De velsignelser det gode budskap bringer

«Jehova har salvet meg til å kunngjøre et godt budskap for de saktmodige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et sønderknust hjerte, . . . for å trøste alle de sørgende.» — JESAJA 61: 1, 2.

1, 2. a) Hva viste Jesus at han var, og hvordan? b) Hvilke velsignelser brakte det gode budskap som Jesus forkynte?

DET var sabbat, tidlig i Jesu forkynnergjerning. Jesus befant seg i en synagoge i Nasaret. Ifølge beretningen «ble profeten Jesajas bokrull rakt ham, og han åpnet bokrullen og fant det stedet hvor det stod skrevet: ’Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap’». Jesus leste videre i det profetiske budskapet. Så satte han seg og sa: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.» — Lukas 4: 16—21.

² På denne måten viste Jesus at han var den forutsagte evangelist, han som skulle forkynne et godt budskap og komme med trøst. (Matteus 4: 23) Og det var virkelig et godt budskap Jesus hadde å forkynne! Han sa til dem som hørte på ham: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal slett ikke vandre i mørket, men skal eie livets lys.» (Johannes 8: 12) Han sa også: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Johannes 8: 31, 32) Ja, Jesus hadde «det evige livs ord». (Johannes 6: 68, 69) Lys, liv, frihet — dette er avgjort store velsignelser!

3. Hvilket godt budskap forkynte Jesu disipler?

³ Etter pinsedagen i år 33 fortsatte disiplene det evangeliseringsarbeidet Jesus hadde  påbegynt. De forkynte det «gode budskap om riket» både for israelitter og for folk av nasjonene. (Matteus 24: 14; Apostlenes gjerninger 15: 7; Romerne 1: 16) De som reagerte positivt, lærte Jehova Gud å kjenne. De ble frigjort fra religiøst slaveri og ble en del av den nye åndelige nasjon, «Guds Israel», og fikk derved utsikter til å herske i himmelen i all evighet sammen med sin Herre, Jesus Kristus. (Galaterne 5: 1; 6: 16; Efeserne 3: 5—7; Kolosserne 1: 4, 5; Åpenbaringen 22: 5) Dette var virkelig rike velsignelser!

Evangelisering i vår tid

4. På hvilken måte blir det oppdraget som består i å forkynne det gode budskap, utført i vår tid?

⁴ De salvede kristne i vår tid, som får støtte av en voksende «stor skare» av «andre sauer», fullfører nå det oppdraget som Jesus opprinnelig fikk i samsvar med Jesajas profeti. (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16) Det gode budskap blir derfor nå forkynt i et omfang som aldri før. I 235 land og områder har Jehovas vitner gått ut for å «kunngjøre et godt budskap for de saktmodige . . . for å forbinde dem som har et sønderknust hjerte, for å utrope frihet for dem som er tatt til fange, og at øynene skal åpnes helt, for fangene, for å utrope velviljens år fra Jehova og hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle de sørgende». (Jesaja 61: 1, 2) Så det kristne evangeliseringsarbeidet bringer fortsatt mange mennesker store velsignelser og gir sann trøst til «dem som er i all slags trengsel». — 2. Korinter 1: 3, 4.

5. Hvordan skiller Jehovas vitner seg ut fra kristenhetens kirkesamfunn når det gjelder det å forkynne det gode budskap?

⁵ Det er nok så at kristenhetens kirkesamfunn driver forskjellige former for evangelisering. Mange sender ut misjonærer som skal verve proselytter i andre land. Et religiøst tidsskrift som tar for seg virksomheten til den ortodokse kirkes misjonærer (The Orthodox Christian Mission Center Magazine), forteller for eksempel om hva som blir gjort av ortodokse misjonærer på Madagaskar, i det sørlige Afrika og i Tanzania og Zimbabwe. Men i den ortodokse kirke, som i de andre kirkesamfunnene i kristenheten, er det bare de færreste av medlemmene som utfører slikt arbeid. Hos Jehovas vitner, derimot, er det annerledes, for alle innviede vitner for Jehova bestreber seg på å delta i evangeliseringen. De er klar over at de ved å forkynne det gode budskap kan vise hvor ekte deres tro er. Paulus sa: «Med hjertet viser en tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig til frelse.» En tro som ikke driver en til handling, er i virkeligheten en død tro. — Romerne 10: 10; Jakob 2: 17.

