Kristus leder sin menighet

«Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — MATTEUS 28: 20.

1, 2. a) Hva lovte den oppstandne Jesus sine etterfølgere da han påla dem å gjøre disipler? b) Hvordan ledet Jesus den første kristne menighet på en aktiv måte?

FØR Jesus Kristus, vår oppstandne Leder, steg opp til himmelen, viste han seg for disiplene sine og sa: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matteus 23: 10; 28: 18—20.

² Jesus ikke bare påla disiplene sine å utføre det livreddende arbeidet med å gjøre disipler, men han lovte også at han skulle være med dem. Beretningen om de første kristne, som er nedskrevet i den bibelske boken Apostlenes gjerninger, viser uten skygge av tvil at han brukte den myndighet han hadde fått, til å lede den nylig opprettede menigheten. Han sendte den lovte «hjelperen» — den hellige ånd — til sine etterfølgere for å styrke dem og lede dem. (Johannes 16: 7; Apostlenes gjerninger 2: 4, 33; 13: 2—4; 16: 6—10) Den oppstandne Jesus gav sine engler befaling om å støtte hans disipler. (Apostlenes gjerninger 5: 19; 8: 26; 10: 3—8, 22; 12: 7—11; 27: 23, 24; 1. Peter 3: 22) Vår Leder gav også menigheten veiledning ved å sette kvalifiserte menn til å tjene i et styrende råd. — Apostlenes gjerninger 1: 20, 24—26; 6: 1—6; 8: 5, 14—17.

3. Hvilke spørsmål skal vi drøfte i denne artikkelen?

³ Men hvordan er det i vår tid, i «avslutningen på tingenes ordning»? Hvordan leder Kristus den kristne menighet i dag? Og hvordan kan vi vise at vi anerkjenner hans lederskap?

Herren har en trofast slave

4. a) Hvem er det som utgjør «den tro og kloke slave»? b) Hva har Herren betrodd slaven?

⁴ Da Jesus kom med profetien om tegnet på  sitt nærvær, sa han: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.» (Matteus 24: 45—47) ’Herren’ er vår Leder, Jesus Kristus, og han har satt «den tro og kloke slave» — gruppen av salvede kristne på jorden — over alle sine jordiske interesser.

5, 6. a) Hva er «de sju lampestaker av gull» og «de sju stjerner» i et syn som apostelen Johannes fikk, et bilde på? b) Hva viser det at «de sju stjerner» er i Jesu høyre hånd?

⁵ Åpenbaringsboken i Bibelen viser at den tro og kloke slave er direkte underlagt Jesu Kristi ledelse. I et syn som apostelen Johannes fikk av «Herrens dag», så han «sju lampestaker av gull og midt blant lampestakene en som var lik en menneskesønn», som «i sin høyre hånd hadde . . . sju stjerner». Jesus forklarte synet for Johannes: «Med hensyn til den hellige hemmelighet med de sju stjerner som du så på min høyre hånd, og med de sju lampestaker av gull: De sju stjerner betyr de sju menigheters engler, og de sju lampestaker betyr sju menigheter.» — Åpenbaringen 1: 1, 10—20.

⁶ «De sju lampestaker av gull» er et bilde på alle de sanne kristne menigheter på «Herrens dag», som begynte i 1914. Men hva med «de sju stjerner»? Til å begynne med var de et symbol på alle de åndsavlede, salvede tilsynsmenn som tok hånd om menighetene i det første århundre. * Disse tilsynsmennene var i Jesu høyre hånd — de var underlagt hans kontroll og ledelse. Ja, Kristus Jesus ledet den kollektive slaveklassen. Men nå er de salvede tilsynsmennene få. Hvordan leder Kristus de over 93 000 menighetene av Jehovas vitner verden over?

7. a) Hvordan leder Jesus menighetene over hele jorden ved hjelp av det styrende råd? b) Hvordan kan det sies at kristne tilsynsmenn blir utnevnt ved hellig ånd?

