«Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik»

ØNSKER du å bli velsignet? Norsk Riksmålsordbok sier at velsignelse blant annet er ’noe som virker til lykke og gagn’. Siden Jehova er Giveren av «enhver god gave og enhver fullkommen gave», kommer hver eneste virkelige og varige velsignelse fra vår kjærlige Skaper. (Jakob 1: 17) Han utøser velsignelser over hele menneskeheten, også over dem som ikke kjenner ham. Jesus sa om sin Far: «Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (Matteus 5: 45) Men Jehova viser spesiell omtanke for dem som elsker ham. — 5. Mosebok 28: 1—14; Job 1: 1; 42: 12.

Salmisten skrev: «Jehova skal ikke holde noe godt tilbake fra dem som vandrer uklanderlig.» (Salme 84: 11) Ja, de som tjener Jehova, har et rikt og meningsfylt liv. De er klar over sannheten i ordspråket: «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» Bibelen sier også: «De som blir velsignet av [Jehova], de skal ta jorden i eie.» (Ordspråkene 10: 22; Salme 37: 22, 29) For en velsignelse det vil bli!

Hvordan kan vi bli velsignet av Jehova? Vi må blant annet framelske egenskaper som han har behag i. (5. Mosebok 30: 16, 19, 20; Mika 6: 8) Det framgår av følgende tre eksempler fra fortiden.

Jehova velsigner sine tjenere

Noah var en framstående tjener for Gud. I 1. Mosebok 6: 8 står det: «Noah fant velvilje for Jehovas øyne.» Hvorfor? Fordi han var lydig. Beretningen sier: «Noah vandret med den sanne Gud.» Han fulgte Jehovas rettferdige prinsipper, og han var lydig mot Jehovas befalinger. I en tid da verden var full av vold og ondskap, følte Noah seg tilskyndt til «å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han». (1. Mosebok 6: 9, 22) Det førte til at Jehova sa til Noah at han skulle bygge «en ark til redning for sin husstand». (Hebreerne 11: 7) På denne måten overlevde Noah og hans familie — og gjennom dem hele menneskeslekten — ødeleggelsen av den daværende generasjon. Og Noah døde med et håp om å bli oppreist fra de døde og få muligheten til å leve evig på en paradisisk jord. Han ble virkelig rikt velsignet!

Abraham hadde også egenskaper som gledet Jehova. Fremst blant disse var hans tro. (Hebreerne 11: 8—10) Abraham reiste fra et komfortabelt liv i Ur, og senere i Karan, fordi han trodde på Jehovas løfte om at hans ætt skulle bli tallrik og bli til velsignelse for alle nasjoner. (1. Mosebok 12: 2, 3) Han gjennomgikk prøvelser i mange år, men fikk belønning for sin tro da hans sønn Isak ble født. Gjennom ham ble Abraham stamfar til Guds utvalgte folk, Israel, og med tiden også til Messias. (Romerne 4: 19—21) Han er også «far til alle dem som har tro», og han ble kalt «Jehovas venn». (Romerne 4:  11; Jakob 2: 23; Galaterne 3: 7, 29) For et meningsfylt liv han levde, og så rikt velsignet han ble!

Tenk også på den trofaste mannen Moses. En av hans fremste egenskaper var hans verdsettelse av åndelige ting. Moses vendte ryggen til alle Egypts rikdommer og «fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige». (Hebreerne 11: 27) Etter å ha vært i Midjan i 40 år vendte han tilbake til Egypt som en gammel mann og trådte fram for farao, den mektigste personen på den tiden, for å kreve at hans brødre måtte settes fri. (2. Mosebok 7: 1—7) Han var vitne til de ti plagene, delingen av Rødehavet og ødeleggelsen av faraos hær. Jehova brukte ham for å gi Loven til Israel og som mellommann for sin pakt med den nye nasjonen. I 40 år ledet Moses israelittene i ødemarken. Hans liv hadde virkelig mening, og han ble rikt velsignet med givende tjenesteoppdrag.

Velsignelser i vår tid

Disse beretningene viser at de som tjener Gud, virkelig lever et meningsfylt liv. Når Jehovas folk framelsker slike egenskaper som lydighet, tro og verdsettelse av åndelige ting, blir de rikelig velsignet.

På hvilke måter blir vi velsignet? Jo, mens millioner innenfor kristenheten lider åndelig hunger, kan vi «stråle over Jehovas godhet». (Jeremia 31: 12) Gjennom Jesus Kristus og «den tro og kloke slave» har Jehova sørget for rikelige mengder av åndelig føde som hjelper oss til å fortsette på «den vei som fører til livet». (Matteus 7: 13, 14; 24: 45; Johannes 17: 3) Vårt kristne brorskap er en annen rik velsignelse. På møtene og ved andre anledninger kan vi være sammen med medtroende som viser kjærlighet, og som oppriktig bestreber seg på å ta på «den nye personlighet», og dette samværet er en kilde til stor glede. (Kolosserne 3: 8—10; Salme 133: 1) Men den største velsignelsen vi har,  er det dyrebare privilegium at vi kan ha et personlig forhold til Jehova Gud, og at vi kan gå i hans Sønns, Jesu Kristi, fotspor. — Romerne 5: 1, 8; Filipperne 3: 8.

Når vi reflekterer over slike velsignelser, forstår vi hvor dyrebar vår tjeneste for Gud virkelig er. Vi tenker kanskje på Jesu lignelse om den reisende kjøpmannen som lette etter fine perler. Jesus sa om denne mannen: «Da han fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte straks alt han hadde, og kjøpte den.» (Matteus 13: 46) Det er akkurat slik vi ser på vårt forhold til Gud, på det at vi kan tjene ham, på vårt kristne brorskap, på vårt kristne håp og på alle de andre velsignelsene som har med vår tro å gjøre. Det er ikke noe som er mer verdifullt i livet vårt enn dette.

