Alle sanne kristne er evangelister
Alle sanne kristne er evangelister
«Syng for Jehova, velsign hans navn. Kunngjør fra dag til dag det gode budskap om hans frelse.» — SALME 96: 2.
1. Hvilket godt budskap har folk behov for å høre, og hvordan har Jehovas vitner utmerket seg med hensyn til å utbre et slikt budskap?
I EN verden der det daglig inntreffer katastrofer, er det virkelig trøsterikt å kjenne Bibelens budskap om at krig, kriminalitet, matmangel og undertrykkelse snart skal ta slutt. (Salme 46: 9; 72: 3, 7, 8, 12, 16) Ja, er ikke dette et godt budskap som alle har behov for å høre? Det mener Jehovas vitner. De er kjent overalt for å forkynne et «godt budskap om noe bedre». (Jesaja 52: 7) Mange Jehovas vitner er riktignok blitt utsatt for forfølgelse fordi de har vært fast bestemt på å gjøre andre kjent med det gode budskap. Men det er folks beste som ligger dem på hjertet. Og de har utvilsomt gjort seg bemerket ved sin iver og iherdighet.
2. Hva er én grunn til at Jehovas vitner er så ivrige?
2 Den iver Jehovas vitner viser i dag, utgjør en parallell til den iver de kristne i det første århundre viste. Den katolske avisen L’Osservatore Romano sa med rette om dem: «De første kristne så det som sin plikt å utbre evangeliet så snart de var blitt døpt. Slaver formidlet evangeliet ved å la det gå fra munn til munn.» Hvorfor er Jehovas vitner i likhet med de første kristne så ivrige? For det første fordi det budskapet de forkynner, kommer fra Jehova Gud. Kan det finnes noen bedre grunn til iver? Deres forkynnelse er en reaksjon på salmistens oppfordring: «Syng for Jehova, velsign hans navn. Kunngjør fra dag til dag det gode budskap om hans frelse.» — Salme 96: 2.
3. a) Hva er en annen grunn til at Jehovas vitner er så ivrige? b) Hva går «[Guds] frelse» ut på?
3 Salmistens ord minner oss om en annen grunn til at Jehovas vitner er så ivrige. Deres budskap dreier seg om frelse. Noen mennesker gjør en innsats innen medisin, sosial hjelpevirksomhet eller økonomi eller på andre felter for å bedre andres livssituasjon, og det er rosverdig. Men hva som helst man kan gjøre for et annet menneske, er svært begrenset sammenlignet med «[Guds] frelse». Gjennom Jesus Kristus skal Jehova frelse saktmodige mennesker fra synd, sykdom og død. De som får del i dette, oppnår evig liv! (Johannes 3: 16, 36; Åpenbaringen 21: 3, 4) I dag er denne frelsen blant de «underfulle gjerninger» de kristne forteller om når de følger oppfordringen: «Forkynn blant nasjonene [Guds] herlighet, blant alle folkene hans underfulle gjerninger. For Jehova er stor og skal lovprises i rikt mål. Han er mer fryktinngytende enn alle andre guder.» — Salme 96: 3, 4.
Mesterens eksempel
4—6. a) Hva er en tredje grunn til at Jehovas vitner er så ivrige? b) Hvordan viste Jesus iver for forkynnelsen av det gode budskap?
4 Det er også en tredje grunn til at Jehovas vitner er så ivrige. De følger Jesu Kristi eksempel. (1. Peter 2: 21) Den fullkomne Jesus tok helhjertet imot det oppdrag «å kunngjøre et godt budskap for de saktmodige». (Jesaja 61: 1; Lukas 4: 17—21) Derved ble han en evangelist, en forkynner av et godt budskap. Han reiste på kryss og tvers i Galilea og Judea og «forkynte det gode budskap om riket». (Matteus 4: 23) Og fordi han visste at mange ville reagere positivt på dette budskapet, sa han til sine disipler: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» — Matteus 9: 37, 38.
5 I overensstemmelse med sin egen bønn lærte Jesus opp andre til å være evangelister. Med tiden sendte han sine apostler ut på egen hånd og sa til dem: «Når dere går av sted, skal dere forkynne og si: ’Himlenes rike er kommet nær.’» Ville det ha vært mer praktisk om de hadde laget handlingsprogrammer for å bøte på datidens samfunnsproblemer? Eller burde de ha engasjert seg i politikk for å bekjempe den korrupsjonen som var så utbredt den gangen? Nei. Jesus fastsatte i stedet normen for alle kristne evangelister da han sa til sine etterfølgere: «Når dere går av sted, skal dere forkynne.» — Matteus 10: 5—7.
6 Senere sendte Jesus ut en annen gruppe disipler som skulle kunngjøre: «Guds rike er kommet nær.» Da de kom tilbake for å fortelle om de gode resultatene de hadde oppnådd på denne evangeliseringsturen, ble Jesus jublende glad. Han bad: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du omhyggelig har skjult disse ting for vise og intellektuelle og åpenbart dem for spedbarn.» (Lukas 10: 1, 8, 9, 21) Jesu disipler, som tidligere hadde vært arbeidsomme fiskere, bønder, og så videre, var som spedbarn sammenlignet med nasjonens høyt utdannede religiøse ledere. Men disiplene var blitt lært opp til å forkynne det beste av alle budskaper.
7. Hvem var det Jesu etterfølgere først forkynte det gode budskap for etter at Jesus hadde steget opp til himmelen?
7 Etter at Jesus hadde steget opp til himmelen, fortsatte hans etterfølgere å utbre det gode budskap om frelse. (Apostlenes gjerninger 2: 21, 38—40) Hvem var det de først forkynte for? Gikk de til de nasjonene som ikke kjente Gud? Nei, de konsentrerte seg til å begynne med om Israel, et folk som hadde kjent Jehova i over 1500 år. Hadde de rett til å forkynne i et land der Jehova allerede ble tilbedt? Ja. Jesus hadde sagt til dem: «Dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» (Apostlenes gjerninger 1: 8) Israel hadde like stort behov for å høre det gode budskap som en hvilken som helst annen nasjon.
8. Hvordan etterligner Jehovas vitner i dag Jesu etterfølgere i det første århundre?
8 Jehovas vitner forkynner i dag på lignende måte over hele jorden. De samarbeider med den engelen i Johannes’ syn som «hadde et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk». (Åpenbaringen 14: 6) I år 2001 var de aktive i 235 land og områder, deriblant noen som gjerne regnes som kristne. Er det galt av Jehovas vitner å forkynne på steder der kristenhetens kirkesamfunn allerede er etablert? Noen mener det og ser kanskje på slik evangelisering som «stjeling av sauer». Jehovas vitner har imidlertid merket seg Jesu følelser for de ydmyke jødene på hans tid. Selv om de allerede hadde et presteskap, nølte ikke Jesus med å forkynne det gode budskap for dem. Han «følte . . . medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Når Jehovas vitner finner ydmyke mennesker som ikke vet noe om Jehova og hans rike, bør de da la være å forkynne det gode budskap for dem fordi et annet religionssamfunn hevder å ha myndighet over dem? I tråd med Jesu apostlers eksempel svarer vi nei. Det gode budskap må forkynnes «blant alle nasjonene», uten unntak. — Markus 13: 10.
Alle de første kristne drev evangelisering
9. Hvem i den kristne menighet i det første århundre deltok i forkynnelsesarbeidet?
9 Hvem i det første århundre deltok i forkynnelsesarbeidet? Kjensgjerningene viser at alle kristne var evangelister. Forfatteren W.S. Williams skriver: «Det generelle vitnesbyrd tyder på at alle kristne i oldkirken . . . forkynte evangeliet.» Når det gjelder det som fant sted på pinsedagen i år 33, sier Bibelen: «De ble alle [menn og kvinner] fylt med hellig ånd og begynte å tale med andre tunger, slik som ånden gav dem å uttale seg.» Både menn og kvinner, unge og gamle, slaver og frie ble evangelister. (Apostlenes gjerninger 1: 14; 2: 1, 4, 17, 18; Joel 2: 28, 29; Galaterne 3: 28) Senere ble mange kristne tvunget til å flykte fra Jerusalem på grunn av forfølgelse, men «de som var blitt spredt omkring, drog gjennom landet og forkynte ordets gode budskap». (Apostlenes gjerninger 8: 4) Alle «de som var blitt spredt omkring», ikke bare noen få som var spesielt utnevnt, drev evangelisering.
10. Hvilket tosidig oppdrag ble utført før den jødiske ordning ble ødelagt?
10 Dette var tilfellet gjennom hele denne første tiden. Jesus profeterte: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) I det første århundres oppfyllelse av disse ordene ble det gode budskap forkynt vidt og bredt før romerske hærstyrker ødela den jødiske religiøse og politiske ordning. (Kolosserne 1: 23) Videre adlød alle Jesu etterfølgere hans befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) De første kristne oppfordret ikke saktmodige mennesker til å tro på Jesus for så å overlate dem til seg selv, slik noen predikanter i vår tid gjør. Nei, de lærte dem å bli disipler av Jesus, organiserte dem i menigheter og viste dem hvordan de selv kunne forkynne det gode budskap og gjøre disipler. (Apostlenes gjerninger 14: 21—23) Jehovas vitner i dag følger det samme mønsteret.