Et godt budskap som bringer evige velsignelser

6. Hvilket godt budskap blir forkynt i dag?

⁶ Jehovas vitner forkynner det beste budskap som tenkes kan. De åpner Bibelen og viser dem som vil høre, at Jesus ofret sitt liv for at det skulle bli mulig for menneskene å nærme seg Gud, å få tilgivelse for sine synder og få håp om evig liv. (Johannes 3: 16; 2. Korinter 5: 18, 19) De kunngjør at Guds rike er blitt opprettet i himmelen, at dette riket har Jesus Kristus som den salvede Konge, og at det snart skal fjerne det onde fra jorden og føre tilsyn med gjenopprettelsen av paradiset. (Åpenbaringen 11: 15; 21: 3, 4) Som en oppfyllelse av Jesajas profeti gjør de sine medmennesker kjent med at «velviljens år fra Jehova» er nå, og at man derfor fortsatt har anledning til å reagere positivt på det gode budskap. Samtidig advarer de også om at «hevnens dag fra vår Gud» er nær, da Jehova skal fjerne slike som handler galt uten å angre. — Salme 37: 9—11.

7. Hvilket eksempel viser at Jehovas vitner er et forent folk? Hvorfor er de forent?

⁷ I en verden hvor det hele tiden inntreffer tragedier og katastrofer, er dette budskapet det eneste gode budskap som dreier seg om evige velsignelser. De som tar imot det, blir en del av et forent, verdensomfattende brorskap av kristne som ikke lar nasjonale, stammemessige  eller økonomiske ulikheter få splitte dem. De har ’ikledd seg kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd’. (Kolosserne 3: 14; Johannes 15: 12) I fjor viste dette seg tydelig i et land i Afrika hvor folk i hovedstaden en morgen våknet til lyden av geværild. Et forsøk på statskupp var i gang. Da begivenhetene tok en slik vending at folks etniske tilhørighet ble av betydning, ble en familie som er Jehovas vitner, kritisert for at de lot noen trosfeller som tilhørte en annen etnisk gruppe, søke tilflukt hos dem. Familien sa da: «Vi har bare Jehovas vitner boende her hos oss.» Etniske ulikheter hadde ikke noe å si for dem; det som var viktig, var å vise kristen kjærlighet, å hjelpe dem som var i nød. En slektning som ikke er et vitne, sa: «Medlemmer av alle religioner forrådte sine trosfeller. Det var bare Jehovas vitner som ikke gjorde det.» Mange lignende hendelser som er blitt rapportert fra land hvor det har vært indre stridigheter, viser at Jehovas vitner virkelig ’elsker hele samfunnet av brødre’. — 1. Peter 2: 17.

Det gode budskap forandrer folk

8, 9. a) Hva slags forandringer foretar de som tar imot det gode budskap? b) Hvilke opplevelser illustrerer hvor stor makt det gode budskap har?

⁸ Det gode budskap har å gjøre med det som Paulus omtalte som ’livet nå og det som skal komme’. (1. Timoteus 4: 8) Det gir oss ikke bare et strålende, sikkert håp for framtiden, men hjelper oss også til å gjøre «livet nå» til et bedre liv. Guds Ord, Bibelen, hjelper enkeltpersoner blant Jehovas vitner til å leve et liv i samsvar med Guds vilje. (Salme 119: 101) De får en ny personlighet etter hvert som de framelsker slike egenskaper som rettferdighet og lojalitet. — Efeserne 4: 24.

⁹ Som et eksempel kan vi nevne Franco, som hadde problemer med temperamentet sitt. Hver gang noe gikk på tverke for ham, ble han så rasende at han tydde til vold og ødela ting. Hans kone studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, og deres kristne eksempel førte til at Franco etter hvert forstod at han måtte forandre seg. Han studerte Bibelen sammen med dem og klarte til slutt å framelske fred og selvkontroll, frukter av den hellige ånd. (Galaterne 5: 22, 23) Han var en av de 492 som ble døpt i Belgia i tjenesteåret 2001. Tenk også på Alejandro, en ung narkoman som sank så dypt at han pleide å gå på en søppelplass og lete etter ting han kunne selge, for å skaffe penger til narkotika. Da han var 22 år, spurte Jehovas vitner ham om han ville studere Bibelen, og det takket han ja til. Han leste Bibelen hver dag og gikk på kristne møter. Han ryddet så fort opp i livet sitt at han kunne være med på  evangeliseringsarbeidet før det hadde gått seks måneder — som en av de 10 115 som forkynte i Panama i fjor.

Det gode budskap — til velsignelse for de saktmodige

10. Hvem reagerer positivt på det gode budskap, og hvordan forandrer deres livsoppfatning seg?

¹⁰ Jesaja forutsa at det gode budskap skulle forkynnes for de saktmodige. Hvem er disse saktmodige? Det er de som i Apostlenes gjerninger blir omtalt som slike som er «rett innstilt for evig liv». (Apostlenes gjerninger 13: 48) De er ydmyke mennesker i alle samfunnslag som åpner sitt hjerte for sannhetens budskap. De får lære at det å gjøre Guds vilje bringer velsignelser som langt overgår alt det som denne verden kan tilby. (1. Johannes 2: 15—17) Men hva gjør Jehovas vitner i sitt evangeliseringsarbeid for å nå folks hjerte?

11. Hvordan skulle det gode budskap forkynnes, ifølge Paulus?

¹¹ Tenk på eksemplet til apostelen Paulus, som skrev til korinterne: «Da jeg . . . kom til dere, brødre, kom jeg ikke med flotthet i tale eller i visdom og forkynte Guds hellige hemmelighet for dere. For jeg besluttet at jeg ikke ville vite om noe annet blant dere enn Jesus Kristus, og ham pælfestet.» (1. Korinter 2: 1, 2) Paulus prøvde ikke å imponere andre med sin undervisning. Når han underviste, holdt han seg utelukkende til kjensgjerninger som skrev seg fra Gud, kjensgjerninger som i dag står i Bibelen. Merk deg også det som Paulus oppmuntret evangelisten Timoteus til: «Forkynn ordet, hold iherdig på med det.» (2. Timoteus 4: 2) Timoteus skulle forkynne «ordet», Guds budskap. Paulus skrev også til Timoteus: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte.» — 2. Timoteus 2: 15.

12. Hva gjør Jehovas vitner i vår tid for å følge Paulus’ eksempel og rette seg etter det han sa?

¹² Jehovas vitner prøver å følge Paulus’ eksempel og å rette seg etter det han sa til Timoteus. De er klar over hvor stor makt Guds Ord har, og gjør god bruk av det når de prøver å gi sine medmennesker håp og trøst. (Salme 119: 52; 2. Timoteus 3: 16, 17; Hebreerne 4: 12) De gjør riktignok også god bruk av bibelsk litteratur for at interesserte skal kunne øke sin bibelkunnskap når det passer for dem. Men de søker alltid etter anledninger til å vise folk hva som står i Bibelen. De vet at Guds inspirerte Ord vil virke på hjertet til ydmyke mennesker. Og når de bruker det på denne måten, blir også deres egen tro styrket.

