«Lær av meg»
«Lær av meg»
«Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» — MATTEUS 11: 29.
1. Hvorfor kan det være interessant og berikende å lære av Jesus?
JESUS KRISTUS tenkte, underviste og handlet alltid på rette måte. Hans tid på jorden var kort, men han hadde en meningsfylt livsgjerning som gav ham stor tilfredshet og lykke. Han samlet inn disipler og lærte dem hvordan de skulle tilbe Gud, elske menneskeheten og seire over verden. (Johannes 16: 33) Han fylte deres hjerter med håp og «kastet lys over liv og uforgjengelighet ved det gode budskap». (2. Timoteus 1: 10) Hvis du regner deg som en av hans disipler, hva tror du da det innebærer å være en disippel? Ved å se nærmere på det Jesus sier om disipler, kan vi lære å leve et mer meningsfylt liv. Dette innebærer at vi lærer å se tingene fra hans synspunkt og følger visse grunnleggende prinsipper. — Matteus 10: 24, 25; Lukas 14: 26, 27; Johannes 8: 31, 32; 13: 35; 15: 8.
2, 3. a) Hva vil det si å være en disippel av Jesus? b) Hvorfor er det viktig å spørre seg selv hvem en er blitt en disippel av?
2 I De kristne greske skrifter har det ordet som er oversatt med «disippel», grunnbetydningen «en som retter sitt sinn mot noe», eller «en som lærer». Et beslektet ord forekommer i temaskriftstedet vårt, Matteus 11: 29: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» Ja, en disippel er en som lærer. Evangeliene bruker vanligvis ordet «disippel» om Jesu nære etterfølgere, de som fulgte ham når han drog rundt og forkynte, og som ble opplært av ham. Noen mennesker kan ha nøyd seg med å godta Jesu lære, kanskje i det skjulte. (Lukas 6: 17; Johannes 19: 38) Evangelieskribentene viser også til «[døperen] Johannes’ disipler og fariseernes disipler». (Markus 2: 18) Ettersom Jesus oppfordret sine etterfølgere til å ’vokte seg for fariseernes lære’, kan hver enkelt av oss spørre seg selv: Hvem er jeg blitt en disippel av? — Matteus 16: 12.
3 Hvis vi er Jesu disipler, hvis vi har lært av ham, da bør andre kunne føle seg åndelig styrket i vårt nærvær. De bør kunne merke at vi er blitt mer ’milde av sinn og ydmyke av hjerte’. Hvis vi har et arbeid som medfører lederansvar, hvis vi er foreldre, eller hvis vi har hyrdeoppgaver i den kristne menighet, er det da slik at de som vi er satt til å lede og hjelpe, føler at vi behandler dem slik Jesus behandlet dem som han ledet og hjalp?
Hvordan Jesus behandlet mennesker
4, 5. a) Hvorfor er det ikke vanskelig å vite hvordan Jesus behandlet mennesker som hadde problemer? b) Hva opplevde Jesus da han spiste hos en fariseer?
4 Vi trenger å vite hvordan Jesus behandlet mennesker, særlig slike som hadde alvorlige problemer. Dette skulle ikke være så vanskelig å få innsikt i; Bibelen inneholder mange beretninger om Jesu møter med andre, deriblant personer som hadde det vanskelig. I slike beretninger bør vi også legge merke til hvordan de religiøse lederne, særlig fariseerne, behandlet mennesker som hadde alvorlige problemer. Forskjellen er slående og kan lære oss mye.
5 I år 31, da Jesus var på en forkynnelsesreise i Galilea, «var det en av fariseerne som gang på gang bad [Jesus] om å spise hos seg». Jesus nølte ikke med å etterkomme invitasjonen. «Han gikk derfor inn i fariseerens hus og la seg til bords. Og se, en kvinne som var kjent i byen for å være en synder, fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, og hun kom med en alabastkrukke med velluktende olje, og hun stilte seg bak ved hans føtter og gråt og begynte å væte føttene hans med sine tårer, og hun tørket dem med håret på sitt hode. Og hun kysset føttene hans ømt og gned dem inn med den velluktende oljen.» — Lukas 7: 36—38.