11. Hvem er i dag med på å kunngjøre det beste av alle budskaper for andre mennesker?
11 En rekke Jehovas vitner har fulgt i fotsporene til Paulus, Barnabas og andre i det første århundre ved å reise ut som misjonærer til fremmede land. Deres arbeid har virkelig vært gagnlig, for de har ikke engasjert seg i politisk virksomhet eller på andre måter sporet av fra det oppdrag å forkynne det gode budskap. De har ganske enkelt adlydt Jesu befaling: «Når dere går av sted, skal dere forkynne.» De fleste av Jehovas vitner er imidlertid ikke misjonærer i fremmede land. Mange av dem tjener til livets opphold ved å utføre verdslig arbeid, og andre går fremdeles på skolen. Noen oppdrar barn. Men alle Jehovas vitner gjør andre kjent med det gode budskap de har lært. Enten de er unge eller gamle, menn eller kvinner, følger de med glede Bibelens formaning: «Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider.» (2. Timoteus 4: 2) I likhet med sine forløpere i det første århundre fortsetter de «uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus». (Apostlenes gjerninger 5: 42) De kunngjør det beste av alle budskaper for andre mennesker.
Proselyttmakeri eller evangelisering?
12. Hva er proselyttmakeri, og hvordan ser noen på slik virksomhet?
12 Ordet «proselytt» kommer fra gresk prosẹlytos og har betydningen «person som går over til en annen religion». «Proselyttisme», eller «proselyttmakeri», sikter til «verving av proselytter; omvendelsesarbeid». I våre dager sier noen at proselyttmakeri er skadelig. Et dokument som er utgitt av Kirkenes Verdensråd, snakker til og med om «den synd å drive proselyttmakeri». Hvorfor? Et katolsk tidsskrift sier: «På bakgrunn av den stadige strømmen av klager fra ortodokst hold har ’proselyttmakeri’ etter hvert fått bibetydningen tvungen omvendelse.» — Catholic World Report.
13. Nevn noen eksempler på skadelig proselyttmakeri.
13 Er proselyttmakeri skadelig? Det kan det være. Jesus sa at de skriftlærde og fariseerne drev proselyttmakeri som var skadelig for dem de omvendte. (Matteus 23: 15) Det er ingen tvil om at «tvungen omvendelse» er galt. Historieskriveren Josefus forteller for eksempel at da makkabeeren Johannes Hyrkanus underkuet idumeerne, «gav han dem lov til å bli boende i landet sitt såfremt de lot seg omskjære og var villige til å følge jødenes lover». Hvis idumeerne ville leve under jødisk herredømme, måtte de utøve den jødiske religion. Historikerne forteller at Karl den store beseiret de hedenske sakserne i Nord-Europa på 700-tallet og brutalt tvang dem til å omvende seg. * Men hvor oppriktige var sakserne eller idumeerne da de omvendte seg? Hvor stor hengivenhet hadde for eksempel den idumeiske kong Herodes — som prøvde å få spedbarnet Jesus drept — for den guddommelig inspirerte Moseloven? — Matteus 2: 1—18.
14. Hvordan øver noen av kristenhetens misjonærer påtrykk på folk for å få dem til å omvende seg?
14 Forekommer det tvungen omvendelse i dag? Ja, man kan på en måte si at det gjør det. Enkelte av kristenhetens misjonærer tilbyr etter sigende utenlandsstipendier til personer som er villige til å omvende seg. Eller de kan kreve at en sultende flyktning skal lytte til en preken før han får en matrasjon. I en erklæring som ble offentliggjort i 1992 av en gruppe ortodokse biskoper, het det: «Proselyttmakeri drives noen ganger gjennom materielle lokkemidler og noen ganger ved forskjellige former for vold.»
15. Driver Jehovas vitner proselyttmakeri i den moderne betydningen av ordet? Forklar.
15 Det er galt å presse folk til å skifte religion. Jehovas vitner går så visst ikke fram på en slik måte. * De driver altså ikke proselyttmakeri i den moderne betydningen av ordet. I likhet med de kristne i det første århundre forkynner de ganske enkelt det gode budskap for alle. Når noen etter egen tilskyndelse reagerer positivt, oppfordrer Jehovas vitner dem til å ta til seg mer kunnskap gjennom et bibelstudium. Slike interesserte lærer å vise tro på Gud og hans hensikter, en tro som er solid forankret i nøyaktig bibelkunnskap. Som følge av det påkaller de Guds navn, Jehova, så de kan bli frelst. (Romerne 10: 13, 14, 17) Det er en personlig sak om de vil ta imot det gode budskap eller ikke. Det er ingen tvang. Hvis det hadde vært det, ville omvendelsen ha vært meningsløs. For at tilbedelsen av Gud skal være antagelig for ham, må den komme fra hjertet. — 5. Mosebok 6: 4, 5; 10: 12.
