Rapport fra Rikets forkynnere

«Du har ringt feil nummer»

I JOHANNESBURG i Sør-Afrika byttet Leslie og Caroline på å forkynne pr. telefon for folk som bodde i eldreboliger som det var vanskelig for utenforstående å komme inn i. Det var få  hjemme og lite interesse for det kristne budskap, så Caroline ble glad da en kvinne svarte.

«Er det fru B—?» spurte Caroline.

«Nei, det er fru G—,» sa en vennlig stemme. «Du har ringt feil nummer.»

Caroline merket seg varmen i stemmen hennes og sa: «Ja vel, men kanskje jeg kan få forklare hva jeg hadde lyst til å fortelle fru B—.» Så fortsatte hun ved å snakke om de velsignelsene som Guds rike skal bringe. Etter at de hadde avtalt at Caroline skulle komme og gi henne brosjyren Hva krever Gud av oss?, spurte fru G—: «Forresten, hvilken religion representerer du?»

«Jehovas vitner,» svarte Caroline.

«Å nei, ikke den religionen! Jeg tror ikke at jeg vil ha besøk av deg.»

«Men fru G—,» sa Caroline, «de siste 20 minuttene har jeg fortalt deg om et vidunderlig håp, om det Bibelen sier at Guds rike snart skal gjøre for menneskene. Du ble jo så glad for å høre om disse tingene — ja til og med opprømt — og ville vite mer. Hva vet du egentlig om Jehovas vitner? Hvis du var syk, ville du da ha gått til en mekaniker? Hvorfor ikke la meg fortelle deg hva vi Jehovas vitner tror?»

Det ble stille en liten stund, og så kom svaret: «Du har vel rett i det. Det er best at du kommer. Men du vil aldri klare å omvende meg!»

«Fru G—, jeg kunne aldri ha omvendt deg, selv om jeg hadde villet det,» svarte Caroline. «Det er bare Jehova som kan gjøre det.»

Det gikk bra da Caroline besøkte fru G— (Betty) for å levere brosjyren, og Betty ønsket å få et nytt besøk. Da Caroline kom dit igjen, sa Betty at hun hadde fortalt de andre damene som satt ved samme bord som henne i spisesalen, at hun hadde kontakt med Jehovas vitner. «Hvordan kan du finne på noe sånt?» hadde de spurt og løftet hendene oppgitt. «De folkene der tror jo ikke engang på Jesus!»

Caroline minnet med en gang Betty på noe av det de hadde snakket om i forbindelse med Guds rike forrige gang hun var der.

«Hvem skal være Kongen i Guds rike?» spurte Caroline.

«Det er jo Jesus,» svarte Betty.

«Ja, selvfølgelig,» sa Caroline. Så fortsatte hun med å forklare at Jehovas vitner tror at Jesus er Guds Sønn, men at han ikke er jevnbyrdig med Gud som en del av en treenighet. — Markus 13: 32; Lukas 22: 42; Johannes 14: 28.

Etter noen flere besøk viste det seg at selv om Betty hadde en positiv og glad innstilling, hadde hun dårlig helse. Hun hadde kreft og var redd for å dø. «Jeg skulle ønske at jeg hadde fått høre om disse tingene for mange år siden, og at jeg hadde en slik tro som du har,» innrømmet hun. Caroline trøstet henne ved å vise henne skriftsteder som beskriver døden som en dyp søvn som en kan vekkes opp fra i oppstandelsen. (Johannes 11: 11, 25) Dette betydde mye for Betty, og nå har hun et regelmessig bibelstudium. Det er bare hennes helse, som stadig blir verre, som har hindret henne i å komme på møter i Rikets sal.

Caroline sier: «Det er helt tydelig for meg at englene leder dette arbeidet. Tenk på det — Betty var et ’feil nummer’, og nå studerer hun Bibelen i en alder av 89 år!» — Åpenbaringen 14: 6.