6. Hva kan være bakgrunnen for at den kvinnen som var «en synder», var til stede i fariseerens hus?
6 Kan du forestille deg situasjonen? Et oppslagsverk sier: «Ifølge skikk og bruk kunne trengende personer oppsøke et slikt gjestebud for å få noe av det som ble til overs, og kvinnen (v. 37) benyttet seg av denne muligheten.» Dette kan forklare hvordan noen kunne komme inn i huset uten å være innbudt. Det kan ha vært flere andre som håpet på å få med seg noe av maten når måltidet var slutt. Men denne kvinnen oppførte seg uvanlig. Hun stod ikke og så på mens hun ventet på at måltidet skulle ta slutt. Hun hadde et dårlig rykte og var åpenbart kjent som «en synder», og Jesus sa at han visste om hennes synder, og at de ’var mange’. — Lukas 7: 47.
7, 8. a) Hva ville vi kanskje ha tenkt i en slik situasjon som den det berettes om i Lukas 7: 36—38? b) Hvordan reagerte Simon?
7 Forestill deg at du selv levde på den tiden, og at du var i Jesu sted. Hvordan ville du ha reagert? Ville du ha følt deg ille til mote da denne kvinnen kom bort til deg? Hvordan ville en slik situasjon ha virket på deg? (Lukas 7: 45) Ville du ha blitt forferdet og sjokkert?
8 Hvis du hadde vært en av de andre gjestene, ville du da ha tenkt noe i likhet med det verten, fariseeren Simon, tenkte? «Da fariseeren som hadde innbudt [Jesus], så det, sa han til seg selv: ’Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synder.’» (Lukas 7: 39) Jesus, derimot, var en mann som følte dyp medlidenhet med andre. Han forstod hvor vanskelig kvinnen hadde det, også på det følelsesmessige område. Vi får ikke vite hvordan det gikk til at hun begynte å leve et syndig liv. Hvis det var slik at hun var prostituert, hadde byens menn, som var nidkjære jøder, øyensynlig ikke hjulpet henne.
9. Hvordan reagerte Jesus, og hva kan ha blitt resultatet av den måten Jesus behandlet kvinnen på?
9 Men Jesus ønsket å hjelpe henne. Han sa til henne: «Dine synder er tilgitt.» Så la han til: «Din tro har frelst deg; gå bort i fred.» (Lukas 7: 48—50) Her ender beretningen. Noen vil kanskje si at Jesus ikke gjorde mye for henne. Han sendte henne bort med hans velsignelse. Tror du det er sannsynlig at hun fortsatte sin dårlige livsstil? Det er ikke mulig å si noe sikkert om dette, men legg merke til hva Lukas deretter sier. Han forteller at Jesus reiste «fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike». Lukas forteller også at «noen kvinner» var sammen med Jesus og hans disipler, og at de «tjente dem med de ting de [kvinnene] eide». Vi kan ikke se bort fra den mulighet at denne angrende og takknemlige kvinnen var blant dem og hadde begynt å leve et gudfryktig liv nå som hun hadde en ren samvittighet, en mening med livet og en mye dypere kjærlighet til Gud. — Lukas 8: 1—3.
Forskjellen mellom Jesus og fariseerne
10. Hvorfor er det nyttig å tenke over beretningen om Jesus og kvinnen i Simons hus?
10 Hva kan vi lære av denne levende skildringen? Den appellerer til våre følelser, ikke sant? Forestill deg at du er til stede i Simons hus. Hvordan ville du føle det? Ville du reagere slik Jesus gjorde, eller ville du føle noe i likhet med det hans vert, fariseeren, følte? Jesus var Guds Sønn, så vi kan naturligvis ikke tenke og handle nøyaktig slik han gjorde. På den annen side har vi kanskje ikke lyst til å tenke på at vi kunne ligne på Simon, fariseeren. Det er få som ville skryte av å ha en fariseisk holdning.
