Spørsmål fra leserne

Hvordan overtalte slangen i Edens hage Eva til å bryte Guds lov angående treet til kunnskap om godt og ondt?

Første Mosebok 3: 1 sier: «Nå viste slangen seg å være det forsiktigste av alle markens ville dyr som Jehova Gud hadde dannet. Og den begynte å si til kvinnen: ’Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?’» Det har vært forskjellige meninger om hvordan slangen kan ha kommunisert med Eva. Noen mener at den gjorde det ved hjelp av kroppsspråk eller gester. Den engelske teologen Joseph Benson har for eksempel kommet med denne kommentaren: «Det later til å være mest sannsynlig at det skjedde ved hjelp av tegn av et eller annet slag. Noen har faktisk gått ut fra at det den gang var en kjent sak at slanger hadde fornuft og taleevne, . . . men dette finnes det ikke noe bevis for.»

Men hvordan kunne slangen bare ved hjelp av kroppsspråk fortelle Eva at hun ved å ta av den forbudte frukt ville bli som Gud og bli i stand til å avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt? Dette var jo en samtale, som Eva tok del i, idet hun svarte på det spørsmålet som slangen reiste. (1. Mosebok 3: 2—5) Hvis man forutsetter at slangen kommuniserte bare ved hjelp av tegn eller kroppsbevegelser, må man også trekke den slutningen at Eva svarte ved hjelp av gester, men Bibelen sier at hun talte.

Apostelen Paulus henviste til dette opptrinnet da han kom med denne advarselen til noen medkristne: «Jeg er redd for at liksom slangen forledet Eva ved sin list, skal deres sinn på en eller annen måte bli fordervet.» Den faren Paulus talte om, kom fra «falske apostler, svikefulle arbeidere». Den trusselen som disse «overmåte fine apostler» utgjorde, var ikke bare forbundet med kroppsspråk og gester. Den hadde også tilknytning til deres tale — deres listige ord som ble sagt for å føre andre på avveier. — 2. Korinter 11: 3—5, 13.

Selv om det var ved hjelp av tale Eva ble ført på avveier i Edens hage, er det ikke noe som tyder på at den bokstavelige slangen hadde stemmebånd. Det trengte den heller ikke. Da Guds engel talte til Bileam gjennom en eselhoppe, betydde ikke dette at dyret hadde et slikt komplisert taleorgan som et menneske har. (4. Mosebok 22: 26—31) Da dette «umælende lastedyr . . . talte med et menneskes røst», kom kraften til denne handlingen tydeligvis fra åndeverdenen. — 2. Peter 2: 16.

Den åndeskapningen som stod bak den slangen som talte til Eva, blir i Bibelen identifisert som «den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan». (Åpenbaringen 12: 9) De hørbare ord som Eva oppfattet og reagerte på, hadde sitt opphav hos Satan, som ’stadig gjør seg om til en lysets engel’. — 2. Korinter 11: 14.

[Bilde på side 27]

«Dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt»