke engang nevnes blant dere, slik som det sømmer seg for hellige, heller ikke skammelig oppførsel eller tåpelig snakk eller grove vittigheter, ting som ikke er passende»? (Efeserne 5: 3, 4) Og hva med den vold som kan forekomme i TV-programmer og videospill? «Jehova selv gransker den rettferdige så vel som den onde,» sa salmisten, «og den som elsker vold, ham hater Hans sjel.» — Salme 11: 5.
13. Hva må vi være klar over når vi tenker over hva som kommer fra vårt hjerte?
13 «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat,» advarte Jeremia. (Jeremia 17: 9) Det at hjertet er forrædersk, kan vise seg når vi unnskylder våre feil, bagatelliserer det at vi kommer til kort, bortforklarer alvorlige svakheter ved vår personlighet eller overdriver betydningen av det vi utretter. Et desperat hjerte kan også gjøre en person til et tvehjertet menneske — til en som med glatte lepper sier én ting, men gjør noe annet. (Salme 12: 2; Ordspråkene 23: 7) Hvor viktig er det ikke at vi er ærlige når vi gransker det som kommer fra vårt hjerte!
Er vårt øye klart?
14, 15. a) Hva er et «klart» øye? b) Hvordan kan det å holde øyet klart hjelpe oss til å vokte vårt hjerte?
14 «Øyet er legemets lampe,» sa Jesus. Og han tilføyde: «Hvis derfor ditt øye er klart, vil hele ditt legeme være lyst.» (Matteus 6: 22) Det øye som er klart, er fokusert på en enkelt ting, på et bestemt mål, eller en bestemt hensikt, og lar seg ikke distrahere, slik at det får oppmerksomheten ledet bort fra det. Vårt øye bør være fokusert på det å «søke først riket og [Guds] rettferdighet». (Matteus 6: 33) Hva kan skje med vårt symbolske hjerte hvis vi ikke sørger for at vårt øye hele tiden er klart?
15 La oss ta for oss det å tjene til livets opphold. Å dekke familiens behov er et krav til de kristne. (1. Timoteus 5: 8) Men hva om vi blir fristet av et ønske om å ha det siste, det beste og det mest populære når det gjelder mat, klær og hus og andre ting? Kan ikke det i virkeligheten føre til at vårt hjerte og vårt sinn blir trellbundet, og gjøre oss halvhjertet i vår tilbedelse? (Salme 119: 113; Romerne 16: 18) Hvorfor skulle vi bli så opptatt av å dekke våre og vår families fysiske behov at hele vårt liv dreier seg om familie, jobb og materielle ting? La oss huske det inspirerte rådet: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på hele jordens overflate.» — Lukas 21: 34, 35.
16. Hvilket råd gav Jesus angående øyet, og hvorfor?
16 Øyet spiller en viktig rolle når det gjelder å formidle inntrykk til sinnet og hjertet. Det som det fokuserer på, kan øve sterk innflytelse på våre tanker, følelser og handlinger. Jesus viste ved å benytte seg av billedlig tale hvordan det vi ser, kan utgjøre en fristelse. Han sa: «Hvis nå ditt høyre øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg. For det er bedre for deg at du mister en av dine legemsdeler, enn at hele ditt legeme blir kastet i Gehenna.» (Matteus 5: 29) Øyet må hindres i å se på urette ting. Det må for eksempel ikke få lov til å dvele ved noe som kan vekke urette ønsker og begjær.
17. Hvordan hjelper Kolosserne 3: 5 oss til å vokte vårt hjerte?
17 Vi mottar naturligvis ikke bare inntrykk gjennom synet. Andre sanser, for eksempel følesansen og hørselen, spiller også en rolle, og vi må også treffe forholdsregler med hensyn til de lemmer som er berørt. Apostelen Paulus formante: «Så død da deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse.» — Kolosserne 3: 5.
18. Hvilke tiltak bør vi treffe for å unngå urette tanker?
18 Et urett ønske kan oppstå i sinnets dyp. Det å dvele ved et slikt urett ønske, forsterker det vanligvis og påvirker hjertet. «Når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd.» (Jakob 1: 14, 15) Mange innrømmer at det ofte er det som har skjedd hvis de for eksempel har gjort seg skyldige i masturbasjon. Hvor viktig er det derfor ikke å fylle sinnet med åndelige tanker! (Filipperne 4: 8) Og hvis en urett tanke skulle dukke opp i sinnet, bør vi bestrebe oss på å avvise den.
’Tjen Jehova med et helt hjerte’
19, 20. Hvordan kan vi klare å tjene Jehova med et helt hjerte?
19 På sine gamle dager sa kong David til sin sønn: «Min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med et helt hjerte og med en gledefylt sjel; for Jehova ransaker alle hjerter, og enhver tilbøyelighet i tankene legger han merke til.» (1. Krønikebok 28: 9) Salomo bad selv om «et lydig hjerte». (1. Kongebok 3: 9) Han erfarte imidlertid hvor vanskelig det kan være å bevare et slikt hjerte gjennom hele livet.
20 For å klare dette må vi ikke bare erverve oss et hjerte som behager Jehova, men vi må også vokte vårt hjerte. Vi må bevare Guds Ords påminnelser i vårt hjerte — ’dypt i vårt hjerte’. (Ordspråkene 4: 20—22) Vi bør også gjøre det til en vane å granske vårt hjerte og oppriktig tenke over hva det vi sier og gjør, forteller om oss. Men hvilken verdi har dette hvis vi ikke søker Jehovas hjelp, slik at vi kan rette på svakheter som vi måtte oppdage? Og hvor viktig er det ikke at vi er årvåkne for hva vi tar inn gjennom sansene! Når vi er det, kan vi være forvisset om at «Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte [våre] hjerter og [våre] forstandsevner ved Kristus Jesus». (Filipperne 4: 6, 7) Ja, la oss være fast bestemt på å vokte vårt hjerte mer enn noe annet som skal voktes, og å tjene Jehova med et helt hjerte.
Husker du?
• Hvorfor er det viktig å vokte hjertet?
• Hvordan kan det å analysere hva vi snakker om, hjelpe oss til å vokte vårt hjerte?
• Hvorfor bør vi holde vårt øye «klart»?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 23]
Hva er det vi vanligvis snakker om når vi er ute i tjenesten på feltet, på møtene og hjemme?
[Bilder på side 25]
Et øye som er klart, er ikke distrahert