⁷ Som i det første århundre utgjør nå en liten gruppe kvalifiserte menn blant de salvede tilsynsmennene det styrende råd, som representerer den kollektive tro og kloke slave. Vår Leder bruker det styrende råd til å utnevne kvalifiserte menn — enten de tilhører de salvede eller ikke — til eldste i de lokale menighetene. I denne forbindelse spiller den hellige ånd, som Jehova har gitt Jesus myndighet til å bruke, en avgjørende rolle. (Apostlenes gjerninger 2: 32, 33) Disse tilsynsmennene må framfor alt oppfylle de kravene som er nevnt i Guds Ord, som ble inspirert av hellig ånd. (1. Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 5—9; 2. Peter 1: 20, 21) Det er etter bønn og under ledelse av den hellige ånd at noen blir anbefalt og utnevnt. Og de som blir utnevnt, viser i sitt liv at de frambringer den hellige ånds frukt. (Galaterne 5: 22, 23) Paulus’ veiledning gjelder derfor alle de eldste, enten de tilhører de salvede eller ikke. Han sier: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i.» (Apostlenes gjerninger 20: 28) Disse utnevnte mennene får retningslinjer fra det styrende råd og er villige hyrder for menigheten. På denne måten er Kristus med oss nå, og han leder menigheten på en aktiv måte.

8. Hvordan leder Kristus sine etterfølgere ved hjelp av engler?

⁸ Også i vår tid leder Jesus sine etterfølgere ved hjelp av engler. Ifølge illustrasjonen om hveten og ugresset skulle høsten komme i «avslutningen på tingenes ordning». Hvem skulle Herren bruke til å utføre høstarbeidet? «Høstfolkene er engler,» sa Kristus. Han sa  videre: «Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling, og dem som øver lovløshet.» (Matteus 13: 37—41) Og akkurat som en engel ledet Filip til den etiopiske evnukken, har vi mange beviser for at Kristus i dag ved hjelp av sine engler leder det arbeidet som de sanne kristne utfører, og hjelper dem til å finne oppriktige mennesker. — Apostlenes gjerninger 8: 26, 27; Åpenbaringen 14: 6.

9. a) Hvordan leder Kristus den kristne menighet i dag? b) Hvilket spørsmål bør vi tenke over hvis vi ønsker å dra nytte av Kristi lederskap?

⁹ Så betryggende det er å vite at Jesus Kristus leder sine etterfølgere i dag gjennom det styrende råd, den hellige ånd og englene! Hvis noen av Jehovas tilbedere skulle bli midlertidig isolert fra det styrende råd på grunn av forfølgelse eller lignende, vil Kristus likevel lede dem ved hjelp av den hellige ånd og sine engler. Men det er bare ved å anerkjenne hans lederskap at vi kan dra nytte av det. Hvordan kan vi vise at vi anerkjenner Kristi lederskap?

«Vær lydige . . . vær føyelige»

10. Hvordan kan vi vise aktelse for menighetens utnevnte eldste?

¹⁰ Vår Leder har gitt menighetene «gaver i form av mennesker» — «noen som evangelister, noen som hyrder og lærere». (Efeserne 4: 8, 11, 12) Vår innstilling og vår opptreden overfor dem sier en hel del om hvorvidt vi anerkjenner Kristi ledelse. Det er bare rett og rimelig at vi ’viser oss takknemlige’ mot de åndelig kvalifiserte menn som Kristus har gitt oss. (Kolosserne 3: 15) De fortjener også vår respekt. «De eldste som presiderer på en god måte, skal regnes verdige til dobbelt ære,» skrev apostelen Paulus. (1. Timoteus 5: 17) Hvordan kan vi vise takknemlighet og aktelse for disse mennene — de eldste, eller tilsynsmennene — i menigheten? Paulus svarer: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige.» (Hebreerne 13: 17) Ja, vi må være lydige mot tilsynsmennene og føye oss etter dem.

11. Hvorfor er det å ha respekt for eldsteordningen et spørsmål om å leve opp til vår innvielse og dåp?

¹¹ Vår Leder er fullkommen. De mennene han har gitt som gaver, er ikke det. Derfor feiler de av og til. Likevel er det viktig at vi forblir lojale mot Kristi ordning. Ja, for å leve opp til vår innvielse og dåp må vi anerkjenne den myndighet de eldste i menigheten har fått ved den hellige ånd, og villig underordne oss under den. Når vi blir døpt i «den hellige ånds navn», viser vi offentlig at vi anerkjenner den hellige ånd og er klar over hvilken rolle den spiller i Jehovas hensikter. (Matteus 28: 19) En slik dåp innebærer at vi samarbeider med ånden og ikke gjør noe som hindrer den i å virke blant Kristi etterfølgere. Som vi har sett, spiller den hellige ånd en viktig rolle når noen blir anbefalt og utnevnt til eldste. Kan vi da være trofast mot vår innvielse hvis vi ikke samarbeider med eldsteordningen i menigheten?

