Er du blant dem som Gud elsker?
Er du blant dem som Gud elsker?
«Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, vil bli elsket av min Far.» — JOHANNES 14: 21.
1, 2. a) Hvordan har Jehova vist sin kjærlighet til menneskene? b) Hva innstiftet Jesus om kvelden den 14. nisan i år 33?
JEHOVA elsker sine menneskelige skapninger. Ja, han elsker menneskeverdenen «så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv». (Johannes 3: 16) Nå når tiden for å feire høytiden til minne om Kristi død nærmer seg, bør de sanne kristne i særlig grad ha klart for seg at Jehova «elsket oss og utsendte sin Sønn som et sonoffer for våre synder». — 1. Johannes 4: 10.
2 Om kvelden den 14. nisan i år 33 var Jesus og hans tolv apostler samlet i et rom ovenpå i et hus i Jerusalem for å feire påsken til minne om israelittenes utfrielse av Egypt. (Matteus 26: 17—20) Etter at de hadde feiret denne jødiske høytiden, sendte Jesus bort Judas Iskariot og innstiftet så et minnemåltid, som skulle bli den kristne høytiden til minne om Jesu død. * Jesus brukte usyret brød og rødvin som symboler på sitt fysiske legeme og sitt blod, og de elleve apostlene som var igjen, deltok i dette fellesskapsmåltidet. De synoptiske evangeliene (Matteus’, Markus’ og Lukas’ evangelium) forteller detaljert om hvordan Jesus gikk fram. Det gjør også apostelen Paulus, som kalte dette «Herrens aftensmåltid». — 1. Korinter 11: 20; Matteus 26: 26—28; Markus 14: 22—25; Lukas 22: 19, 20.
3. På hvilke viktige måter er apostelen Johannes’ beretning om Jesu siste timer med apostlene i rommet ovenpå annerledes enn de andre beretningene?
3 Det er interessant at apostelen Johannes ikke nevnte at brødet og vinen ble sendt rundt, kanskje fordi denne framgangsmåten var godt innarbeidet blant de første kristne da han skrev sin evangelieberetning (cirka år 98). (1. Korinter 11: 23—26) Men under inspirasjon kom Johannes med noen viktige opplysninger som vi ikke finner noe annet sted, om hva Jesus sa og gjorde like før og like etter at han innstiftet høytiden til minne om sin død. Disse spennende detaljene fyller hele fem kapitler i Johannes’ evangelium. Av disse kapitlene framgår det tydelig hva slags personer det er Gud elsker. La oss se nærmere på Johannes, kapitlene 13 til 17.
Lær av Jesu eksempel
4. a) Hvordan understreket Johannes hva som var hovedtemaet på det møtet Jesus hadde med disiplene da han innstiftet minnehøytiden? b) Hva er én viktig grunn til at Jehova elsker Jesus?
4 Kjærlighet er et tema som går igjen i disse kapitlene, som inneholder Jesu avskjedsord til sine etterfølgere. Forskjellige former av ordene «kjærlighet» og «elske» forekommer 31 ganger der. Jesu dype kjærlighet til sin Far, Jehova, og til sine disipler kommer tydeligere til uttrykk i disse kapitlene enn noe annet sted. Alle evangelieberetningene om Jesu liv viser tydelig at Jesus har kjærlighet til Jehova, men det er bare Johannes som skriver at Jesus sa rett ut: «Jeg elsker Faderen.» (Johannes 14: 31) Jesus sa også at Jehova elsker ham, og forklarte hvorfor. Han sa: «Liksom Faderen har elsket meg og jeg har elsket dere — bli i min kjærlighet. Hvis dere holder mine bud, vil dere bli i min kjærlighet, liksom jeg har holdt Faderens bud og blir i hans kjærlighet.» (Johannes 15: 9, 10) Ja, Jehova elsker sin Sønn på grunn av hans ubetingede lydighet. Alle Jesu etterfølgere kan virkelig lære mye av hans gode eksempel.
