Renslighet — hva betyr det egentlig?

PÅ GRUNN av de forferdelig uhygieniske forholdene i Europa og i USA på 1700- og 1800-tallet forkynte misjonærene på den tiden det som kan kalles «læren om renslighet». Denne læren satte likhetstegn mellom skitt og synd, mens renslighet visstnok skulle føre en nærmere Gud. Det var kanskje det som gjorde uttrykket «nest etter gudsfrykt kommer renslighet» så populært.

Denne forestillingen hadde også Frelsesarmeen, som ble grunnlagt av William og Catherine Booth. Ifølge boken Health and Medicine in the Evangelical Tradition var et av de første slagordene deres: «Såpe, suppe og frelse.» Da Louis Pasteur og andre med sikkerhet fastslo at det er en forbindelse mellom sykdom og bakterier, gav det støtet til og et vitenskapelig grunnlag for et bedre program for folkehelsen.

Et av de øyeblikkelige tiltakene som ble satt i verk som følge av dette, var at det ikke skulle bli forlangt av en som vitnet i retten, at han skulle kysse Bibelen. Skikken med å drikke av et felles beger på skoler og på jernbanestasjoner ble også avskaffet. Man forsøkte også å få erstattet den felles alterkalken under gudstjenester med et beger for hver person. Ja, disse første pionerene lyktes tilsynelatende svært godt i å endre folks holdning  til renslighet. De lyktes så godt at en skribent kalte resultatet «et kjærlighetsforhold til renslighet».

Men dette ’kjærlighetsforholdet til renslighet’ var etter alt å dømme bare overfladisk. Det gikk ikke lang tid før driftige kjøpmenn gjorde den vanlige såpen om til et skjønnhetsprodukt. Smarte reklameannonser fikk kundene til å tro at dersom de brukte bestemte produkter for sin personlige hygiene, ville det gi dem en sosial status som andre bare kunne misunne dem. Fjernsynet gir næring til denne fantasien. Det er sjelden man ser de vellykkede og glamorøse menneskene som er med i reklamefilmer og i TV-serier, gjøre rent i huset, feie gårdsplassen, plukke opp søppel eller tørke opp etter kjæledyrene sine.

Det er også de som mener at man ved å arbeide utenfor hjemmet bidrar til å dekke leveomkostningene, mens husarbeid eller annet renhold ikke har noen økonomisk verdi. Og siden de ikke oppnår noen økonomiske fordeler, hvorfor skulle de da bry seg om sine omgivelser? Ett resultat av dette har vært at noen i dag tror at renslighet bare har med ens personlige hygiene å gjøre.

Guds syn på renslighet

Det er ingen tvil om at disse tidlige anstrengelsene som ble gjort for å lære folk renslighet, virkelig forbedret deres leveforhold. Og det med rette, for renslighet er en egenskap som tilhører og skriver seg fra den hellige og rene Gud, Jehova. Han lærer oss å gjøre det som er til gagn for oss, ved at vi blir hellige og rene i all vår ferd. — Jesaja 48: 17; 1. Peter 1: 15.

Jehova Gud er et godt eksempel i denne forbindelse. Renslighet, og også de andre usynlige egenskapene Gud er i besittelse av, ses tydelig i det synlige skaperverk. (Romerne 1: 20) Vi kan se at skaperverket ikke selv forårsaker noen varig forurensning. Jorden med sine mange økologiske kretsløp er et selvrensende under, og den er konstruert slik at man skal kunne leve et rent og sunt liv. Et slikt rent arbeid kan bare skrive seg fra en Konstruktør som har et rent sinn. Av dette kan vi derfor trekke den slutning at de som tilber Gud, bør være rene på alle livets områder.

Fire former for renhet

Bibelen omtaler fire former for renhet som tilbedere av Gud bør strebe etter. La oss ta for oss hver enkelt av disse.

Åndelig renhet. Dette bør betraktes som den viktigste av alle former for renhet, for det har å gjøre med en persons utsikter til å oppnå evig liv. Men det er ofte denne form for renhet som blir mest forsømt. For å si det enkelt: Å være åndelig ren betyr at man aldri overskrider den grensen Gud har trukket mellom sann tilbedelse og falsk tilbedelse, for Gud betrakter enhver form for falsk tilbedelse som uren. Apostelen Paulus skrev: «’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene’; ’og jeg vil ta imot dere’.» (2. Korinter 6: 17) Disippelen Jakob er også svært direkte hva dette angår. Han sier: «Den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne: . . . å holde seg uplettet av verden.» — Jakob 1: 27.

Gud viste tydelig at han ikke har behag i at man blander falsk tilbedelse med hans sanne tilbedelse. Falsk tilbedelse omfatter ofte urene handlinger og vederstyggelige avgudsbilder og guder. (Jeremia 32: 35) De sanne kristne blir derfor oppfordret til ikke å ha noen befatning med uren tilbedelse. — 1. Korinter 10: 20, 21; Åpenbaringen 18: 4.