12. Hvilke eksempler på manglende respekt for myndighet omtalte Judas, og hva lærer de oss?

 ¹² Bibelen inneholder eksempler som lærer oss verdien av å vise lydighet og være føyelige. Disippelen Judas omtalte dem som spottet utnevnte menn i menigheten, og pekte på tre advarende eksempler: «Ve dem, for de har gått på Kains sti og har styrtet seg ut i Bileams villfarelse for lønn og har gått til grunne ved Korahs opprørske tale!» (Judas 11) Kain ignorerte Jehovas kjærlige veiledning og gav med overlegg uttrykk for morderisk hat. (1. Mosebok 4: 4—8) Trass i at Bileam gjentatte ganger fikk advarsler fra Gud, forsøkte han å forbanne Guds folk for vinnings skyld. (4. Mosebok 22: 5—28, 32—34; 5. Mosebok 23: 5) Korah hadde en ansvarsfull stilling i Israel, men han var ikke fornøyd med det. Han hisset til opprør mot Guds tjener Moses, det mest saktmodige menneske på jorden. (4. Mosebok 12: 3; 16: 1—3, 32, 33) Kain, Bileam og Korah ble rammet av ulykke. Disse eksemplene lærer oss virkelig på en levende måte å lytte til veiledning fra dem som Jehova bruker i ansvarsfulle stillinger, og vise respekt for dem!

13. Hvilke velsignelser forutsa profeten Jesaja for dem som underordner seg under eldsteordningen?

¹³ Hvem ønsker ikke å dra nytte av den tilsynsordningen som vår Leder har fått i stand i den kristne menighet? Profeten Jesaja forutsa de velsignelsene den ville medføre: «Se, med rettferdighet skal en konge regjere, og fyrster skal herske som fyrster med rett. Og hver enkelt skal vise seg å være som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land.» (Jesaja 32: 1, 2) Hver enkelt  av de eldste skal være et slikt «skjul» som gir beskyttelse og trygghet. Selv om det skulle være vanskelig for oss å underordne oss under myndighet, må vi be Jehova om hjelp til å være lydige og føyelige og rette oss etter gudgitt myndighet i menigheten.

Hvordan de eldste underordner seg under Kristi lederskap

14, 15. Hvordan viser de som tar ledelsen i menigheten, at de underordner seg under Kristi lederskap?

¹⁴ Alle kristne — spesielt de eldste — må la seg lede av Kristus. Tilsynsmennene, eller de eldste, har en viss myndighet i menigheten. Men de søker ikke å bli ’herrer over sine trosfeller’ ved å prøve å kontrollere livet deres. (2. Korinter 1: 24) De eldste merker seg Jesu ord: «Dere vet at nasjonenes herskere rår som herrer over dem, og stormennene utøver myndighet over dem. Slik er det ikke blant dere.» (Matteus 20: 25—27) Når de eldste påtar seg sitt ansvar, forsøker de oppriktig å tjene andre.

¹⁵ De kristne får denne oppfordringen: «Husk dem som tar ledelsen blant dere, . . . og etterlign deres tro, idet dere gir nøye akt på resultatet av deres livsførsel.» (Hebreerne 13: 7) Dette blir ikke sagt fordi de eldste tar ledelsen. Jesus sa: «Én er deres Leder, Kristus.» (Matteus 23: 10) Det er de eldstes tro som skal etterlignes, for de er etterlignere av vår virkelige Leder, Kristus. (1. Korinter 11: 1) La oss se hvordan de eldste kan bestrebe seg på å etterligne ham i sitt forhold til andre i menigheten.

16. Hvordan behandlet Jesus sine etterfølgere, til tross for den myndighet han hadde fått?

¹⁶ Selv om Jesus stod over ufullkomne mennesker på alle måter og hans Far hadde gitt ham større myndighet enn noe annet menneske, var han beskjeden i den måten han behandlet sine disipler på. Han prøvde ikke å imponere dem ved å overdynge dem med kunnskapene sine. Han var våken for sine etterfølgeres menneskelige behov og viste medfølelse ved å ta hensyn til disse behovene. (Matteus 15: 32; 26: 40, 41; Markus 6: 31) Han forlangte aldri mer av disiplene enn de kunne klare, og han påla dem aldri mer enn de kunne bære. (Johannes 16: 12) Han var «mild av sinn og ydmyk av hjerte». Det er derfor ikke overraskende at mange syntes de fant ny styrke ved å være sammen med ham. — Matteus 11: 28—30.

