Hvem Jesus egentlig var

ETTER at Jesus hadde fått vite av apostlene hva folk mente om ham, spurte han: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Matteus’ evangelium forteller hva apostelen Peter svarte: «Du er Kristus, den levende Guds Sønn.» (Matteus 16: 15, 16) Andre var av samme oppfatning. Natanael, som senere ble en av apostlene, sa til Jesus: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels Konge.» (Johannes 1: 49) Jesus selv sa om betydningen av sin rolle: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14: 6) Ved flere anledninger omtalte han seg selv som «Guds Sønn». (Johannes 5: 24, 25; 11: 4) Og han viste at han hadde sine ord i behold ved å utføre mirakler; han oppreiste til og med mennesker fra de døde.

Velbegrunnet tvil?

Men kan vi virkelig ha tillit til evangelienes framstilling av Jesus? Gir de et riktig bilde av ham? Den nå avdøde Frederick F. Bruce, som var professor i bibelkritikk og bibelfortolkning ved Manchester universitet, sa: «Vanligvis er det ikke mulig å vise ved hjelp av historiske argumenter at enhver detalj i et gammelt skrift er sann, enten det gjelder Bibelen eller ikke. Det er nok å ha rimelig tillit til en skribents generelle pålitelighet; når det er oppnådd, er det a priori [ut fra fornuftsgrunner] sannsynlig at hans detaljer er sanne. . . . Det er ikke mindre sannsynlig at Det nye testamente er historisk pålitelig, for de kristne mottar det som ’hellig’ litteratur.»

James R. Edwards, som er professor i religion ved Jamestown College i Nord-Dakota i USA, skrev etter å ha undersøkt tvil angående det bildet som evangeliene gir av Jesus: «Vi kan fullt ut bekrefte at evangeliene inneholder en mangfoldig og betydningsfull dokumentasjon av den virkelige sannhet om Jesus. . . . Det mest fornuftige svaret på spørsmålet om hvorfor evangeliene presenterer Jesus slik som de gjør, er at det var slik Jesus egentlig var. Evangeliene bevarer trofast det inntrykket som hans etterfølgere fikk, nemlig at han virkelig var blitt sendt av Gud og bemyndiget som Guds Sønn og Tjener.» *

På leting etter Jesus

Hva med ikke-bibelske henvisninger til Jesus Kristus? Hvordan blir de vurdert? I verkene til skribenter som Tacitus, Sveton, Josefus, Plinius den yngre og noen andre klassiske skribenter blir Jesus omtalt en rekke ganger. The New Encyclopædia Britannica (1995) sier om disse beretningene: «Disse beretningene, som er uavhengige av hverandre, viser at selv kristendommens motstandere i gammel tid ikke tvilte på at Jesus  var en historisk person, noe som første gang og på et utilstrekkelig grunnlag ble dratt i tvil i slutten av det 18., gjennom det 19. og i begynnelsen av det 20. århundre.»

Det ser dessverre ut til at bibelkommentatorer i vår tid som har lett etter den «egentlige» eller «historiske» Jesus, har skjult hans virkelige identitet bak en rekke endeløse spekulasjoner, uberettiget tvil og ubegrunnede teorier. De gjør seg på en måte skyldige i å skape myter, nettopp det de med urette beskylder evangelieskribentene for å gjøre. Noen er så ivrige etter å oppnå anerkjennelse og få sitt navn knyttet til en oppsiktsvekkende teori at de ikke undersøker vitnesbyrdene om Jesus på en ærlig måte. Underveis skaper de en «Jesus» som er et produkt av deres akademiske fantasi.

De som vil ha kjennskap til hvem Jesus egentlig var, kan få det ved å undersøke Bibelen. Luke Johnson, som er professor i Det nye testamente og kristendommens opprinnelse og er tilknyttet Candler teologiske fakultet ved Emory universitet, hevder at det meste av forskningen rundt den historiske personen Jesus overser hensikten med Bibelen. Han sier at det kan være interessant å undersøke de sosiale, politiske, antropologiske og kulturelle forholdene som Jesus levde under. Men han sier også at det å finne fram til det som bibelkommentatorene kaller den historiske Jesus, «neppe er hensikten med Skriften», som «legger mer vekt på Jesu personlighet», hans budskap og hans rolle som Gjenløser. Så hvordan var egentlig Jesus som person, og hvilket budskap forkynte han?