5. Hvordan viste Jesus sin kjærlighet til disiplene?
5 Jesu inderlige kjærlighet til sine etterfølgere blir understreket helt i begynnelsen av Johannes’ beretning om Jesu siste møte med apostlene. Johannes skrev: «Nå hadde Jesus elsket sine egne som var i verden, og fordi han før påskehøytiden visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen, elsket han dem inntil enden.» (Johannes 13: 1) Denne minneverdige kvelden gav han apostlene en uforglemmelig leksjon i det å tjene andre av kjærlighet. Han vasket føttene deres. Dette var noe de alle burde ha vært villige til å gjøre for Jesus og sine brødre, men de lot være. Jesus utførte denne simple oppgaven og sa så til disiplene: «Når jeg, enda jeg er Herre og Lærer, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.» (Johannes 13: 14, 15) De sanne kristne bør være villige til å tjene sine brødre og gjøre det med glede. — Matteus 20: 26, 27; Johannes 13: 17.
Et nytt bud
6, 7. a) Hvilken viktig detalj forteller Johannes om i forbindelse med innstiftelsen av minnehøytiden? b) Hvilket nytt bud gav Jesus disiplene, og i hvilken forstand var det nytt?
6 Det er bare Johannes’ beretning om det som skjedde i rommet ovenpå kvelden den 14. nisan, som spesielt nevner at Judas Iskariot ble sendt bort. (Johannes 13: 21—30) Når man sammenligner evangelieberetningene, ser man at Jesus ikke innstiftet høytiden til minne om sin død før etter at denne forræderen hadde gått. Så snakket Jesus lenge med sine trofaste apostler og gav dem veiledende avskjedsord og instrukser. Når vi forbereder oss til minnehøytiden, bør vi være svært interessert i hva Jesus sa ved denne anledningen, særlig fordi vi ønsker å være blant dem som Gud elsker.
7 Den første instruksen Jesus gav disiplene etter at han hadde innstiftet feiringen til minne om sin død, var noe nytt. Han sa: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre — at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 34, 35) Hva var det som var nytt med dette budet? Litt senere den kvelden utdypet han det ved å si: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn denne, at en overgir sin sjel for sine venner.» (Johannes 15: 12, 13) Moseloven gav israelittene påbud om å ’elske sin neste som seg selv’. (3. Mosebok 19: 18) Men Jesu bud gikk lenger. De kristne skulle elske hverandre slik som Kristus hadde elsket dem — de skulle være villige til å gi sitt liv for sine brødre.
8. a) Hva innebærer det å ha selvoppofrende kjærlighet? b) Hvordan viser Jehovas vitner i vår tid selvoppofrende kjærlighet?
8 Det passer godt at vi i tiden omkring minnehøytiden gransker oss selv, som enkeltpersoner og som menighet, for å se om vi virkelig har dette kjennetegnet på sann kristendom — kristuslignende kjærlighet. En slik selvoppofrende kjærlighet kan innebære — og det har det noen ganger gjort — at en kristen heller vil sette sitt eget liv i fare enn å forråde sine brødre. Men som oftest betyr det at vi må være villige til å sette våre egne interesser til side for å hjelpe og tjene våre brødre og andre. Apostelen Paulus var et godt eksempel med hensyn til dette. (2. Korinter 12: 15; Filipperne 2: 17) Over hele verden er Jehovas vitner kjent for sin selvoppofrende innstilling. De hjelper sine brødre og sine medmennesker og gir av seg selv for å formidle sannheten i Bibelen til andre. * — Galaterne 6: 10.
Forhold som må verdsettes høyt
9. Hva gjør vi med glede for å bevare vårt dyrebare forhold til Gud og hans Sønn?
9 Ingenting kan være mer verdifullt for oss enn å bli elsket av Jehova og av hans Sønn, Kristus Jesus. Men for å oppnå denne kjærligheten og føle den er det noe vi må gjøre. Den siste kvelden Jesus var sammen med disiplene, sa han: «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, vil bli elsket av min Far, og jeg vil elske ham og vil tydelig vise meg for ham.» (Johannes 14: 21) Fordi vi setter vårt forhold til Gud og til hans Sønn høyt, adlyder vi med glede deres bud. Det innbefatter å holde det nye budet om å vise selvoppofrende kjærlighet. Det innebærer også å adlyde den befalingen som Kristus gav etter sin oppstandelse, om «å forkynne for folket og å avlegge et grundig vitnesbyrd», og gå inn for å ’gjøre disipler’ av dem som tar imot det gode budskap. — Apostlenes gjerninger 10: 42; Matteus 28: 19, 20.
