Et ly mot vinden

HØYT oppe i Alpene kan du finne en hardfør busk i Rhododendron-slekten som kalles rustalperose. Denne småvokste alperosen vokser ofte i tette, lave kjerr, noe som gjør at planten får en viss beskyttelse mot den sterke vinden. Den barske vinden her oppe i Alpene gjør det vanskelig for plantene å overleve fordi den senker plantenes temperatur, avfukter luften, tørker ut jorden og røsker og river i røttene deres.

Rustalperosen unngår ofte vindens herjinger fordi den vokser i fjellsprekker. Selv om det kan være lite jord på disse stedene, gir fjellsprekkene beskyttelse mot vinden og gjør at planten kan lagre vann. I store deler av året gjør disse alperosene svært lite av seg, men om sommeren pryder de sine tilfluktssteder i fjellet med rødrosa blomster.

Profeten Jesaja fortalte at «fyrster» skulle bli utnevnt av Gud, og at hver enkelt skulle tjene som «et ly mot vinden». (Jesaja 32: 1, 2) Under ledelse av Kongen, Kristus Jesus, skulle disse åndelige fyrstene, eller tilsynsmennene, være som stødige klipper, faste i tider med vanskeligheter, sykdom eller sorg. De ville danne et ly man kunne stole på når man møtte motstand, og hjelpe de vanskeligstilte til å verne om sine reserver av åndelig vann fra Guds Ord.

Forfølgelse, nedtrykthet eller skrøpelighet kan, som sterke vinder, ramme en kristen og føre til at hans tro visner, hvis han ikke er beskyttet. Kristne eldste kan gi beskyttelse ved å lytte oppmerksomt til hans problem, komme med veiledning fra Bibelen og gi oppmuntring eller praktisk hjelp. I likhet med sin utnevnte Konge, Kristus Jesus, ønsker de å hjelpe dem som er blitt «kastet omkring». (Matteus 9: 36) Og de har et sterkt ønske om å hjelpe andre som er blitt skadet av falske lærdommers vinder. (Efeserne 4: 14) En slik hjelp i rette tid kan vise seg å være livsviktig.

«Jeg gjennomgikk en svært vanskelig periode i livet da noen nære venner av meg forlot menigheten samtidig som min far fikk en hjerneblødning,» forteller Miriam. «I et forsøk på å komme over depresjonen begynte jeg å gå ut med en verdslig gutt. Jeg følte meg uverdig, og kort tid etter informerte jeg derfor de eldste i menigheten om at jeg hadde bestemt meg for å forlate sannheten, siden jeg var sikker på at Jehova ikke kunne elske meg.

På dette kritiske tidspunktet minnet en medfølende eldste meg om de årene jeg hadde tjent som alminnelig pioner. Han sa at han alltid hadde beundret min trofasthet, og han bad meg på en vennlig måte om å la de eldste få hjelpe meg, slik at de kunne forvisse meg om at Jehova elsket meg. Deres kjærlige interesse i denne avgjørende tiden var som ’et ly’ for meg i den åndelige stormen som raste omkring meg. Innen en måned slo jeg opp med kjæresten min, og siden da har jeg vandret på sannhetens vei.»

De eldste føler at de blir belønnet når de ser medkristne blomstre åndelig sett takket være at de har fått beskyttelse i rette tid. Disse brødrene, som kan gi oss ly, gir oss en forsmak på den omfattende åndelige hjelpen vi kan glede oss over under Kristi tusenårige styre.