«Kom til meg, . . . så vil jeg gi dere ny styrke»

Møter som oppgløder til kjærlighet og gode gjerninger

FRA Toronto til Tokyo, fra Moskva til Montevideo strømmer millioner av Jehovas vitner og deres venner til sine steder for tilbedelse flere ganger i uken. Dette er hardt arbeidende familiefedre som er slitne etter en lang dag på jobb, arbeidsomme koner og mødre og deres små barn, energiske ungdommer som har vært på skolen om dagen, skrøpelige eldre som går sakte på grunn av smerter og plager, tapre enker og foreldreløse barn og nedtrykte sjeler som trenger oppmuntring.

Disse vitnene for Jehova bruker mange slags transportmidler — fra høyhastighetstog til esler, fra overfylte undergrunnsbaner til lastebiler. Noen må krysse elver hvor det er krokodiller, mens andre må avfinne seg med den stressende trafikken i storbyene. Hvorfor gjør alle disse menneskene seg så store anstrengelser?

Først og fremst fordi det å overvære og delta i kristne møter er en viktig del av tilbedelsen av Jehova Gud. (Hebreerne 13: 15) Apostelen Paulus nevnte enda en grunn da han skrev: «La oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, . . . men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.» (Hebreerne 10: 24, 25) Paulus gav her uttrykk for samme følelser som salmisten David, som sang: «Jeg frydet meg da de sa til meg: ’La oss gå til Jehovas hus.’» — Salme 122: 1.

Hvorfor fryder de kristne seg over å være til stede på møtene? Fordi de som er til stede, ikke bare er iakttakere. Møtene gir dem mulighet til å bli kjent med hverandre. Disse møtene byr på anledninger til å gi, ikke bare å få, og til å oppgløde hverandre til å vise kjærlighet og å ta del i gode gjerninger. Dette bidrar til at møtene blir oppbyggende. Kristne møter er dessuten et av de midlene Jesus benytter for å oppfylle sitt løfte: «Kom til meg, . . . så vil jeg gi dere ny styrke.» — Matteus 11: 28.

 En oase av oppmuntring og omtanke

Jehovas vitner har gode grunner til å betrakte møtene som styrkende. For det første blir det på møtene servert åndelig føde i rette tid av «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Møtene spiller også en viktig rolle når det gjelder å gjøre Jehovas tjenere til dyktige og ivrige lærere i Guds Ord. I Rikets sal kan man dessuten finne kjærlige, omtenksomme og interesserte venner som er rede og villige til å hjelpe og oppmuntre andre når de har det vanskelig. — 2. Korinter 7: 5—7.

Phillis, som er enke, erfarte dette. Hun mistet mannen sin da barna hennes var fem og åtte år. Hun forteller hvor styrkende de kristne møtene var for henne og barna: «Det var godt å komme til Rikets sal, for brødrene og søstrene viste alltid kjærlighet og omtanke ved en klem, en tanke fra Bibelen eller et håndtrykk. Jeg hadde alltid lyst til å være der.» — 1. Tessaloniker 5: 14.

Etter at Marie hadde gjennomgått en stor operasjon, sa legen hennes at det ville ta minst seks uker før hun ble bra igjen. De første ukene etter operasjonen kunne ikke Marie gå på møtene. Legen hennes la merke til at hun ikke var så munter som før. Da han fikk vite at hun ikke gikk på møtene, oppmuntret han henne til å gjøre det. Marie svarte at mannen hennes, som ikke hadde samme tro som henne, ikke ville la henne gå på møtene av hensyn til helsen hennes. Legen skrev da ut en offisiell «resept» som gikk ut på at Marie måtte komme seg til Rikets sal for å få oppmuntring og oppbyggende samvær. Marie sier: «Etter at jeg hadde vært på bare ett møte, følte jeg meg mye bedre. Jeg begynte å spise, jeg sov hele natten, jeg trengte ikke å ta smertestillende midler så ofte, og jeg smilte igjen.» — Ordspråkene 16: 24.

Den varme atmosfæren på de kristne møtene er noe som utenforstående legger merke til. En collegestudent hadde valgt å observere Jehovas vitner fordi hun skulle skrive en prosjektoppgave i etnologi. Med hensyn til atmosfæren på møtene skrev hun: «Den varme mottagelsen jeg fikk, . . . var svært imponerende. Vennligheten blant Jehovas vitner var svært fremtredende, og det er den egenskapen som etter min mening i første rekke preger stemningen.» — 1. Korinter 14: 25.

I denne problemfylte verden er den kristne menighet en åndelig oase. Der er det fred og kjærlighet som rår. Ved å være til stede på møtene kan du selv erfare sannheten i salmistens ord: «Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet!» — Salme 133: 1.

[Ramme/bilde på side 25]

ET SPESIELT BEHOV BLIR DEKKET

Hvordan kan de som er døve, få utbytte av de kristne møtene? Verden over oppretter Jehovas vitner tegnspråkmenigheter. I løpet av de siste 13 årene er det blitt opprettet 27 tegnspråkmenigheter og 43 tegnspråkgrupper i USA. I minst 40 andre land finnes det nå cirka 140 tegnspråkmenigheter. Det er blitt laget videoinnspillinger av kristne publikasjoner på 13 tegnspråk.

Den kristne menighet gir de døve muligheten til å prise Jehova. Odile, en tidligere katolikk i Frankrike som var plaget av alvorlige depresjoner og selvmordstanker, er dypt takknemlig for den bibelske undervisningen hun har fått på de kristne møtene. «Jeg har fått igjen helsen og livsgleden,» sier hun. «Men framfor alt har jeg funnet sannheten. Nå har livet mitt en mening.»