10. Hvilket dyrebart forhold kan de salvede og de «andre sauer» ha?
10 Senere den kvelden besvarte Jesus et spørsmål som den trofaste apostelen Judas (Taddeus) stilte, ved å si: «Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord, og min Far vil elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» (Johannes 14: 22, 23) De salvede kristne, som er blitt kalt til å regjere sammen med Kristus i himmelen, har et spesielt nært forhold til Jehova og til hans Sønn, også mens de fremdeles er på jorden. (Johannes 15: 15; 16: 27; 17: 22; Hebreerne 3: 1; 1. Johannes 3: 2, 24) Men deres medarbeidere, de «andre sauer», som har håp om å få leve evig på jorden, har også et dyrebart forhold til sin ’ene hyrde’, Jesus Kristus, og til sin Gud, Jehova — forutsatt at de er lydige. — Johannes 10: 16; Salme 15: 1—5; 25: 14.
’Dere er ikke en del av verden’
11. Hvilken tankevekkende advarsel gav Jesus disiplene?
11 Under dette siste møtet som Jesus hadde med sine trofaste disipler før han døde, gav han dem en tankevekkende advarsel: En som Gud elsker, kommer verden til å hate. Han sa: «Om verden hater dere, vet dere at den har hatet meg før den hatet dere. Hvis dere var en del av verden, ville verden holde av sitt eget. Men fordi dere ikke er en del av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. Husk det ord som jeg sa til dere: En slave er ikke større enn sin herre. Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere; hvis de har holdt mitt ord, vil de også holde deres.» — Johannes 15: 18—20.
12. a) Hvorfor gjorde Jesus disiplene oppmerksom på at verden ville hate dem? b) Hva vil alle ha gagn av å gjøre nå når minnehøytiden nærmer seg?
12 Jesus sa dette for at de elleve apostlene og alle sanne kristne etter dem ikke skulle bli motløse og gi opp fordi verden hatet dem. Han sa også: «Jeg har sagt disse ting til dere for at dere ikke skal bli brakt til å snuble. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, den time kommer da enhver som dreper dere, skal tro at han har ytet Gud en hellig tjeneste. Men disse ting skal de gjøre fordi de verken har lært Faderen eller meg å kjenne.» (Johannes 16: 1—3) En bibelordbok forklarer at en form av det verbet som her er oversatt med «bli brakt til å snuble», betyr «å få en person til å begynne å ha mistillit til og å svikte en som han burde stole på og adlyde; å få til å falle fra». Nå når minnehøytiden nærmer seg, vil vi alle ha gagn av å tenke over trofaste menneskers livsløp, både før og nå, og etterligne den standhaftighet de har vist når de er blitt prøvd. La ikke motstand eller forfølgelse få deg til å svikte Jehova og Jesus, men vær fast bestemt på å stole på dem og adlyde dem.
13. Hva anmodet Jesus om med hensyn til sine etterfølgere i en bønn til sin Far?
13 I den avsluttende bønnen, før Jesus og disiplene forlot rommet i Jerusalem, sa Jesus til sin Far: «Jeg har gitt dem ditt ord, men verden har hatet dem, fordi de ikke er en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden. Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde. De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 14—16) Vi kan være sikker på at Jehova våker over dem han elsker, og at han styrker dem når de holder seg atskilt fra verden. — Jesaja 40: 29—31.
Bli i Faderens kjærlighet og i Sønnens kjærlighet
14, 15. a) Hva sammenlignet Jesus seg selv med, og i motsetning til hvilket ’degenerert vintre’? b) Hvem er «grenene» på «det sanne vintre»?
14 Under den fortrolige samtalen som Jesus hadde med sine trofaste disipler om kvelden den 14. nisan, sammenlignet han seg selv med «det sanne vintre», i motsetning til det ’degenererte vintre’, det troløse Israel. Han sa: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vindyrkeren.» (Johannes 15: 1) Flere hundre år tidligere hadde profeten Jeremia skrevet ned Jehovas ord til sitt frafalne folk: «Jeg hadde plantet deg som en utsøkt rød vinranke . . . Hvordan er du da blitt forvandlet overfor meg til degenererte skudd fra en fremmed vinranke?» (Jeremia 2: 21) Og profeten Hosea skrev: «Israel er en degenererende vinranke. Frukt frambærer han stadig til seg selv. . . . Deres hjerte er blitt hyklersk.» — Hosea 10: 1, 2.