11. Hvorfor vil vi ikke ønske å bli stilt i klasse med fariseerne?
11 Når vi undersøker det som både Bibelen og andre kilder forteller om fariseerne, ser vi at de hadde høye tanker om seg selv og trodde at det var de som visste best hva som tjente allmennhetens og nasjonens interesser. De var ikke fornøyd med at Guds lov i utgangspunktet var klar og tydelig og lett å forstå. Der hvor de syntes Loven var for lite konkret, forsøkte de å fylle tilsynelatende tomrom med detaljerte regler som skulle gjøre det unødvendig å lytte til samvittighetens stemme. Disse religiøse lederne forsøkte å tenke ut forskrifter for alle slags saker, også de som dreide seg om uvesentligheter. *
12. Hvilket syn hadde fariseerne på seg selv?
12 Skildringene til den jødiske historieskriveren Josefus, som levde i det første århundre, viser tydelig at fariseerne betraktet seg selv som gode, milde, upartiske og fullt kvalifisert for oppgaven sin. Og noen av dem — for eksempel Nikodemus, som du kanskje husker — var uten tvil slik. (Johannes 3: 1, 2; 7: 50, 51) Med tiden gikk noen av dem over til kristendommen. (Apostlenes gjerninger 15: 5) Apostelen Paulus skrev om noen jøder, deriblant fariseerne: «De har nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap.» (Romerne 10: 2) I evangeliene blir fariseerne imidlertid framstilt slik vanlige mennesker oppfattet dem — som stolte, arrogante, selvrettferdige, kritiske, fordømmende og nedlatende.
Jesu syn
13. Hva hadde Jesus å si om fariseerne?
13 Jesus refset de skriftlærde og fariseerne og kalte dem hyklere. «De binder sammen tunge byrder og legger dem på folks skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.» Ja, byrden var tung, og det samme var det åket som var blitt lagt på folket. Jesus kalte også de skriftlærde og fariseerne «dårer». En dåre kan være en plage for omgivelsene. Videre kalte Jesus de skriftlærde og fariseerne «blinde veiledere» og sa at de hadde «ignorert de viktigere ting i Loven, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet». Hvem ville vel ønske å bli betraktet som en fariseer av Jesus? — Matteus 23: 1—4, 16, 17, 23.
14, 15. a) Hvilke trekk ved fariseernes væremåte ble avslørt i forbindelse med den måten Jesus behandlet Matteus Levi på? b) Hva kan vi lære av denne beretningen?
14 Nesten alle som leser evangelieberetningene, kan se den kritiske holdningen som de fleste fariseerne hadde. Etter at Jesus hadde innbudt skatteoppkreveren Matteus Levi til å bli en disippel, holdt Levi en stor mottagelse for Jesus. Beretningen forteller: «Da begynte fariseerne og deres skriftlærde å murre mot hans disipler og sa: ’Hvorfor spiser og drikker dere sammen med skatteoppkrevere og syndere?’ Jesus svarte ved å si til dem: ’. . . Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til anger, men syndere.’» — Lukas 5: 27—32.
15 Levi selv forstod hva Jesus mente da han ved den samme anledningen sa: «Gå derfor og lær hva dette betyr: ’Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’» (Matteus 9: 13) Selv om fariseerne hevdet at de trodde på de hebraiske profetenes skrifter, hadde de ikke tatt til seg disse ordene, som var basert på Hosea 6: 6. Skulle de begå et feiltrinn, var det fordi de mente at det var viktigere å overholde tradisjonen enn å være barmhjertig. Enhver av oss bør spørre seg selv: Er jeg kjent som en som holder strengt på visse regler, for eksempel regler som stemmer overens med mine personlige oppfatninger eller gjenspeiler vanlig skikk og bruk? Eller oppfatter andre meg først og fremst som barmhjertig og god?
