Fortsett å tjene Jehova med et fast hjerte
Fortsett å tjene Jehova med et fast hjerte
«Mitt hjerte er fast, Gud, mitt hjerte er fast.» — SALME 57: 7.
1. Hvordan kan vi ha den samme overbevisning som David hadde?
JEHOVA kan hjelpe oss til å holde standhaftig fast ved den sanne kristne tro som innviede tjenere for ham. (Romerne 14: 4) Vi kan derfor ha den samme overbevisning som salmisten David gav uttrykk for da han sang: «Mitt hjerte er fast, Gud.» (Salme 108: 1) Hvis vårt hjerte er fast, blir vi motivert til å leve opp til vår innvielse til Gud. Og når vi ser hen til ham for å få veiledning og styrke, kan vi forbli urokkelige og faste i vår beslutning om å bevare vår ulastelighet, idet vi «alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning». — 1. Korinter 15: 58.
2, 3. Hva ligger det i Paulus’ befalinger i 1. Korinter 16: 13?
2 Apostelen Paulus’ ord til Jesu etterfølgere i det gamle Korint gjelder så avgjort også de kristne i vår tid: «Hold dere våkne, stå fast i troen, oppfør dere som menn, bli sterke!» (1. Korinter 16: 13) På gresk står alle disse befalingene i nåtid og uttrykker således vedvarende handling. Hva ligger det i denne formaningen?
3 Vi kan ’holde oss våkne’ åndelig sett ved å stå Djevelen imot og holde oss nær til Gud. (Jakob 4: 7, 8) Tillit til Jehova hjelper oss til å være forent og til å ’stå fast i den kristne tro’. Alle blant oss — også de mange kvinnene — ’oppfører seg som menn’ ved modig å tjene Gud som Rikets forkynnere. (Salme 68: 11) Vi ’blir sterke’ når vi stadig ser hen til vår himmelske Far for å få styrke til å gjøre hans vilje. — Filipperne 4: 13.
4. Hvilke skritt går forut for den kristne dåp?
4 Vi tok standpunkt for sannheten da vi uten forbehold innviet oss til Jehova og ble døpt i vann som symbol på vår innvielse. Men hvilke skritt gikk forut for dåpen? Først tok vi til oss nøyaktig kunnskap fra Guds Ord. (Johannes 17: 3) Det frambrakte tro og fikk oss til å angre; vi viste oppriktig bedrøvelse over vår tidligere urette handlemåte. (Apostlenes gjerninger 3: 19; Hebreerne 11: 6) Deretter fulgte vår omvendelse — vi tok avstand fra urette handlinger for å innrette vårt liv i samsvar med Guds vilje. (Romerne 12: 2; Efeserne 4: 23, 24) Så innviet vi oss helhjertet til Jehova i bønn. (Matteus 16: 24; 1. Peter 2: 21) Vi anmodet Gud om en god samvittighet og ble døpt som symbol på vår innvielse til ham. (1. Peter 3: 21) Det at vi har disse skrittene i tankene, kan hjelpe oss til å fokusere på behovet for at vi stadig anstrenger oss for å leve opp til vår innvielse og fortsetter å tjene Jehova med et fast hjerte.
Fortsett å søke etter nøyaktig kunnskap
5. Hvorfor må vi fortsette å tilegne oss kunnskap fra Bibelen?
5 For at vi skal kunne leve opp til vår innvielse til Gud, må vi fortsette å tilegne oss trosstyrkende kunnskap fra Bibelen. Hvilken glede var det ikke for oss å ta til oss åndelig føde da vi ble kjent med Guds sannhet! (Matteus 24: 45—47) De «måltidene» smakte fortreffelig — og de gjorde oss åndelig velnært. Nå er det viktig at vi fortsetter å ta til oss nærende åndelig føde, slik at vi kan bevare et fast hjerte som Jehovas innviede tjenere.
