Husker du?

Har du satt pris på det du har lest i Vakttårnet i det siste? Se i så fall om du kan besvare disse spørsmålene:

• Hvilken seier vedrørende religion ble vunnet ved Tysklands forfatningsdomstol?

Denne domstolen opphevet en annen domstols dom som gikk ut på at Jehovas vitner ikke kunne bli juridisk anerkjent som en ideell organisasjon. Forfatningsdomstolen sa også at det å ’rette seg etter sine trosoppfatninger’ framfor etter det staten krever, kan anses for å være innenfor rammen av religionsfrihet. — 15.8., side 8.

• Hvor lenge måtte Job lide?

Jobs bok tyder ikke på at han led i mange år. Jobs lidelser kan ha vart i noen måneder, kanskje mindre enn et år. — 15.8., side 31.

• Hvordan kan vi vite at Djevelen ikke bare er en mytisk skikkelse?

Jesus Kristus erkjente at Djevelen virkelig finnes. Han ble fristet av en virkelig person, ikke av noe ondt inni seg. (Matteus 4: 1—11; Johannes 8: 44; 14: 30) — 1.9., sidene 5, 6.

• Ordspråkene 10: 15 sier: «En rik manns verdifulle ting er hans sterke by. De ringes ødeleggelse er deres fattigdom.» Hvordan viser dette seg å være sant?

Rikdom kan tjene som en beskyttelse mot noen av livets bekymringer, akkurat som en befestet by gir dem som bor der, en viss trygghet. På den annen side kan fattigdom være ødeleggende når det skjer uventede ting. — 15.9., side 24.

• I hvilken forstand «begynte en å påkalle Jehovas navn» på Enosjs tid? (1. Mosebok 4: 26)

Guds navn var blitt brukt fra begynnelsen av menneskenes historie, så det en begynte med da Enosj levde, var tydeligvis ikke det å påkalle Jehova i tro. Noen kan ha begynt å bruke Jehovas navn på en spottende måte, ved å bruke det på seg selv eller på personer som de benyttet som mellommenn når de foregav å tilbe Gud. — 15.9., side 29.

• Hva betyr ordet «tukt», slik det er brukt i Bibelen?

Ordet «tukt» innebærer ikke noen slags mishandling eller grusomhet. (Ordspråkene 4: 13) Det greske ordet for «tukt» sikter først og fremst til rettledning, undervisning og irettesettelse — men noen ganger kan det innebære bestemt, men kjærlig straff. En viktig måte foreldre kan etterligne Jehova på, er å passe på at det er god kommunikasjon mellom dem og barna. (Hebreerne 12: 7—10) — 1.10., sidene 8, 10.

• Hvordan viser de sanne kristne i dag at de er for Guds styre?

Når Jehovas vitner forsvarer Guds rike, blander de seg ikke opp i politikk, og de oppmuntrer heller ikke til opprør, ikke engang i land hvor Jehovas vitner er forbudt. (Titus 3: 1) I likhet med Jesus og hans første disipler arbeider de på en positiv måte ved å bestrebe seg på å hjelpe mennesker til å anta Bibelens sunne verdinormer, for eksempel ærlighet, moralsk renhet og god arbeidsmoral. — 15.10., side 6.

• Hvordan kan man si at det strømmer livgivende vann i Andesfjellene?

Jehovas vitner anstrenger seg for å bringe ut Bibelens sannheter til menneskene der, også på de to lokale språkene, quechua og aymara. Vitnene besøker også dem som bor på øyene i Titicacasjøen, deriblant de «flytende» øyene — plattformer som er laget av siv som vokser i innsjøen. — 15.10., sidene 8—10.

• Hva har Gud gitt oss som kan rettlede oss, og som kan sammenlignes med det datastyrte navigasjonssystemet på moderne passasjerfly?

Gud har utstyrt menneskene med en indre moralsk sans; vår medfødte samvittighet gir oss moralsk rettledning. (Romerne 2: 14, 15) — 1.11., sidene 3, 4.

• Hvordan har Jesu død stor verdi?

Da Adam, som var fullkommen, syndet, mistet han retten til liv, og det gjorde også hans framtidige etterkommere. (Romerne 5: 12) Jesus ofret sitt fullkomne menneskeliv og skaffet derved til veie den løsepenge som gjør det mulig for troende mennesker å få evig liv. — 15.11., sidene 5, 6.

• Hvem var skyterne, som er omtalt i Kolosserne 3: 11?

Skyterne var et nomadefolk som hersket over steppene i Eurasia fra omkring 700 til 300 f.v.t. De var fremragende ryttere og fryktinngytende krigere. Det kan være at Kolosserne 3: 11 ikke siktet til et bestemt folk, men til det mest usiviliserte folk man kunne tenke seg. — 15.11., sidene 24, 25.

• Hvordan kan vi si at den gylne regel er et prinsipp vi stadig bør ha i tankene?

Denne leveregelen er blitt framholdt både i jødedommen, buddhismen, konfutsianismen og gresk filosofi. Men det Jesus sa i Bergprekenen, innebærer positive handlinger. Det berører livet til mennesker overalt og i alle aldere. (Matteus 7: 12) — 1.12., side 3.