16. Hva var fariseerne opptatt av, og hvordan kan vi unngå å bli lik dem?
16 Pirk, pirk, pirk — fariseerne var opptatt av å komme med kritikk av detaljer. De var alltid på utkikk etter feil — virkelige eller innbilte. De holdt folk på defensiven og påpekte deres feil og mangler. Fariseerne roste seg av at de betalte tiende av uanselige urter som mynte, dill og karve. De stilte sin fromhet til skue ved å kle seg i spesielle klær og forsøkte å bestemme hva nasjonen skulle gjøre. Hvis våre handlinger skal være i harmoni med Jesu eksempel, må vi unngå tendensen til alltid å være på utkikk etter andres feil og å framheve dem.
Hvordan Jesus behandlet problemer
17—19. a) Fortell hvordan Jesus taklet en situasjon som kunne ha fått alvorlige følger. b) Hva var det som skapte stress og gjorde situasjonen vanskelig? c) Hvordan ville du ha reagert hvis du hadde vært til stede da kvinnen nærmet seg Jesus?
17 Jesus behandlet problemer på en helt annen måte enn fariseerne gjorde. La oss se nærmere på hvordan Jesus taklet en situasjon som kunne ha blitt svært alvorlig. Den dreide seg om en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år. Du kan lese beretningen i Lukas 8: 42—48.
18 Markus’ beretning sier at «kvinnen kom, redd og skjelvende», til Jesus. (Markus 5: 33) Hvorfor var hun redd og skalv? Sannsynligvis fordi hun var klar over at hun hadde overtrådt Guds lov. Ifølge 3. Mosebok 15: 25—28 var en kvinne som hadde sykelige blødninger, uren så lenge blødningene varte, og enda én uke. Alt hun rørte ved, ble urent, og alle hun kom i kontakt med, ble urene. Den kvinnen som kom til Jesus, hadde måttet bane seg vei gjennom folkemengden. Når vi nå, nesten 2000 år senere, leser beretningen om henne, føler vi med henne, for hun må ha hatt det svært vanskelig.
19 Hvis du hadde befunnet deg i nærheten av Jesus og denne kvinnen, hvordan tror du da du ville ha oppfattet situasjonen? Hva ville du ha sagt? Legg merke til at Jesus behandlet kvinnen på en vennlig, kjærlig og omtenksom måte, og at han ikke engang antydet at hun kunne ha forårsaket problemer. — Markus 5: 34.
20. Hvis det som står i 3. Mosebok 15: 25—28, hadde vært et krav i vår tid, hvilken utfordring ville vi da ha stått overfor?
20 Kan vi lære noe av denne hendelsen? Sett at du var eldste i en kristen menighet i vår tid. Og sett at det som står i 3. Mosebok 15: 25—28, var et krav til de kristne i vår tid, og at en kristen kvinne hadde overtrådt denne loven og følte seg forlegen og hjelpeløs. Hvordan ville du reagere? Ville du ydmyke henne ved å kritisere henne offentlig? «Å nei,» sier du, «det ville jeg aldri gjøre! Jeg ville følge Jesu eksempel og gjøre mitt beste for å være vennlig, kjærlig, omtenksom og hensynsfull.» Det er utmerket. Men utfordringen består i å etterligne Jesus i praksis.
21. Hva lærte Jesus mennesker om Loven?
21 Folk følte at de fikk oppmuntring og ny styrke av Jesus. Han viste at der hvor Guds lov var spesifikk, betydde den det den sa. Der hvor Loven virket mer generell, fikk samvittigheten deres spille en større rolle, og de kunne vise sin kjærlighet til Gud ved sine avgjørelser. Loven styrte ikke livet deres i detalj. (Markus 2: 27, 28) Gud elsket sitt folk, var bestandig opptatt av deres beste og var villig til å vise dem barmhjertighet når de snublet. Slik var også Jesus. — Johannes 14: 9.