6. Hvordan har mange fått hjelp til å få dyp verdsettelse av Bibelens sannhet?
6 Man er nødt til å gjøre en innsats for å kunne tilegne seg mer kunnskap fra Bibelen. Det er som å lete etter skjulte skatter — noe som krever anstrengelser. Men hvor verdifullt er det ikke å finne «kunnskap om Gud»! (Ordspråkene 2: 1—6) Den forkynneren som begynte å studere Bibelen med deg, benyttet kanskje boken Kunnskap som fører til evig liv. Dere brukte sikkert mye tid på hvert kapittel, ja, kanskje dere måtte drøfte ett kapittel over flere studier. Du hadde nytte av at de skriftstedene som det ble henvist til, ble lest og drøftet. Hvis det var noe som var vanskelig å forstå, ble det forklart. Den som ledet bibelstudiet, forberedte seg godt, bad om Guds ånds ledelse og hjalp deg til å få dyp verdsettelse av sannheten.
7. Hvordan blir man kvalifisert til å undervise andre i Guds sannhet?
7 Slike anstrengelser er på sin plass, for Paulus skrev: «La enhver som blir muntlig undervist i ordet, dele alt godt med den som gir slik muntlig undervisning.» (Galaterne 6: 6) Her antyder den greske teksten at læren i Guds Ord ble innprentet i sinnet og hjertet til den som ble «muntlig undervist». Hvis det er tilfellet med deg, er du kvalifisert til å undervise andre igjen. (Apostlenes gjerninger 18: 25) For å leve opp til din innvielse må du bevare en god åndelig helse og være standhaftig ved stadig å studere Guds Ord. — 1. Timoteus 4: 13; Titus 1: 13; 2: 2.
Husk på din anger og omvendelse
8. Hvordan er det mulig å fortsette å ha en gudfryktig livsførsel?
8 Kan du huske den lettelse du følte da du lærte sannheten å kjenne, angret og på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer erfarte Guds tilgivelse? (Salme 32: 1—5; Romerne 5: 8; 1. Peter 3: 18) Du ønsker naturligvis ikke å vende tilbake til en ugudelig livsførsel. (2. Peter 2: 20—22) Regelmessig bønn til Jehova er noe av det som vil hjelpe deg til å fortsette å ha en gudfryktig livsførsel, leve opp til din innvielse og tjene Jehova trofast. — 2. Peter 3: 11, 12.
9. Hvilken kurs bør vi følge etter at vi har tatt avstand fra ugudelige handlinger?
9 Etter at du har vendt om og tatt avstand fra ugudelige handlinger, må du fortsette å be Gud om hjelp til å bevare et fast hjerte. Egentlig kjørte du på feil vei, men du rådførte deg med et pålitelig kart og begynte å kjøre på den rette veien. Pass nå på at du ikke kommer på avveier igjen. Fortsett å stole på Guds veiledning og vær fast bestemt på å holde deg på den vei som fører til livet. — Jesaja 30: 20, 21; Matteus 7: 13, 14.
Glem aldri din innvielse og dåp
10. Hva bør vi huske i forbindelse med vår innvielse til Gud?
10 Husk at du innviet deg til Jehova i bønn for å tjene ham trofast i all evighet. (Judas 20, 21) Innvielse vil si å bli satt til side, eller atskilt, for et hellig formål. (3. Mosebok 15: 31; 22: 2) Din innvielse var verken en midlertidig avtale eller en forpliktelse du påtok deg overfor et menneske. Det var en varig innvielse til universets Overherre, og det å leve opp til en slik innvielse betyr å være lojal mot Gud for resten av livet. Ja, ’om vi lever eller dør, hører vi Jehova til’. (Romerne 14: 7, 8) Vår lykke avhenger av om vi underkaster oss hans vilje og fortsetter å tjene ham med et fast hjerte.