Hvordan Jesus var

Evangeliene — de fire bibelske beretningene om Jesu liv — beskriver en mann som viste stor  empati. Jesu inderlige medfølelse fikk ham til å hjelpe folk som led av sykdommer, var blinde eller hadde andre plager. (Matteus 9: 36; 14: 14; 20: 34) Hans venn Lasarus’ død og den sorg som Lasarus’ søstre følte, fikk Jesus til å ’sukke og la tårene strømme’. (Johannes 11: 32—36) Ja, evangeliene åpenbarer et vidt spekter av Jesu følelser — han viste medfølelse med en spedalsk, var begeistret når det gikk bra for disiplene, viste indignasjon over ufølsomme paragrafryttere og var bedrøvet fordi Jerusalems innbyggere forkastet Messias.

Når Jesus utførte et mirakel, pekte han ofte på at mottakeren hadde vært med i prosessen: «Din tro har gjort deg frisk.» (Matteus 9: 22) Han roste Natanael ved å kalle ham «en sann israelitt» og «en mann uten svik». (Johannes 1: 47, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Da noen mente at en takknemlig kvinnes gave var råflott, forsvarte Jesus henne og sa at beretningen om hennes gavmildhet kom til å bli husket lenge. (Matteus 26: 6—13) Han viste seg å være en sann og hengiven venn for sine etterfølgere, og ’han elsket dem inntil enden’. — Johannes 13: 1; 15: 11—15.

Evangeliene viser også at Jesus raskt identifiserte seg med de fleste som han traff. Uansett hvem han snakket med, enten det var med en kvinne ved en brønn, en religiøs lærer i en hage eller en fisker ved en innsjø, nådde han straks deres hjerte. Etter at Jesus hadde sagt noen innledende ord til disse menneskene, var det mange av dem som åpenbarte sine innerste tanker for ham. Han rørte ved en streng i hjertet deres som fikk dem til å reagere positivt. Folk på Jesu tid holdt seg langt unna personer med myndighet, men de flokket seg om Jesus. De likte å være sammen med Jesus; de trivdes i hans selskap. Barn følte seg vel sammen med ham, og når han benyttet et barn som et eksempel, stilte han det ikke bare foran disiplene, men han ’la også armene rundt det’. (Markus 9: 36; 10: 13—16) Ja, evangeliene framstiller Jesus som en mann som hadde en slik personlig utstråling at folk ble værende hos ham i tre dager for å lytte til hans fengslende ord. — Matteus 15: 32.

Det at Jesus var fullkommen, gjorde ham ikke overdrevent kritisk eller arrogant og hovmodig overfor de ufullkomne, syndige menneskene som han levde blant og forkynte for. (Matteus 9: 10—13; 21: 31, 32; Lukas 7: 36—48; 15: 1—32; 18: 9—14) Jesus var aldri krevende. Han gjorde ikke folks byrder tyngre. Han sa tvert imot: «Kom til meg, alle dere som sliter . . . så vil jeg gi dere ny styrke.» Disiplene hans syntes at han var  «mild av sinn og ydmyk av hjerte»; hans åk var skånsomt, og hans byrde var lett. — Matteus 11: 28—30.

Evangelieberetningene åpenbarer Jesu personlighet på en måte som så avgjort har sannhetens rene klang. Det ville ikke ha vært lett for fire forskjellige individer å finne opp en usedvanlig person og så gi en konsekvent beskrivelse av ham gjennom fire forskjellige beretninger. Det ville nesten ha vært umulig for fire ulike skribenter å skrive om den samme personen og konsekvent tegne det samme bildet av ham hvis personen aldri hadde eksistert.

Historikeren Michael Grant stiller et tankevekkende spørsmål: «Hvordan kan det ha seg at det gjennom alle evangelietradisjonene uten unntak blir tegnet et bemerkelsesverdig skarpt portrett av en tiltrekkende ung mann som beveger seg fritt omkring blant alle slags kvinner, deriblant kvinner som avgjort har et dårlig rykte, uten antydning til sentimentalitet, unaturlighet eller snerperi, og likevel på alle punkter bevarer sin rettskafne karakter?» Det eneste fornuftige svaret må være at det virkelig har levd en slik mann, og at han har oppført seg på den måten Bibelen sier.

Jesus og din framtid

I tillegg til at Bibelen gir et realistisk bilde av Jesus mens han var på jorden, viser den at han hadde en førmenneskelig tilværelse som Guds enbårne Sønn, «all skapnings førstefødte». (Kolosserne 1: 15) For at Guds himmelske Sønn skulle bli født som et menneske, overførte Gud for 2000 år siden hans liv til en jødisk jomfrus morsliv. (Matteus 1: 18) I løpet av sin jordiske tjeneste holdt Jesus fram Guds rike som det eneste håp for den nødstedte menneskehet og lærte opp sine disipler til å videreføre dette forkynnelsesarbeidet. — Matteus 4: 17; 10: 5—7; 28: 19, 20.