Moralsk renhet. Også på dette området setter Gud et tydelig skille mellom det som er rent, og det som er urent. Som et hele er verden blitt slik det er beskrevet i Efeserne 4: 17—19: «De er i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til . . . Ettersom de har mistet all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de med griskhet gjør seg skyldig i all slags urenhet.» En slik umoralsk tankegang kommer til uttrykk på mange måter. Det kan skje åpenlyst eller på en mer utspekulert måte, og derfor trenger de kristne å være på vakt.

 De som elsker Gud, vet at prostitusjon, homoseksuelle handlinger, seksuell omgang før ekteskapet og pornografi krenker Jehovas norm for moralsk renhet. Slike handlinger er imidlertid vanlige i underholdnings- og moteverdenen. De kristne må derfor være på vakt mot slike tendenser. Det å gå på kristne møter eller i selskaper iført klær som er i minste laget, eller som avslører for mye, retter unødvendig oppmerksomhet mot kroppen og viser at man ikke har en ren oppførsel. I tillegg til at man ved å kle seg slik fører en uren, verdslig tankegang inn i det kristne fellesskap, kan det framkalle urene tanker hos andre. Dette er et område hvor de kristne må arbeide hardt for å legge «visdommen ovenfra» for dagen. — Jakob 3: 17.

Mental renhet. Sinnet bør ikke være et oppbevaringssted for urene tanker. Jesus advarte mot en uren tenkemåte da han sa: «Enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Matteus 5: 28; Markus 7: 20—23) Disse ordene kan også anvendes på det å se på pornografiske bilder og filmer, å lese beretninger om utuktige seksuelle aktiviteter og å lytte til uanstendige sangtekster. De kristne må derfor unngå å besmitte seg selv ved å dvele ved urene tanker, som kan føre til uren, uhellig tale og atferd. — Matteus 12: 34; 15: 18.

Fysisk renhet. I Bibelen er hellighet nøye forbundet med fysisk renhet. Paulus skrev for eksempel: «Dere elskede, . . . la oss rense oss for enhver besmittelse av kjød og ånd, idet vi fullkommengjør hellighet i Guds frykt.» (2. Korinter 7: 1) Så langt omstendighetene tillater det, bør de sanne kristne derfor bestrebe seg på å holde kroppen sin ren. De bør også holde det rent og pent i hjemmet sitt og sørge for at omgivelsene er rene og ryddige. Også der hvor det er mangel på vann til å bade eller vaske seg i, bør de kristne forsøke å gjøre sitt beste for å holde seg rene og presentable.

Fysisk renhet utelukker også bruk av tobakk i enhver form, overdreven nytelse av alkohol og enhver form for narkotikamisbruk, som forurenser og ødelegger kroppen. Den hyrden som blir beskrevet i Salomos høysang, fant glede i den behagelige duften av den sjulamittiske pikens klær. (Høysangen 4: 11) Det er hensynsfullt av oss å være opptatt av vår personlige hygiene, for vi ønsker ikke å utsette andre for ubehagelige lukter. Parfyme og eau de cologne kan nok lukte godt, men er ingen erstatning for det å vaske seg regelmessig og ha på seg rene klær.

Ha et likevektig syn

Når det gjelder fysisk renhet, kan folk gå til ytterligheter. På den ene siden kan det å være  fanatisk renslig ta fra oss gleden ved livet. Det kan også legge beslag på mye verdifull tid. På den annen side kan en skitten og ustelt bolig bli kostbar å reparere. Mellom disse ytterpunktene finnes det en praktisk og likevektig måte å holde sin bolig ren og presentabel på.

Lev enkelt. En overfylt eller overmøblert bolig er vanskelig å gjøre ren, og det er kanskje ikke så lett å oppdage støv og skitt i slike omgivelser. Beskjedne boliger som ikke er overfylte, tar mindre tid å gjøre rene. En enkel livsstil blir sterkt anbefalt i Bibelen: «Når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» — 1. Timoteus 6: 8.

Ha det ryddig. Alle i hjemmet har ansvar for å holde det rent og pent. Rotete hjem begynner ofte med rotete rom. Å ha det ryddig innebærer at alt ligger på sin rette plass. Det bør for eksempel ikke ligge skitne klær på gulvet på soverommet. Og enda mer alvorlig er det å la leker og redskaper ligge og flyte på gulvet slik at andre snubler i dem og faller. Mange ulykker i hjemmet skyldes at beboerne ikke rydder opp etter seg.

Det er tydelig at renslighet og den kristne levemåte hører sammen. Med tanke på en gudfryktig levemåte skrev profeten Jesaja om en «Hellighets vei». Og han tilføyer noe tankevekkende. Han sier: «Den urene skal ikke dra fram på den.» (Jesaja 35: 8) Ja, det at vi tillegger oss gode vaner nå med hensyn til renslighet, er et sterkt vitnesbyrd om vår tro på Guds løfte om at han snart skal opprette et rent paradis på jorden. Da vil alle mennesker overalt på denne vakre planeten herliggjøre Jehova Gud ved å rette seg fullstendig etter hans fullkomne normer for renhet. — Åpenbaringen 7: 9.

[Bilde på side 6]

Alle i hjemmet har ansvar for å holde det rent

[Bilde på side 7]

Jorden er et selvrensende under