11. Hvorfor bør du huske på dåpen og dens betydning?
11 Husk alltid på dåpen som symbol på din helhjertete innvielse til Gud. Du ble ikke tvunget til å la deg døpe, for det var en avgjørelse du selv traff. Er du nå fast bestemt på å bruke din egen vilje til å handle i samsvar med Guds vilje for resten av livet? Du anmodet Gud om en god samvittighet og ble døpt som symbol på din innvielse til ham. Bevar din gode samvittighet ved å leve opp til din innvielse, og Jehovas rike velsignelse vil hvile over deg. — Ordspråkene 10: 22.
Din egen vilje spiller inn
12, 13. Hvilken forbindelse er det mellom vår egen vilje og innvielse og dåp?
12 Innvielse og dåp har virkelig brakt millioner av mennesker verden over store velsignelser. Når vi blir døpt i vann som symbol på vår innvielse til Gud, dør vi med hensyn til vår tidligere livsførsel, men ikke med hensyn til vår egen vilje. Som godt opplærte troende fulgte vi vår egen vilje da vi innviet oss til Gud i bønn og ble døpt. Vår innvielse og dåp innebærer at vi finner ut hva som er Guds vilje, og deretter bevisst velger å gjøre den. (Efeserne 5: 17) Vi etterligner således Jesus, som fulgte sin egen vilje da han sluttet som tømmermann, ble døpt og viet seg helt til å gjøre sin himmelske Fars vilje. — Salme 40: 7, 8; Johannes 6: 38—40.
13 Det var Jehova Guds hensikt at hans Sønn skulle bli gjort «fullkommen gjennom lidelser». Jesus måtte derfor bruke sin egen vilje på en slik måte at han kunne utholde lidelser i trofasthet. I den forbindelse frambar han «med sterke rop og tårer . . . påkallelser og også anmodninger . . . og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt». (Hebreerne 2: 10, 18; 5: 7, 8) Hvis vi har en lignende ærbødig frykt for Gud, kan vi ha tillit til at vi også vil bli «hørt med velvilje», og at Jehova vil hjelpe oss til å være standhaftige som innviede vitner for ham. — Jesaja 43: 10.
Du kan bevare et fast hjerte
14. Hvorfor bør vi lese i Bibelen hver dag?
14 Hva kan hjelpe deg til å bevare et fast hjerte, slik at du kan leve opp til din innvielse til Gud? Du bør lese i Bibelen hver dag med tanke på å ta til deg stadig større kunnskap fra Guds Ord. Det er noe «den tro og kloke slave» stadig oppfordrer oss til å gjøre. Slik veiledning blir gitt fordi vi må fortsette å vandre i Guds sannhet for å kunne leve opp til vår innvielse. Hvis Jehovas organisasjon bevisst holdt fram falske læresetninger, ville den aldri ha rådd Jehovas vitner og dem de forkynner for, til å lese i Bibelen.
15. a) Hva bør vi ta i betraktning når vi treffer avgjørelser? b) Hvordan kan det sies at verdslig arbeid er en bibeskjeftigelse for en kristen?
15 Når du skal treffe avgjørelser, bør du alltid tenke over hvordan dine muligheter til å leve opp til din innvielse til Jehova, kan bli berørt. Dette kan ha forbindelse med ditt arbeid. Gjør du alt du kan for at det skal hjelpe deg til å fremme den sanne tilbedelse? Arbeidsgivere mener som regel at innviede kristne er pålitelige og dyktige arbeidere, men de legger også merke til at Jehovas vitner ikke har sterke ambisjoner om å komme seg fram i verden, og at de ikke konkurrerer med andre om de mest lukrative stillingene. Det er fordi Jehovas vitner ikke har som mål å oppnå rikdom, berømmelse, prestisje eller makt. Det viktigste for dem som lever opp til sin innvielse til Gud, er å gjøre hans vilje. For dem er en jobb som gjør det mulig for dem å dekke sine grunnleggende behov, en bibeskjeftigelse. I likhet med apostelen Paulus gjør de den kristne tjeneste til sin hovedbeskjeftigelse. (Apostlenes gjerninger 18: 3, 4; 2. Tessaloniker 3: 7, 8; 1. Timoteus 5: 8) Setter du Rikets interesser på førsteplassen i ditt liv? — Matteus 6: 25—33.