«For å trøste alle de sørgende»

13. Hvilke katastrofer som inntraff i 2001, førte til at det ble stort behov for å ’trøste de sørgende’?

¹³ År 2001 hadde sine katastrofer, og som følge av det var det mange som trengte trøst og oppmuntring. En katastrofe i en klasse for seg er den som inntraff i USA i september i og med terrorangrepene på World Trade Center i New York og på Pentagon like ved Washington, D.C. For et sjokk disse angrepene var for hele landet! Når slike tragedier rammer, prøver Jehovas vitner å «trøste alle de sørgende», slik de har fått i oppdrag å gjøre. Hvordan de gjør det, framgår av eksemplene i de neste avsnittene.

14, 15. Hvordan var Jehovas vitner ved to forskjellige anledninger i stand til å bruke skriftsteder på en virkningsfull måte for å trøste sørgende?

¹⁴ Kort tid etter terrorangrepene gikk et Jehovas vitne som er heltidsevangelist, bort til en kvinne som stod på fortauet, og spurte hva hun syntes om det som hadde skjedd. Kvinnen begynte å gråte. Hun sa at hun syntes det var forferdelig, og at hun skulle ønske hun kunne hjelpe på en eller annen måte. Vitnet sa at Gud er interessert i oss alle, og hun leste Jesaja 61: 1, 2. Kvinnen syntes at disse inspirerte ordene gav mening, og sa at alle sørget nå. Hun tok imot en traktat og bad vitnet besøke henne hjemme.

¹⁵ To Jehovas vitner som var opptatt i evangeliseringsarbeidet,  traff en mann som holdt på med å arbeide i et skur. De tilbød seg å lese noen trøstende ord fra Bibelen for ham etter den tragedien som nettopp hadde skjedd ved World Trade Center. Han lot dem få lese 2. Korinter 1: 3—7, hvor det blant annet står: ’Ved Kristus er det en overflod av trøst.’ Mannen satte pris på at Jehovas vitner gav sine medmennesker trøst på denne måten, og han sa: «Måtte Gud velsigne det flotte arbeidet dere gjør.»

16, 17. Hvilke to opplevelser viser hvilken makt Guds Ord har til å hjelpe mennesker som blir urolige på grunn av tragedier?

¹⁶ Et Jehovas vitne som gikk tilbake til interesserte han hadde snakket med før, traff sønnen til en kvinne som tidligere hadde vist interesse. Forkynneren forklarte at han var opptatt av hvordan folk hadde det etter den tragedien som hadde skjedd. Mannen ble imponert over at vitnet brukte fritiden sin til å oppsøke andre og høre hvordan de hadde det. Han fortalte at han arbeidet like i nærheten av World Trade Center da angrepet skjedde, og at han var vitne til alt sammen. Da han spurte om hvorfor Gud tillater lidelser, leste forkynneren noen bibelvers for ham, deriblant Salme 37: 39, hvor det står: «De rettferdiges frelse er fra Jehova; han er deres festning i trengselstiden.» Mannen spurte vennlig hvordan det stod til med vitnet og hans familie, nevnte at han gjerne måtte komme igjen, og gav uttrykk for at han var oppriktig glad for besøket.

¹⁷ En annen av de flere tusen sørgende som fikk trøst av Jehovas vitner i dagene etter terrorangrepene, var en kvinne som noen vitner traff da de besøkte naboene sine. Hun var helt ute av seg på grunn av det som hadde skjedd, og hørte etter da de leste Salme 72: 12—14: «Han skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel, og deres blod skal være dyrebart i hans øyne.» Hvor meningsfylte er ikke de ordene! Kvinnen bad vitnene lese versene om igjen og bad dem inn for at de skulle fortsette praten. Før de gikk igjen, hadde de fått startet et bibelstudium.