15 Istedenfor å frambringe den sanne tilbedelses frukt falt israelittene fra og frambrakte frukt til seg selv. Tre dager før Jesu siste møte med de trofaste disiplene sa han til de hyklerske jødiske lederne: «Jeg [sier] dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.» (Matteus 21: 43) Denne nye nasjonen er «Guds Israel», som består av 144 000 salvede kristne, og som blir sammenlignet med «grenene» på «det sanne vintre», Kristus Jesus. — Galaterne 6: 16; Johannes 15: 5; Åpenbaringen 14: 1, 3.
16. Hva oppfordret Jesus de elleve trofaste apostlene til å gjøre, og hva kan sies om den trofaste rest nå i endens tid?
16 Jesus sa til de elleve apostlene som var sammen med ham i rommet ovenpå: «Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og enhver som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Bli i forening med meg, og jeg skal bli i forening med dere. Liksom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, hvis den ikke blir på vintreet, slik kan heller ikke dere det, hvis dere ikke blir i forening med meg.» (Johannes 15: 2, 4) Jehovas folks historie i nyere tid viser at de som utgjør den trofaste rest av salvede kristne, er blitt i forening med Kristus Jesus, deres Hode. (Efeserne 5: 23) De har godtatt å bli renset og beskåret. (Malaki 3: 2, 3) Siden 1919 har de frambrakt Rikets frukt i overflod, først andre salvede kristne og siden 1935 en stadig voksende «stor skare» av medarbeidere. — Åpenbaringen 7: 9; Jesaja 60: 4, 8—11.
17, 18. a) Hvilken uttalelse av Jesus hjelper de salvede og de andre sauer til å bli i Jehovas kjærlighet? b) Hvordan vil det å overvære minnehøytiden være til hjelp for oss?
17 Det som Jesus sa videre, gjelder alle salvede kristne og alle deres medarbeidere: «Min Far blir herliggjort ved dette, at dere fortsetter å bære mye frukt og viser at dere er mine disipler. Liksom Faderen har elsket meg og jeg har elsket dere — bli i min kjærlighet. Hvis dere holder mine bud, vil dere bli i min kjærlighet, liksom jeg har holdt Faderens bud og blir i hans kjærlighet.» — Johannes 15: 8—10.
18 Vi ønsker alle å bli i Guds kjærlighet, og dette ansporer oss til å være kristne som bærer frukt. Vi gjør dette ved å benytte enhver anledning til å forkynne det «gode budskap om riket». (Matteus 24: 14) Vi gjør også vårt ytterste for å legge «åndens frukt» for dagen. (Galaterne 5: 22, 23) Det å være til stede ved høytiden til minne om Kristi død vil styrke vår beslutning om å gjøre dette, for vi kommer til å bli minnet om den store kjærlighet Gud og Kristus har til oss. — 2. Korinter 5: 14, 15.
19. Hvilken ytterligere hjelp blir drøftet i den neste artikkelen?
19 Etter at Jesus hadde innstiftet minnehøytiden, lovte han at hans Far skulle sende en ’hjelper, den hellige ånd’ til hans trofaste etterfølgere. (Johannes 14: 26) I den neste artikkelen skal vi se hvordan den hellige ånd hjelper de salvede og de andre sauer til å bli i Jehovas kjærlighet.
[Fotnoter]
^ avsn. 2 I 2002 begynner den 14. nisan ved solnedgang torsdag 28. mars. Denne kvelden vil Jehovas vitner over hele verden komme sammen for å minnes Herren Jesu Kristi død.
^ avsn. 8 Se boken Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, utgitt av Jehovas vitner, kapitlene 19 og 32.
Repetisjonsspørsmål
• Hvilken praktisk leksjon i det å tjene andre av kjærlighet gav Jesus disiplene?
• Hva er det passende at vi gransker oss selv med hensyn til, i tiden omkring minnehøytiden?
• Hvorfor bør ikke Jesu ord om at verden kommer til å hate og forfølge de kristne, få oss til å snuble?
• Hvem er «det sanne vintre»? Hvem er «grenene», og hva ventes av dem?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
Jesus gav apostlene en uforglemmelig leksjon i det å tjene andre av kjærlighet
[Bilder på sidene 16 og 17]
Kristi disipler adlyder budet om å vise selvoppofrende kjærlighet