Gi tilbake til Jehova

Det at vi i vårt hjerte anerkjenner Jehova som Giveren av enhver god gave, driver oss til å vise takknemlighet for de velsignelsene vi får. Hvordan kan vi gjøre det? Én ting vi kan gjøre, er å hjelpe andre til å få nyte godt av de samme velsignelsene. (Matteus 28: 19) I over 230 land og øysamfunn er Jehovas vitner opptatt med å besøke sine medmennesker for å gjøre nettopp dette. I den forbindelse bruker de av sine begrensede ressurser — tid, krefter og materielle eiendeler — for å hjelpe andre til å «komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». — 1. Timoteus 2: 4.

Tenk på noen pionerer som bor i Glendale i California i USA. Hver lørdag morgen reiser de omkring ti mil fram og tilbake for å besøke et føderalt fengsel. Selv om de bare kan bruke noen få timer hver gang de besøker fangene, blir de ikke motløse. En av dem sier: «Det er så givende å tjene i dette uvanlige distriktet. Vi gjør det med stor glede. Det er så mange interesserte at det er vanskelig å følge opp alle. For øyeblikket studerer vi med fem personer, og fire andre har bedt om å få et bibelstudium.»

Nidkjære kristne Ordets tjenere er glade for at de helt gratis kan stille seg til disposisjon for å utføre dette livreddende arbeidet. De etterligner den holdningen Jesus hadde, som sa: «Dere har fått det for intet; gi det for intet.» (Matteus 10: 8) Millioner over hele verden er opptatt i en lignende uselvisk tjeneste, og som et resultat av det er det skarer av oppriktige som reagerer positivt og blir disipler. I løpet av de siste fem årene har nesten 1,7 millioner innviet sitt liv til Jehova. For å ta hånd om den stadige økningen er det nødvendig å produsere både bibler og bibelske publikasjoner, og verden over må det også bygges nye Rikets saler og andre møtelokaler. Hvor kommer pengene som trengs for å dekke disse behovene, fra? Det dreier seg om frivillige bidrag.

På grunn av de vanskelige økonomiske forholdene i noen deler av verden er det mange som strever for å skaffe til veie de viktigste livsfornødenheter til familien sin. Ifølge bladet New Scientist er det én milliard mennesker som bruker minst 70 prosent av husstandens inntekt på mat. Det er mange av våre kristne brødre og søstre som er i den situasjonen. Hvis de ikke hadde fått hjelp fra sine trosfeller, ville de ikke hatt råd til slike ting som kristne publikasjoner eller presentable Rikets saler.

Det betyr selvfølgelig ikke at de bare overlater det til andre å bære sine byrder. Men de trenger hjelp. Da Moses oppmuntret israelittene til å gi materielle bidrag som en måte å takke Jehova for sine velsignelser på, sa han: «Gaven fra enhvers hånd skal stå i forhold til den velsignelse som Jehova din Gud har gitt deg.» (5. Mosebok 16: 17) Så da Jesus så en enke som gav «to småmynter av svært liten verdi» i templet, roste han henne overfor disiplene sine. Hun gjorde hva hun kunne. (Lukas 21: 2, 3) I tråd med dette gjør de kristne som er i trange kår, hva de kan. Og hvis det er behov for noe mer, kan det  dekkes av bidrag fra trosfeller som har mer å rutte med. — 2. Korinter 8: 13—15.

Når vi gir tilbake til Gud på slike måter, er det viktig at vi gjør det med det rette motiv. (2. Korinter 8: 12) Paulus sa: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9: 7) Ved å gi av et villig hjerte støtter vi den teokratiske veksten som nå foregår, og vi øker vår egen glede. — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Ved å delta i forkynnelsesarbeidet og gi frivillige bidrag kan vi gi noe tilbake til Jehova til gjengjeld for de velsignelsene han har gitt oss. Så oppmuntrende det er å vite at Jehova ønsker å gi sin velsignelse til mange flere oppriktige som for øyeblikket ikke kjenner ham. (2. Peter 3: 9) La oss derfor fortsette å bruke våre ressurser i tjenesten for Gud for å finne oppriktige mennesker og hjelpe dem til å framelske slike egenskaper som lydighet, tro og verdsettelse. På den måten kan vi ha den glede å hjelpe dem til å ’smake og se at Jehova er god’. — Salme 34: 8.

[Ramme på side 28]

Hvordan noen velger å gi

BIDRAG TIL DET VERDENSOMFATTENDE ARBEIDET

Mange setter til side eller budsjetterer med et beløp som de legger i de bidragsbøssene som er merket «Bidrag til det verdensomfattende arbeidet — Matteus 24: 14». Hver måned sender menighetene disse bidragene til avdelingskontoret.

Pengegaver: Slike kan sendes direkte til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Fast eiendom eller verdisaker kan også gis som gave til Selskapet. Et kort brev som gjør det klart at det dreier seg om en gave, bør sendes til avdelingskontoret.

Forsikringer: Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap kan oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i så fall bli informert om dette.

Aksjer og obligasjoner: Aksjer og obligasjoner kan gis til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap som gave.

Testamenter: Eiendommer og penger kan testamenteres til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Testamentet bør oppbevares trygt, og en kopi bør sendes til Selskapet. Selskapet tilbyr seg også å oppbevare testamentet.

Ytterligere opplysninger eller veiledning kan fås ved henvendelse til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.