Er Kristi lederskap noe virkelig for deg?
Er Kristi lederskap noe virkelig for deg?
«Dere skal heller ikke la dere kalle ’ledere’, for én er deres Leder, Kristus.» — MATTEUS 23: 10.
1. Bare hvem er de sanne kristnes Leder?
DET var tirsdag den 11. nisan. Tre dager senere skulle Jesus Kristus komme til å bli henrettet. Det var siste gang han var i templet. Denne dagen understreket Jesus et viktig poeng overfor sine disipler og de folkeskarene som hadde samlet seg der. Han sa: «Dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres lærer, mens dere alle er brødre. Dessuten skal dere ikke kalle noen på jorden deres far, for én er deres Far, den himmelske. Dere skal heller ikke la dere kalle ’ledere’, for én er deres Leder, Kristus.» (Matteus 23: 8—10) Det er tydelig at Jesus Kristus er de sanne kristnes Leder.
2, 3. Hvilken virkning har det på vårt liv at vi lytter til Jehova og anerkjenner hans utnevnte Leder?
2 Hvilken gagnlig virkning har det ikke på vårt liv at vi anerkjenner Jesu lederskap! Gjennom profeten Jesaja forutsa Jehova Gud denne Lederens komme: «Hei der, alle dere tørste! Kom til vannet! Og de som ikke har penger! Kom, kjøp og spis! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk. . . . Hør oppmerksomt på meg, og spis det som er godt, og la deres sjel finne sin største glede i fete retter. . . . Se, som et vitne for folkegruppene har jeg gitt ham, som en leder og befalingsmann for folkegruppene.» — Jesaja 55: 1—4.
3 Jesaja omtalte vanlige væsker — vann, melk og vin — for å illustrere hvordan vårt liv blir berørt når vi lytter til Jehova og følger den Leder og Befalingsmann som han har gitt oss. I likhet med et glass kaldt vann på en varm dag har det en forfriskende virkning — vi får slokket vår tørst etter sannhet og rettferdighet. Akkurat som melk er styrkende for spedbarn og hjelper dem til å vokse, er ’den melk som hører ordet til’, styrkende for oss og bidrar til åndelig vekst i vårt forhold til Gud. (1. Peter 2: 1—3) Og hvem kan nekte for at vin bringer glede ved festlige anledninger? På lignende måte ’kan vi ikke annet enn glede oss’ når vi tilber den sanne Gud og følger i fotsporene til hans utnevnte Leder. (5. Mosebok 16: 15) Det er derfor viktig at vi alle — unge og gamle, menn og kvinner — viser at Kristi lederskap er noe virkelig for oss. Men hvordan kan vi vise i vårt daglige liv at Messias er vår Leder?
Dere unge — gå stadig «framover i visdom»!
4. a) Hva skjedde da Jesus som tolvåring var i Jerusalem for å feire påske? b) Hva var Jesus i stand til allerede som tolvåring?
4 Tenk på hvilket eksempel vår Leder foregikk med for de unge. Det er ikke mye vi vet om Jesu barndom, men én episode forteller en hel del. Da Jesus var tolv år, drog han sammen med foreldrene sine til Jerusalem for å feire påske, slik de gjorde hvert år. Ved denne spesielle anledningen ble han ivrig engasjert i en drøftelse av Skriftene, og familien kom uforvarende til å dra av gårde uten ham. De bekymrede foreldrene hans, Josef og Maria, fant ham tre dager senere i templet, «hvor han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål». Og «alle som hørte på ham, var hele tiden forbløffet over hans forstand og hans svar». Tenk på det! Allerede som tolvåring var han ikke bare i stand til å stille tankevekkende, åndelige spørsmål, men også til å gi forstandige svar. Den undervisning han hadde fått av foreldrene sine, bidrog uten tvil til dette. — Lukas 2: 41—50.
5. Hvordan kan de unge vurdere sin innstilling til familiestudiet?
5 Kanskje du er en ungdom. Hvis foreldrene dine er innviede tjenere for Gud, har dere sannsynligvis et regelmessig familiestudium hjemme hos dere. Hvilken holdning har du til familiestudiet? Hvorfor ikke tenke litt over slike spørsmål som: Støtter jeg helhjertet opp om ordningen med bibelstudium i min familie? Tilpasser jeg meg den, slik at jeg ikke gjør noe som forstyrrer denne rutinen? (Filipperne 3: 16) Deltar jeg aktivt i studiet? Når det passer, stiller jeg da spørsmål i forbindelse med stoffet, og kommer jeg med kommentarer til hvordan det kan anvendes? Utvikler jeg sansen for «fast føde [som] er for modne mennesker», etter hvert som jeg gjør åndelige framskritt? — Hebreerne 5: 13, 14.