18. Hvordan hjalp et Jehovas vitne sine medmennesker da han ble spurt om han ville be en bønn?

 ¹⁸ En mann som er et Jehovas vitne, arbeider på en restaurant i et nokså velstående strøk hvor folk tidligere ikke har vist særlig interesse for det gode budskap om Riket. Etter terrorangrepene så det ut til at folk på stedet var rystet. Fredagskvelden etter angrepene bad restaurantbestyreren alle gå utenfor med stearinlys i hånden for å ha en liten minnestund med stille ettertanke. Av respekt for deres følelser gikk vitnet ut og stod stille på fortauet. Bestyreren visste at han var et Jehovas vitne, så da minnestunden var over, spurte hun ham om han ville representere alle i bønn. Det ville han. I bønnen nevnte han at mange sørget, men sa at de ikke trengte å sørge uten håp. Han nevnte at den tiden kommer da det ikke skjer slike forferdelige ting mer, og sa at alle kunne nærme seg trøstens Gud ved å skaffe seg nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen. Etter at han hadde sagt «Amen», kom bestyreren — fulgt av de over 60 menneskene som var utenfor restauranten — bort til ham, takket ham, omfavnet ham og sa at bønnen var den beste hun noen gang hadde hørt.

Til velsignelse for lokalsamfunnet

19. Hvilken opplevelse viser at noen merker seg og setter pris på at Jehovas vitner har høye normer?

¹⁹ Lokalsamfunn hvor Jehovas vitner er aktive, nyter godt av deres nærvær, særlig i disse dager — noe mange har bemerket. Et folk som fremmer fred, ærlighet og god moral, øver avgjort god innflytelse. I et land i Sentral-Asia traff noen vitner en pensjonert tjenestemann i det tidligere sikkerhetspolitiet. Han sa at han en gang hadde fått i oppdrag å granske forskjellige religiøse organisasjoner. Da han gransket Jehovas vitner, gjorde det inntrykk på ham å se deres ærlighet og gode oppførsel. Han beundret deres sterke tro og merket seg at deres lære er basert på Bibelen. Denne mannen tok imot tilbudet om et bibelstudium.

20. a) Hva viser Jehovas vitners tjenesterapport for forrige tjenesteår? b) Hva er det som viser at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår, og hvordan ser vi på muligheten til å evangelisere?

²⁰ Disse opplevelsene, som bare er noen få av de flere tusen som kunne ha vært fortalt, viser tydelig at Jehovas vitner var travelt opptatt i tjenesteåret 2001. * De snakket med millioner av mennesker og trøstet mange som sørget. Og deres evangeliseringsarbeid ble velsignet. Det var 263 431 som ble døpt som symbol på at de hadde innviet seg til Gud. På verdensbasis økte tallet på evangelister med 1,7 prosent. Og det var 15 374 986 som overvar den årlige høytiden til minne om Jesu død, noe som viser at det fortsatt er mye arbeid som trenger å bli gjort. (1. Korinter 11: 23—26) Måtte vi fortsette å lete etter saktmodige som reagerer positivt på det gode budskap. Og måtte vi — så lenge velviljens år fra Jehova varer — fortsette å trøste «dem som har et sønderknust hjerte». For et stort privilegium vi har! Vi ønsker alle å si som Jesaja: «Jeg skal visselig juble i Jehova. Min sjel skal glede seg i min Gud.» (Jesaja 61: 10) Måtte Gud fortsette å bruke oss mens han oppfyller disse profetiske ordene: «Den Suverene Herre Jehova [skal] få rettferdighet og lovprisning til å spire fram foran alle nasjonene.» — Jesaja 61: 11.

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hvordan hadde de saktmodige på Jesu tid gagn av det gode budskap Jesus forkynte?

• Hvordan kan vi si at de som reagerte positivt på disiplenes evangeliseringsarbeid i det første århundre, ble velsignet?

• Hvordan har det vært til velsignelse for lydhøre mennesker i dag å ta imot det gode budskap?

• Hvordan ser vi på det å evangelisere?

[Studiespørsmål]

 [Oversikt på sidene 19 til 22]

JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 2001

 (Se årgangen)

[Bilder på side 15]

Jehovas vitner husker alltid på at de har fått det ansvar å evangelisere

[Bilder på side 17]

De som reagerer positivt på det gode budskap, blir en del av et forent, verdensomfattende brorskap