En villig ånd bringer mennesker til Gilead

FORMÅLET med Vakttårnets bibelskole Gilead er å gi innviede menn og kvinner undervisning med tanke på misjonærtjenesten. Hvem får komme til Gilead? De som har en villig ånd. (Salme 110: 3) Det kom tydelig til uttrykk den 8. september 2001, da avslutningshøytideligheten for den 111. klassen ble holdt.

Noen av elevene i klassen hadde allerede vært villige til å forlate sin familie, sine venner og sitt hjemland for å tjene der hvor behovet er større. Ved å gjøre det hadde de fått prøvd om de var i stand til å tilpasse seg et liv i litt andre omgivelser. Richer og Nathalie, for eksempel, hadde ordnet seg slik at de kunne flytte til Bolivia. Todd og Michelle flyttet til Den dominikanske republikk, og David og Monique flyttet til et land i Asia. Dette hadde de alle sammen gjort for å forkynne det gode budskap om Guds rike. Andre elever hadde tjent i Nicaragua, i Ecuador og i Albania.

Da Christy gikk på videregående, ble hun oppfordret til å lære seg spansk, noe som forberedte henne på de to årene hun tilbrakte i Ecuador før hun giftet seg. Andre hadde gått i fremmedspråklige menigheter i sitt hjemland. Saul og Priscilla hadde møtt en annen utfordring — de måtte legge en villig ånd for dagen og arbeide hardt for å forbedre engelsken sin før de kunne komme til skolen.

De 20 ukene undervisningen varte, gikk fort. Avslutningsdagen kom, og elevene var sammen med venner og familie og lyttet til kloke råd og oppmuntrende avskjedsord.

Theodore Jaracz, som gjennomgikk Gileads sjuende klasse, var ordstyrer for programmet. Han er nå medlem av Jehovas vitners styrende råd. De innledende ordene han kom med, understreket at vi som organisasjon betraktet aldri har tapt av syne målet med den undervisningen som elevene ved Gilead får, nemlig at de skal kunne forkynne det gode budskap om Guds rike på hele den bebodde jord. (Markus 13: 10) Gilead utruster kvalifiserte elever til å utføre dette forkynnelsesarbeidet i mye større utstrekning enn før, og i deler av verden hvor det er spesielt stort behov for utdannede misjonærer. Bror Jaracz formante elevene til å gjøre god bruk av den opplæringen de hadde fått på Gilead, nå som de skulle samarbeide med misjonærer som allerede tjener i de 19 landene de ville bli sendt til.

Betimelig veiledning til elevene

Det ble deretter holdt en rekke taler. William van de Wall, som er medlem av utvalget ved avdelingskontoret i USA, talte over temaet «Misjonæriver — noe som kjennetegner de sanne kristne». Han henledet oppmerksomheten på befalingen i Matteus 28: 19, 20 om å ’gjøre disipler’ og sa til elevene: «Etterlign Jesus, som utførte sitt oppdrag som misjonær med iver og begeistring.» For å hjelpe  de framtidige misjonærene til å bevare iveren i misjonærtjenesten, sa han til dem: «Følg en praktisk timeplan; ha gode studievaner, slik at dere holder dere à jour med teokratiske spørsmål; og ha alltid klart for dere hvorfor dere er misjonærer.»

Den neste taleren på programmet var Guy Pierce, som er medlem av det styrende råd. Han utdypet temaet «Fortsett å bruke ’deres fornuft’». (Romerne 12: 1) Han gav klassen praktiske råd og oppfordret dem til å bruke sin gudgitte evne til å tenke og resonnere. «Fortsett å meditere over hva Jehova sier til dere gjennom sitt Ord. Det vil verne dere,» sa han. (Ordspråkene 2: 11) Bror Pierce formante også klassen til ikke å ha dogmatiske synspunkter, for det ville hindre dem i å bruke sin «fornuft». Disse betimelige påminnelsene vil sikkert være til stor hjelp for elevene i deres tjeneste som misjonærer.

Ordstyreren introduserte så en av lærerne ved Gilead, Lawrence Bowen, som talte over temaet «Beslutt at dere ikke vil vite om noe annet». Han pekte på at apostelen Paulus i forbindelse med sitt misjonsarbeid i Korint hadde ’besluttet at han ikke ville vite om noe annet . . . enn Jesus Kristus, og ham pælfestet’. (1. Korinter 2: 2) Paulus visste at den største  kraften i universet, den hellige ånd, støtter det budskapet som gjenspeiles gjennom hele Bibelen: Hevdingen og rettferdiggjøringen av Jehovas overherredømme ved hjelp av den lovte Ætt. (1. Mosebok 3: 15) De 48 elevene ble oppfordret til å etterligne Paulus og Timoteus, som oppnådde gode resultater som misjonærer ved å holde fast ved ’mønsteret av sunne ord’. — 2. Timoteus 1: 13.