6, 7. Hvor verdifullt kan det være for de unge å ha et program for daglig bibellesning?
6 Det er også verdifullt å ha et program for daglig bibellesning. Salmisten sang: «Lykkelig er den mann som ikke har vandret etter de ondes råd . . . Men han har sin lyst i Jehovas lov, og i hans lov leser han med dempet stemme dag og natt.» (Salme 1: 1, 2) Moses’ etterfølger, Josva, ’leste i lovboken med dempet stemme dag og natt’. Det gjorde det mulig for ham å handle klokt og lykkes i sitt gudgitte oppdrag. (Josva 1: 8) Vår Leder, Jesus Kristus, sa: «Det står skrevet: ’Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.’» (Matteus 4: 4) Hvis vi trenger bokstavelig føde hver dag, trenger vi i enda større grad åndelig føde regelmessig.
7 Den 13 år gamle Nicole var klar over sitt åndelige behov og begynte å lese i Bibelen hver dag. * Nå, i en alder av 16, har hun lest hele Bibelen én gang og er kommet omtrent halvveis igjennom den for andre gang. Hun bruker en enkel metode. «Jeg har bestemt meg for å lese minst ett kapittel om dagen,» sier hun. Hvordan har den daglige bibellesningen vært til hjelp for henne? Hun svarer: «Det er mye skadelig påvirkning i dag. På skolen og andre steder blir jeg hver dag utsatt for press som er en utfordring for troen. Det at jeg leser i Bibelen hver dag, hjelper meg til raskt å huske bibelske påbud og prinsipper som oppmuntrer meg til å motstå dette presset. Som følge av det føler jeg meg nærere knyttet til Jehova og Jesus.»
8. Hva pleide Jesus å gjøre i synagogen, og hvordan kan de unge etterligne ham?
8 Jesus pleide å lytte til og delta i skriftlesningen i synagogen. (Lukas 4: 16; Apostlenes gjerninger 15: 21) Hvor gagnlig er det ikke for de unge å følge hans eksempel ved å være regelmessig til stede på kristne møter, hvor Bibelen blir lest og studert. Den 14 år gamle Richard setter pris på slike møter. Han sier: «Møtene er verdifulle for meg. Der blir jeg stadig minnet om hva som er rett og galt, hva som er moralsk og umoralsk, hva som er kristuslignende, og hva som ikke er det. Jeg trenger ikke å lære det av bitter erfaring.» Ja, «Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den uerfarne vis». (Salme 19: 7) Nicole har også satt seg som mål å overvære alle de fem ukentlige menighetsmøtene. Og hun setter av mellom to og tre timer til å forberede seg til dem. — Efeserne 5: 15, 16.
9. Hvordan kan de unge stadig gå «framover i visdom»?
9 Ungdomstiden er en fin periode i livet til å tilegne seg ’kunnskap om den eneste sanne Gud, og om ham som han utsendte, Jesus Kristus’. (Johannes 17: 3) Du kjenner sannsynligvis noen unge som bruker mye tid på å lese tegneserier, se på TV, spille videospill eller surfe på Internett. Men hvorfor etterligne dem når du kan følge vår Leders fullkomne eksempel? Han fant allerede som gutt glede i å lære om Jehova. Og hva ble resultatet? Fordi Jesus hadde kjærlighet til åndelige ting, «gikk [han] stadig framover i visdom». (Lukas 2: 52) Det kan du også gjøre.
«Underordne dere under hverandre»
10. Hvordan kan familielivet bli en kilde til fred og lykke?
10 Hjemmet kan enten være et fredelig tilfluktssted eller en stridens slagmark. (Ordspråkene 21: 19; 26: 21) Når vi anerkjenner Kristi lederskap, oppnår vi fred og lykke i familien. Ja, Jesu eksempel viser hvordan forholdet i familien skal være. Bibelen sier: «Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. Hustruene skal underordne seg under sine menn som under Herren, for en mann er sin hustrus hode, slik Kristus også er menighetens hode, idet han er dette legemes frelser. . . . Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den.» (Efeserne 5: 21—25) Paulus skrev til menigheten i Kolossai: «Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i alt, for dette er velbehagelig i Herren.» — Kolosserne 3: 18—20.