Evangelisering i moderne tid
16. Hvordan har Jehovas vitners evangeliseringsarbeid vokst i moderne tid?
16 I moderne tid har Jehovas vitner forkynt det gode budskap om Riket som en større oppfyllelse av Matteus 24: 14. Et viktig redskap i deres evangeliseringsarbeid har vært bladet Vakttårnet *. I 1879, da det første nummeret av Vakttårnet ble utgitt, hadde bladet et opplag på omkring 6000 eksemplarer på ett språk. I 2001, over 122 år senere, hadde opplaget kommet opp i 23 042 000 eksemplarer på 141 språk. Parallelt med denne økningen har det vært vekst i Jehovas vitners evangeliseringsvirksomhet. Sammenlign de få tusen timene som ble brukt i evangeliseringsarbeidet hvert år på 1800-tallet, med de 1 169 082 225 timene som ble viet til forkynnelsesarbeidet i 2001. Tenk på de gjennomsnittlig 4 921 702 gratis bibelstudiene som ble ledet hver måned. Det ble virkelig utført et verdifullt arbeid i enormt omfang! Og det var 6 117 666 aktive Rikets forkynnere som var med på dette.
17. a) Hva slags falske guder blir tilbedt i dag? b) Hva trenger alle, uansett språk, nasjonalitet og sosial status, å høre om?
17 Salmisten sier: «Alle de guder folkene har, er verdiløse guder, men Jehova, han har dannet himlene.» (Salme 96: 5) I dagens sekulariserte verden er nasjonalisme, nasjonale symboler, framstående personer, materielle ting og til og med rikdom i seg selv blitt gjenstand for tilbedelse. (Matteus 6: 24; Efeserne 5: 5; Kolosserne 3: 5) Mohandas K. Gandhi sa en gang: «Jeg er fast overbevist om at . . . dagens Europa er kristent bare i navnet. I virkeligheten tilber europeerne mammon [rikdom].» Det er ingen tvil om at det gode budskap må kunngjøres overalt. Alle, uansett språk, nasjonalitet og sosial status, trenger å høre om Jehova og hans hensikter. Vi skulle ønske at alle ville følge salmistens oppfordring: «Tilskriv Jehova herlighet og styrke. Tilskriv Jehova hans navns herlighet.» (Salme 96: 7, 8) Jehovas vitner hjelper andre til å lære om Jehova, så de kan tilskrive ham herlighet på rette måte. Og de som reagerer positivt, blir rikelig velsignet. Hvilke velsignelser høster de? Det blir drøftet i den neste artikkelen.
[Fotnoter]
^ avsn. 13 Også under reformasjonen kunne et helt folk bli påtvunget en bestemt religion. Ifølge et katolsk oppslagsverk (The Catholic Encyclopedia) ble dette uttrykt med mottoet: Cuius regio, illius et religio. (Tanken i dette mottoet kan gjengis slik: «Den som styrer landet, bestemmer også landets religion.»)
^ avsn. 15 På et møte som USAs kommisjon for internasjonal religionsfrihet holdt 16. november 2000, skilte en av deltakerne mellom dem som prøver å framtvinge omvendelser, og Jehovas vitners virksomhet. Han viste til at når Jehovas vitner forkynner for andre, gjør de det på en slik måte at folk ganske enkelt kan si: «Jeg er ikke interessert» og lukke døren.
^ avsn. 16 Bladets fulle tittel er «Vakttårnet — Forkynner av Jehovas rike».
Kan du forklare dette?
• Hvorfor er Jehovas vitner ivrige evangelister?
• Hvorfor forkynner Jehovas vitner også på steder der kristenhetens kirkesamfunn er etablert?
• Hvorfor er ikke Jehovas vitner proselyttmakere i den moderne betydningen av ordet?
• Hvordan har Jehovas vitners evangeliseringsarbeid vokst i moderne tid?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 9]
Jesus var en ivrig evangelist og lærte opp andre til å utføre det samme arbeidet
[Bilde på side 10]
Alle i menigheten i det første århundre var med på å evangelisere
[Bilde på side 11]
Det er galt å tvinge folk til å skifte religion