17. Hvordan bør de eldste vise kristuslignende beskjedenhet i sitt forhold til andre i menigheten?

¹⁷ Når Kristus, Lederen, var beskjeden, bør de som tar ledelsen i menigheten, være det i enda større grad. Ja, de eldste passer på at de ikke misbruker den myndighet de har fått. Og de ’kommer ikke med flotthet i tale’ for å gjøre inntrykk på andre. (1. Korinter 2: 1, 2) Nei, de anstrenger seg for å uttale bibelske sannhetsord på en enkel og oppriktig måte. De bestreber seg dessuten på å ha rimelige forventninger til andre og ta hensyn til deres behov. (Filipperne 4: 5) De vet at alle har sine begrensninger, og det er noe de i kjærlighet tar hensyn til ved den måten de behandler sine brødre på. (1. Peter 4: 8) Og er det ikke forfriskende å ha eldste som er ydmyke og milde av sinn? Jo, så absolutt!

18. Hva kan de eldste lære av den måten Jesus behandlet barn på?

¹⁸ Jesus var tilnærmelig og lett å komme  i kontakt med, selv for de ringe. Tenk på hvordan han reagerte da disiplene refset folk fordi de ’kom med små barn til ham’. «La de små barna komme til meg,» sa han, «forsøk ikke å hindre dem.» Så «tok [han] barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem». (Markus 10: 13—16) Jesus var varm og vennlig, og andre følte seg tiltrukket av ham. Folk var ikke redd for Jesus. Selv barn følte seg vel i hans nærvær. De eldste er også tilnærmelige, og når de viser varm hengivenhet og vennlighet, vil andre — selv barn — føle seg vel sammen med dem.

19. Hva innebærer det å ha «Kristi sinn», og hva krever det av oss?

¹⁹ I hvor høy grad de eldste kan etterligne Kristus Jesus, avhenger av hvor godt de kjenner ham. «Hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, så han kan undervise ham?» spurte Paulus. Så sa han: «Men vi har Kristi sinn.» (1. Korinter 2: 16) Det å ha Kristi sinn innebærer å kjenne hans tankemønster og de forskjellige sidene ved hans personlighet fullt ut, slik at vi vet hva han ville ha gjort i en bestemt situasjon. Tenk å bli så godt kjent med vår Leder! Ja, det krever at vi gir nøye akt på evangelieberetningene og regelmessig fyller vårt sinn med nøyaktig kunnskap om Jesu liv og eksempel. Når de eldste i en slik grad anstrenger seg for å la seg lede av Kristus, vil menighetens medlemmer være mer tilbøyelige til å etterligne deres tro. Og de eldste vil erfare den tilfredshet det er å se at andre er glad for å kunne følge i vår Leders fotspor.

La oss fortsette å underordne oss under Kristi lederskap

20, 21. Hva bør vi være fast besluttet på når vi ser framover mot den lovte, nye verden?

²⁰ Det er svært viktig at vi alle fortsetter å la oss lede av Kristus. Nå som vi nærmer oss enden for denne tingenes ordning, kan vår situasjon sammenlignes med israelittenes situasjon på Moabs sletter i 1473 f.v.t. De stod på terskelen til det lovte land, og gjennom profeten Moses sa Gud: «Du [Josva] kommer til å føre dette folket inn i det landet som Jehova sverget overfor deres forfedre at han skulle gi dem.» (5. Mosebok 31: 7, 8) Josva var deres utnevnte leder. For å få komme inn i det lovte land måtte israelittene la seg lede av Josva.

²¹ Til oss sier Bibelen: «Én er deres Leder, Kristus.» Det er bare Kristus som kan lede oss inn i den lovte, nye verden, hvor rettferdighet skal bo. (2. Peter 3: 13) La oss derfor være fast besluttet på å underordne oss under hans lederskap på alle livets områder.

[Fotnote]

Husker du?

• Hvordan ledet Kristus den første kristne menighet?

• Hvordan leder Kristus sin menighet i dag?

• Hvorfor bør vi underordne oss under dem som tar ledelsen i menigheten?

• På hvilke måter kan de eldste vise at Kristus er deres Leder?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 15]

Kristus leder sin menighet og holder tilsynsmennene i sin høyre hånd

[Bilder på side 16]

«Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige»

[Bilde på side 18]

Jesus var varm og tilnærmelig. Kristne eldste bestreber seg på å være lik ham