Hvorfor ble en hel verden utslettet?

DEN verdensomfattende vannflommen var ikke en naturkatastrofe. Den var fullbyrdelsen av en dom fra Gud. Det ble gitt advarsler, men de ble stort sett ignorert. Hvorfor? Jesus forklarte: «I dagene før flommen . . . spiste og drakk [menneskene], menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken; og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort.» — Matteus 24: 38, 39.

En utviklet sivilisasjon

Sivilisasjonen før vannflommen hadde visse fordeler som vi ikke har i dag. Hele menneskeheten snakket for eksempel det samme språket. (1. Mosebok 11: 1) Dette kunne ha fremmet prestasjoner innen kunst og vitenskap som krever en samlet innsats av mange mennesker med forskjellige ferdigheter. De fleste levde lenge på den tiden, og dette gav dem muligheten til å kunne fortsette å bygge videre på det de hadde lært i århundrenes løp.

Noen hevder at menneskene egentlig ikke levde så lenge på den tiden, og at årene som nevnes i den bibelske beretningen, i virkeligheten var måneder. Er det riktig? Tenk på Mahalalel. Bibelen sier: «Mahalalel levde så i sekstifem år. Da ble han far til Jared. . . . Alle Mahalalels dager ble . . . åtte hundre og nittifem år, og så døde han.» (1. Mosebok 5: 15—17) Hvis et år var en måned, må Mahalalel ha blitt far da han var bare fem år gammel! Nei, et år var ikke en måned. Menneskene på den  tiden hadde nesten den samme fullkomne livskraft som det første menneske, Adam, hadde. De levde virkelig i flere hundre år. Hva utrettet de?

Mange hundre år før vannflommen hadde jordens befolkning vokst så mye at Adams sønn Kain kunne bygge en by, som han kalte Hanok. (1. Mosebok 4: 17) I tiden før vannflommen ble det utviklet forskjellige industrier. Det var smier som framstilte «alle slags redskaper av kobber og jern». (1. Mosebok 4: 22) Disse redskapene ble uten tvil brukt i byggearbeid, snekkerarbeid og skredderarbeid og i jordbruket. Alle disse håndverkene er omtalt i beretninger om de første menneskene som levde på jorden.

Slike oppsamlede kunnskaper ville ha gjort det mulig for etterfølgende generasjoner å videreutvikle ferdigheter innen metallurgi, jordbruk, oppdrett av sauer og kveg, skriving og forskjellige kunstarter. Jubal var for eksempel «stamfar til alle dem som spiller på harpe og pipe». (1. Mosebok 4: 21) Sivilisasjonen utviklet seg i stor utstrekning. Men likevel fikk den en brå slutt. Hva var det som skjedde?

Hva var det som gikk galt?

Trass i at forholdene lå vel til rette for samfunnet før vannflommen, hadde det fått en dårlig start. Adam, som var grunnleggeren, gjorde opprør mot Gud. Kain, som grunnla den første byen som er omtalt i Bibelen, drepte sin egen bror. Det er ikke rart at ondskapen florerte. Følgene av den defekte arv som Adam gav sine etterkommere, hopet seg opp. — Romerne 5: 12.

Situasjonen tilspisset seg tydeligvis da Jehova besluttet at han ikke ville la disse forholdene få fortsette i mer enn 120 år til. (1. Mosebok 6: 3) Bibelen sier: «Jehova [så] at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle tilbøyeligheter i dets hjertes tanker bare var onde hele tiden. . . . jorden ble full av vold.» — 1. Mosebok 6: 5, 11.

Med tiden fortalte Gud Noah uttrykkelig at han kom til å ødelegge alt kjød i en vannflom. (1. Mosebok 6: 13, 17) Noah ble «en rettferdighetens forkynner», men det var tydeligvis vanskelig for folk å tro at alt omkring dem kom til å forsvinne. (2. Peter 2: 5) Det var bare åtte mennesker som tok advarselen alvorlig, og som ble reddet. (1. Peter 3: 20) Hvorfor er dette viktig for oss i dag?

Hvilken betydning har det for oss?

Vi lever i en tid som ligner på den Noah levde i. Vi hører stadig om grufulle terrorhandlinger, folkemord og vold i hjemmet i et sjokkerende omfang og om bevæpnede personer som begår massedrap uten noe klart motiv. Jorden er igjen full av vold, og som tidligere er verden blitt gjort oppmerksom på en dom som skal bli fullbyrdet. Jesus sa selv at han skulle komme som Guds utnevnte Dommer og skille menneskene som en hyrde skiller sauene fra geitene. De som blir funnet uverdige, sa Jesus, «skal gå bort til evig avskjærelse». (Matteus 25: 31—33, 46) Men Bibelen sier at det denne gangen kommer til å være millioner av overlevende — en stor skare som tilber den eneste sanne Gud. I den kommende verden vil disse kunne glede seg over å leve i varig fred og trygghet. — Mika 4: 3, 4; Åpenbaringen 7: 9—17.

Mange avviser hånlig slike bibelske uttalelser og advarsler om en domshandling som vil vise at slike uttalelser er sanne. Men apostelen Peter forklarte at slike skeptikere ikke tar hensyn til kjensgjerningene. Han skrev: «I de siste dager skal det komme spottere . . . [som] sier: ’Hvor er dette hans lovte nærvær? . . . ’ For i samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at det var himler fra gammel tid og en jord som stod kompakt ut av vann og midt i vann ved Guds ord; og ved disse midler ble datidens verden tilintetgjort da den ble oversvømt av vann. Men ved det samme ord er de himler og den jord som nå  er, spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.» — 2. Peter 3: 3—7.

I lydighet mot Jesu profetiske befaling blir det i dag nidkjært kunngjort en verdensomfattende advarsel om denne kommende dommens dag og forkynt et godt budskap om den etterfølgende freden. (Matteus 24: 14) Denne advarselen må tas alvorlig. Den Allmektige Gud holder sitt ord.

Den kommende verden

Hvilken framtid har menneskene i betraktning av den avgjørende forandringen som skal komme? I innledningen til sin berømte bergpreken lovte Jesus: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» Videre lærte han sine disipler å be til Gud: «La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 5: 5; 6: 10) Ja, Jesus selv lærte at trofaste mennesker kan få oppleve en strålende framtid her på jorden. Han omtalte dette som «gjenskapelsen». — Matteus 19: 28.

Ikke la spottere få deg til å tvile på Guds advarsel når du tenker over framtiden. Det er sant at våre omgivelser virker nokså stabile, og at den nåværende verden har eksistert i lang tid. Men vi bør ikke sette vår lit til den av den grunn. Menneskeverdenen er blitt fordømt. Men fatt mot! Apostelen Peter avslutter sitt brev med denne oppmuntringen:

«Ettersom alt dette således skal bli oppløst, hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, mens dere venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær! . . . ettersom dere venter på disse ting, så gjør deres ytterste for til slutt å bli funnet plettfrie og lyteløse av ham og i fred. . . . fortsett i stedet å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap.» (2. Peter 3: 11, 12, 14, 18) Lær derfor av det som skjedde i Noahs dager. Nærm deg Gud. Voks i kunnskap om Jesus Kristus. Framelsk gudhengivenhet og vær blant de millioner som velger å overleve enden for denne verden og får komme inn i en ny, fredelig verden.

[Bilde på side 5]

Metallarbeid var kjent før vannflommen

[Bilde på side 7]

Vi har en enestående framtid i vente