Den siste av de innledende talene hadde temaet «Verdsett ditt privilegium, en gave fra Gud». Wallace Liverance, Gilead-skolens sekretær, hjalp elevene til å forstå at tjenesteprivilegier er tilkjennegivelser av Guds ufortjente godhet, ikke noe de har rett til eller har gjort seg fortjent til. Bror Liverance benyttet seg av apostelen Paulus’ eksempel og sa: «Det at Jehova valgte Paulus som sin apostel for nasjonene, var ikke på grunn av Paulus’ gjerninger, som om han hadde gjort seg fortjent til en slik oppgave, eller hadde krav på den. Det var heller ikke på grunn av Paulus’ ansiennitet eller erfaring. Fra et menneskelig synspunkt kan det ha virket som om Barnabas ville ha vært det logiske valg. Det var ikke basert på personlig dyktighet; Apollos var tydeligvis mer veltalende enn Paulus. Det var et uttrykk for Guds ufortjente godhet.» (Efeserne 3: 7, 8) Bror Liverance oppmuntret elevene til å bruke sin gave, eller sitt tjenesteprivilegium, til å hjelpe andre til å bli Guds venner og ta imot «den gave Gud gir, . . . evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre». — Romerne 6: 23.

Etter denne talen ledet Mark Noumair, en annen lærer ved Gilead, en livlig drøftelse med en rekke elever over temaet «Forberedelse bringer gode resultater». (Ordspråkene 21: 5) Deres opplevelser illustrerte at når en forkynner forbereder seg godt til tjenesten, særlig ved å berede sitt hjerte, vil han vise oppriktig interesse for folk. Han slipper aldri opp for ord. Nei, han sier og gjør ting som vil være til hjelp for andre åndelig sett. «Dette er nøkkelen til å lykkes som misjonær,» sa bror Noumair på bakgrunn av det han selv hadde erfart som misjonær i Afrika.

Misjonærtjeneste — en tilfredsstillende livsgjerning

Ralph Walls og Charles Woody intervjuet noen erfarne misjonærer, som også var på undervisningssentret i Patterson for å få spesiell opplæring. Intervjuene understreket at det er kjærlighet til mennesker som gjør at en finner glede i misjonærtjenesten. Det var betryggende for elevene og dem av deres familie og venner som var til stede, å lytte til disse erfarne misjonærene da de selv fortalte hvorfor de syntes at misjonærtjenesten var en tilfredsstillende livsgjerning.

John E. Barr, som er medlem av det styrende råd, holdt hovedforedraget den dagen. Det hadde temaet «Syng for Jehova en ny sang». (Jesaja 42: 10) Bror Barr påpekte at uttrykket «en ny sang» forekommer ni ganger i Bibelen. Han spurte: «Hva handler denne sangen om?» Så svarte han: «Sammenhengen viser at det blir sunget en ny sang som følge av den utvikling som finner sted i forbindelse med utøvelsen av Jehovas overherredømme.» Han oppfordret elevene til å fortsette å forene sine stemmer i lovprisningen av Guds triumferende rike, utøvd av den messianske Konge, Kristus Jesus. Bror Barr nevnte at den opplæringen de hadde fått ved Gilead, hadde hjulpet dem til bedre enn noen gang å forstå de forskjellige sidene ved denne ’nye sangen’. «Skolen har understreket hvor viktig det er at dere ’synger’ Jehovas pris i forening med deres brødre og søstre overalt hvor dere kommer; dere må alltid framelske enhet i forholdet til andre i deres tildelte distrikt.»

Etter at elevene hadde fått sine avgangsvitnesbyrd, leste en representant for klassen opp et brev som gav uttrykk for elevenes verdsettelse av den opplæring de hadde fått ved Gilead.

Kan du utvide din tjeneste for Gud og gjøre den mer produktiv? Gjør deg i så fall iherdige anstrengelser, slik disse elevene har gjort. Det er det som har hjulpet dem til å kvalifisere seg til misjonærtjenesten. Det er mulig å oppnå stor glede når en villig gir av seg selv i tjenesten for Gud. — Jesaja 6: 8.

[Bilde på side 25]

STATISTIKK OVER KLASSEN

Antall land elevene kom fra: 10

Antall land de ble sendt til: 19

Antall elever: 48

Gjennomsnittsalder: 33,2

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 16,8

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 12,6

[Bilde på side 26]

Den 111. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre.

(1) C. Yeomans; A. Toukkari; S. Nuñez; J. Phillips; M. Dawkin; P. Silvestri. (2) N. Morin; J. Biney; M. López; M. van Hout; A. Cantú; F. Szilvassy. (3) M. Williams; M. Itoh; S. van Coillie; D. Levering; F. Fuzel; S. Geissler. (4) J. Yeomans; M. Moss; M. Hodgins; S. Dudding; J. Briseño; M. Phillips. (5) J. López; T. Itoh; S. Sommerud; C. Kozza; G. Fuzel; D. Moss. (6) D. Williams; R. Dudding; M. Geissler; R. Morin; S. Biney; L. Cantú. (7) M. Dawkin; T. Hodgins; M. Levering; S. Silvestri; D. van Hout; A. Briseño. (8) M. van Coillie; A. Nuñez; B. Kozza; J. Sommerud; S. Toukkari; P. Szilvassy.