Resultater av Jesu lære
22. Hvilken virkning hadde det på disiplene at de lærte av Jesus?
22 De som lyttet til Jesus og ble hans disipler, erfarte sannheten i hans uttalelse: «Mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 30) De følte aldri at han plaget eller stresset dem eller holdt formaningstaler for dem. De kjente seg friere, lykkeligere og tryggere når det gjaldt forholdet til Gud og til hverandre. (Matteus 7: 1—5; Lukas 9: 49, 50) Av Jesus lærte de at en som skal være en åndelig leder, må gi andre ny styrke og ha et ydmykt sinn og hjerte. — 1. Korinter 16: 17, 18; Filipperne 2: 3.
23. Hva lærte disiplene ved å være sammen med Jesus, og hvilke slutninger ble de hjulpet til å trekke?
23 Det som Kristus lærte disiplene om å forbli i forening med ham og ha den samme holdning som han hadde, gjorde et uutslettelig inntrykk på mange. Han sa til disiplene: «Liksom Faderen har elsket meg og jeg har elsket dere — bli i min kjærlighet. Hvis dere holder mine bud, vil dere bli i min kjærlighet, liksom jeg har holdt Faderens bud og blir i hans kjærlighet.» (Johannes 15: 9, 10) Hvis de skulle ha framgang i sin tjeneste for Gud, måtte de flittig praktisere alt det de hadde lært av Jesus, både i sin forkynnelse og undervisning og i sin omgang med familie og venner. Etter hvert som brorskapet vokste og det ble opprettet menigheter, ville de fra tid til annen måtte minne seg selv om at Jesu måte å gjøre tingene på, var den rette måten. Det han hadde lært dem, var sannheten, og et slikt liv som det de hadde sett ham leve, var virkelig verdt å trakte etter. — Johannes 14: 6; Efeserne 4: 20, 21.
24. Hvordan kan Jesu eksempel være til oppmuntring for oss?
24 Når du nå tenker over noe av det vi har drøftet, ser du da noen områder hvor du kan gjøre framskritt? Er du enig i at Jesus alltid tenkte, underviste og handlet på rette måte? I så fall kan du fatte mot. Hans oppmuntrende ord til oss lyder: «Når dere vet disse ting — lykkelige er dere hvis dere gjør dem.» — Johannes 13: 17.
[Fotnoter]
^ avsn. 11 «Den grunnleggende forskjellen [mellom Jesus og fariseerne] framgår tydelig av de to motstridende oppfatningene av Gud. For fariseerne er Gud først og fremst en som stiller krav; for Jesus er han nådig og medfølende. Fariseeren benekter riktignok ikke Guds godhet og kjærlighet, men for ham har disse egenskapene kommet til uttrykk i form av den gaven som Toraen [Loven] er, og i form av muligheten til å oppfylle de kravene som stilles der. . . . Fariseeren betraktet det å holde fast ved den muntlige overlevering, med dens regler for tolkning av loven, som den måten Toraen skulle oppfylles på. . . . Jesus framhevet de to bud om kjærlighet (Matteus 22: 34—40) som grunnlaget for den rette forståelsen og forkastet den muntlige overlevering med dens restriksjoner . . . , og det han framholdt, gikk således på tvers av fariseernes spissfindige resonnementer.» — The New International Dictionary of New Testament Theology.
Hva svarer du?
• Hva innebærer det for deg å være en disippel av Jesus?
• Hvordan behandlet Jesus mennesker?
• Hva kan vi lære av den måten Jesus underviste på?
• Hvordan var fariseerne og Jesus forskjellige?
[Studiespørsmål]
[Bilder på sidene 18 og 19]
Jesu holdning til mennesker var virkelig annerledes enn fariseernes