11. Hvordan kan en ektemann vise at Kristi lederskap er virkelig for ham?
11 For å følge denne veiledningen må mannen ta ledelsen i familien, hans kone må lojalt støtte ham, og barna må adlyde foreldrene. Mannens lederskap fører imidlertid bare til lykke hvis det blir tatt hånd om på en riktig måte. En klok ektemann må lære hvordan han skal utøve sitt lederskap, ved å etterligne sitt Hode og sin Leder, Kristus Jesus. (1. Korinter 11: 3) Selv om Jesus senere ble «hode over alle ting for menigheten», kom han ikke til jorden «for å bli tjent, men for å tjene». (Efeserne 1: 22; Matteus 20: 28) En kristen ektemann utøver heller ikke sitt lederskap for å oppnå selviske fordeler, men for å ta seg av interessene til sin kone og sine barn — ja til hele familien. (1. Korinter 13: 4, 5) Han prøver å etterligne de gudgitte egenskapene til sitt hode, Jesus Kristus. I likhet med Jesus er han mild av sinn og ydmyk av hjerte. (Matteus 11: 28—30) Når han tar feil, er det ikke vanskelig for ham å si «jeg er lei meg», eller «du har rett». Det fine eksemplet han foregår med, gjør det lettere for hans kone å være en «hjelper», et «motstykke» og en «partner» for ham. Hun blir tilskyndt til å lære av ham og samarbeide med ham. — 1. Mosebok 2: 20; Malaki 2: 14.
12. Hva kan hjelpe en hustru til å rette seg etter prinsippet om lederskap?
12 Hustruen på sin side skal underordne seg under sin mann. Men hvis hun er påvirket av verdens ånd, vil det kunne undergrave hennes syn på prinsippet om lederskap, og hun vil kanskje føle uvilje mot å underordne seg under sin mann. Bibelen sier ikke noe om at mannen skal være dominerende, men den krever at hustruen skal underordne seg under ham. (Efeserne 5: 24) Bibelen holder også mannen eller faren ansvarlig, og når dens veiledning blir fulgt, bidrar det til fred og orden i familien. — Filipperne 2: 5.
13. Hvordan var Jesus et eksempel for barn når det gjelder å underordne seg?
13 Barn skal være lydige mot foreldrene sine. Jesus var et utmerket eksempel i den forbindelse. Etter at han som tolvåring var blitt værende igjen i templet i tre dager, «drog [han] ned sammen med [foreldrene sine] og kom til Nasaret, og han fortsatte å underordne seg under dem». (Lukas 2: 51) Det at barn underordner seg under foreldrene sine, bidrar til fred og harmoni i familien. Når alle i familien underordner seg under Kristi lederskap, fører det til at de får et lykkelig familieliv.
14, 15. Hva vil hjelpe oss til å lykkes når vi står overfor en utfordring hjemme? Nevn et eksempel.
14 Selv når det oppstår vanskelige situasjoner i hjemmet, er nøkkelen til å lykkes å etterligne Jesus og godta hans ledelse. Da den 35 år gamle Jerry giftet seg med Lana, som hadde en tenåringsdatter, oppstod det et problem som ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Jerry sier: «For å lykkes som overhode visste jeg at jeg måtte anvende de bibelske prinsippene som gir gode resultater i andre familier. Men jeg oppdaget fort at jeg måtte anvende dem med større visdom og skjelneevne.» Hans stedatter så på ham som en som hadde kommet mellom henne og moren, og mislikte ham sterkt. Jerry måtte bruke skjelneevne for å forstå at en slik innstilling påvirket det stedatteren sa og gjorde. Hvordan taklet han situasjonen? Jerry svarer: «Lana og jeg ble enige om at hun, iallfall inntil videre, skulle ta seg av oppdragelsen, mens jeg skulle gå inn for å bygge opp et godt forhold til min stedatter. Denne framgangsmåten gav med tiden gode resultater.»
15 Når vi står overfor utfordringer hjemme, må vi legge skjelneevne for dagen for å finne ut hvorfor de enkelte familiemedlemmene snakker og handler slik de gjør. Vi trenger også visdom for å kunne følge gudgitte prinsipper på rette måte. Jesus forstod klart hvorfor den kvinnen som hadde blødninger, hadde rørt ved ham, og han behandlet henne på en forstandig og medfølende måte. (3. Mosebok 15: 25—27; Markus 5: 30—34) Visdom og skjelneevne er fremtredende trekk ved vår Leder. (Ordspråkene 8: 12) Vi blir lykkelige hvis vi handler på samme måte som han ville ha gjort.