Jesus ble arrestert den 14. nisan (omkring 1. april) i år 33 e.v.t. og ble stilt for retten, dømt og henrettet samme dag etter falske beskyldninger om oppvigleri. (Matteus 26: 18—20; 26: 48 til 27: 50) Jesu død tjener som en løsepenge som utfrir troende mennesker av deres syndige tilstand, slik at veien til evig liv er blitt åpnet for alle som viser tro på ham. (Romerne 3: 23, 24; 1. Johannes 2: 2) Jesus ble oppreist fra de døde den 16. nisan og vendte tilbake til himmelen ikke lenge etterpå. (Markus 16: 1—8; Lukas 24: 50—53; Apostlenes gjerninger 1: 6—9) Den oppstandne Jesus har full myndighet som Jehovas utnevnte Konge til å fullføre det som var Guds opprinnelige hensikt med menneskene. (Jesaja 9: 6, 7; Lukas 1: 32, 33) Bibelen presenterer altså Jesus som nøkkelpersonen i forbindelse med gjennomføringen av Guds hensikter.

I det første århundre anerkjente mange Jesus som den han var — den lovte Messias, eller Kristus, som ble sendt til jorden for å hevde og rettferdiggjøre Jehovas overherredømme og dø som en løsepenge for menneskene. (Matteus 20: 28; Lukas 2: 25—32; Johannes 17: 25, 26; 18: 37) Jesu disipler ble utsatt for kraftig forfølgelse, og folk ville neppe ha blitt motivert til å bli disipler av Jesus hvis de hadde vært usikre på hans identitet. De tok modig og nidkjært fatt på det oppdraget han gav dem, nemlig å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’. — Matteus 28: 19.

I dag er det millioner av oppriktige og opplyste kristne som vet at Jesus ikke er en sagnfigur. De godkjenner ham som han som er innsatt som Konge i himmelen i Guds opprettede rike, og som snart skal overta kontrollen over jorden og alt det som skjer der. Det at vi skal få en slik guddommelig regjering, er en kjærkommen nyhet, for den lover å fri oss fra verdens problemer. De sanne kristne gir uttrykk for at de lojalt støtter Jehovas utvalgte Konge, ved at de forkynner «dette gode budskap om riket» for andre. — Matteus 24: 14.

De som støtter Riket med Kristus, den levende Guds Sønn, som Konge, vil få erfare evige velsignelser. Disse velsignelsene kan du også få del i! Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med å lære mer om hvem Jesus egentlig er. Henvend deg til dem der du bor, eller skriv til Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 6]

Hva andre har sagt

«Jeg betrakter Jesus fra Nasaret som en av de største lærerne verden har hatt. . . . Jeg skal si til hinduene at livet deres vil være ufullstendig hvis de ikke ærbødig studerer Jesu lære.» Mohandas K. Gandhi, The Message of Jesus Christ.

«En person som er så original, så fullverdig, så samstemmig konsekvent, så perfekt, så menneskelig og likevel så høyt hevet over all menneskelig storhet, kan verken være et bedrag eller være oppdiktet. . . . Det skal mer til enn en Jesus for å oppfinne en Jesus.» Philip Schaff, History of the Christian Church.

«At noen ganske få og alminnelige menn i løpet av én generasjon skulle ha vært i stand til å konstruere en så sterk og betagende personlighet, en så opphøyd etikk og en så inspirerende visjon av menneskelig brorskap, ville ha vært et mirakel som var enda mer utrolig enn noen av dem som det berettes om i evangeliene.» Will Durant, Caesar and Christ.

«Det kan virke uforståelig at en ikke-eksisterende person skal ha satt i gang en verdensomfattende religiøs bevegelse som en markedsførende strategi, i betraktning av at det ubestridelig er mange virkelige mennesker som har forsøkt å grunnlegge trossamfunn, men har mislyktes.» Gregg Easterbrook, Beside Still Waters.

’Som litteraturhistoriker er jeg fullstendig overbevist om at uansett hva evangeliene er, så er de ikke legender. De er ikke fantasifulle nok til å være legender. Mesteparten av Jesu liv er ukjent for oss, og ingen som fortalte en legende, ville la det være slik.’ C.S. Lewis, God in the Dock.

[Bilder på side 7]

Evangeliene åpenbarer et vidt spekter av Jesu følelser