’Fortsett å søke riket først’
16. Hva bør ha en sentral plass i vårt liv, og hvordan viste Jesus dette ved sitt eksempel?
16 Jesus levnet ingen tvil om hva som burde ha en sentral plass i livet til dem som anerkjenner hans lederskap. Han sa: «Fortsett da å søke først riket og hans [Guds] rettferdighet.» (Matteus 6: 33) Og Jesus viste ved sitt eksempel hvordan vi skulle gjøre dette. Etter at han var blitt døpt og hadde fastet, meditert og bedt i 40 dager, ble han stilt overfor en fristelse. Satan Djevelen tilbød ham herredømmet over «alle verdens riker». Tenk deg hvilket liv Jesus kunne ha levd om han hadde tatt imot Djevelens tilbud! Men han konsentrerte seg om å gjøre sin Fars vilje. Han visste også at et slikt liv i Satans verden ville ha blitt kortvarig. Han avviste øyeblikkelig Djevelens tilbud. Han sa: «Det står skrevet: ’Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.’» Kort tid etter begynte Jesus å forkynne og si: «Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.» (Matteus 4: 2, 8—10, 17) Kristus var en heltidsforkynner av Guds rike resten av sitt jordiske liv.
17. Hvordan kan vi vise at vi setter Rikets interesser på førsteplassen i vårt liv?
17 Vi bør etterligne vår Leder og ikke la Satans verden lokke oss til å gjøre det til vårt viktigste mål i livet å få en godt betalt jobb og gjøre karriere. (Markus 1: 17—21) Hvor tåpelig ville det ikke være om vi lot oss innvikle i verdslige gjøremål i den grad at Rikets interesser bare ble av underordnet betydning! Jesus har betrodd oss arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Vi kan riktignok ha en familie eller andre forpliktelser å ta oss av, men er vi ikke glad for at vi kan utføre vårt kristne oppdrag ved å benytte kvelder og helger til å forkynne og undervise? Og hvor oppmuntrende er det ikke at det i tjenesteåret 2001 var omkring 780 000 som kunne tjene som pionerer, eller heltidsforkynnere!
18. Hva kan hjelpe oss til å finne glede i tjenesten?
18 Evangelieberetningene skildrer Jesus både som en handlingens mann og som et ømhjertet menneske. Da han så at folk rundt ham hadde et stort åndelig behov, følte han medlidenhet med dem og var ivrig etter å hjelpe dem. (Markus 6: 31—34) Vi erfarer glede i tjenesten hvis vi utfører den av kjærlighet til andre og har et oppriktig ønske om å hjelpe dem. Men hvordan kan vi få et slikt ønske? «Da jeg var i tenårene, likte jeg ikke så godt å gå på feltet,» sier en ung mann som heter Jayson. Hva var det som hjalp ham til å framelske kjærlighet til dette arbeidet? Jayson svarer: «I familien min satte vi alltid av lørdag formiddag til felttjeneste. Det var bra for meg, for jo mer jeg var ute i tjenesten, desto bedre så jeg det gode som tjenesten utretter, og desto bedre likte jeg å delta i den.» Vi bør også være iherdige og ta regelmessig del i tjenesten.
19. Hva bør vi være fast besluttet på når det gjelder Kristi lederskap?
19 Det er virkelig forfriskende og givende å anerkjenne Kristi lederskap. Når vi gjør det, blir ungdomstiden en periode i livet hvor vi vokser i kunnskap og visdom. Familielivet blir en kilde til fred og lykke, og tjenesten er noe som bringer glede og tilfredshet. Og la oss framfor alt være fast besluttet på å vise i vårt daglige liv og ved de avgjørelser vi treffer, at Kristi lederskap er virkelig for oss. (Kolosserne 3: 23, 24) Men Jesus Kristus har også vist seg å være vår Leder i en annen sammenheng — han leder oss ved hjelp av den kristne menighet. Den neste artikkelen tar for seg hvordan vi kan dra nytte av denne foranstaltningen.
[Fotnote]
^ avsn. 7 Noen av navnene er forandret.
Husker du?
• Hvordan er det til gagn for oss å følge vår gudgitte Leder?
• Hvordan kan de unge vise at de ønsker å la seg lede av Jesus?
• Hvilken virkning har Kristi lederskap på familielivet til dem som underordner seg under det?
• Hvordan kan vår tjeneste vise at Kristi lederskap er virkelig for oss?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 9]
Ungdomstiden er en fin periode i livet til å tilegne seg kunnskap om Gud og om vår utnevnte Leder
[Bilde på side 10]
Det å underordne seg under Kristi lederskap bidrar til familiens lykke
[Bilde på side 12]
Jesus søkte Riket først. Gjør du det?