16. Hva kan vi gjøre hvis overdreven bekymring gjør det vanskelig for oss å leve opp til vår innvielse til Gud?
16 Noen var kanskje overmannet av forskjellige bekymringer før de lærte sannheten å kjenne. Men da de tok imot håpet om Riket, strømmet deres hjerte over av glede og takknemlighet og av kjærlighet til Gud. Det at de tenker over hvilke goder de har fått del i siden, kan hjelpe dem til å leve opp til sin innvielse til Jehova. Men hva om overdreven bekymring for dagliglivets problemer i denne ordning nå truer med å kvele «Guds ord», akkurat som torner som kan hindre en spire i å vokse opp og bære frukt? (Lukas 8: 7, 11, 14; Matteus 13: 22; Markus 4: 18, 19) Hvis du merker at dette er i ferd med å skje med deg eller med familien din, må du kaste bekymringene dine på Jehova og be ham om hjelp til å vokse i kjærlighet og verdsettelse. Hvis du kaster din byrde på ham, vil han holde deg oppe og gi deg styrke til å fortsette å tjene ham med glede og et fast hjerte. — Salme 55: 22; Filipperne 4: 6, 7; Åpenbaringen 2: 4.
17. Hvordan er det mulig å utholde alvorlige prøvelser?
17 Fortsett å be til Jehova Gud regelmessig, akkurat som du bad da du innviet deg til ham. (Salme 65: 2) Søk Guds veiledning og be om hjelp til å følge den når du blir fristet til å gjøre noe galt, eller når du står overfor alvorlige prøvelser. Husk at det er nødvendig med tro, for disippelen Jakob skrev: «Hvis noen av dere mangler visdom [til å utholde en prøvelse], skal han fortsette å be Gud om den, for han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser; og den skal bli gitt ham. Men han skal fortsette å be i tro, uten å tvile i det hele tatt, for den som tviler, er som en bølge på havet, som drives av vinden og blåses omkring. Ja, det mennesket må ikke gå ut fra at han skal få noe fra Jehova; en ubesluttsom mann er han, ustø på alle sine veier.» (Jakob 1: 5—8) Hvis en prøvelse virker helt overveldende, kan vi være forvisset om dette: «Ingen fristelse har kommet over dere utenom det som er vanlig for mennesker. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» — 1. Korinter 10: 13.
18. Hva kan vi gjøre hvis en alvorlig skjult synd svekker vår beslutning om å leve opp til vår innvielse til Jehova?
18 Hva om du plages av dårlig samvittighet på grunn av en alvorlig skjult synd, slik at din beslutning om å leve opp til din innvielse til Gud blir svekket? Hvis du angrer, kan du finne trøst i å vite at Jehova ’ikke forakter et sønderbrutt og knust hjerte’. (Salme 51: 17) Søk hjelp hos kjærlige kristne eldste i trygg forvissning om at de — som etterlignere av Jehova — ikke vil ta lett på ditt ønske om å gjenopprette et godt forhold til din himmelske Far. (Salme 103: 10—14; Jakob 5: 13—15) Du vil da med fornyet åndelig styrke og et fast hjerte kunne gjøre rette stier for dine føtter og leve opp til din innvielse til Gud. — Hebreerne 12: 12, 13.
Fortsett å tjene med et fast hjerte
19, 20. Hvorfor er det viktig at vi fortsetter å leve opp til vår innvielse?
19 Vi må arbeide hardt for å leve opp til vår innvielse og fortsette å tjene Gud med et fast hjerte nå i denne vanskelige tiden. Jesus sa: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 13) Ettersom vi lever i «de siste dager», kan enden komme når som helst. (2. Timoteus 3: 1) Og ingen av oss vet om vi lever i morgen. (Jakob 4: 13, 14) Det er derfor viktig at vi fortsetter å leve opp til vår innvielse i dag!
20 Apostelen Peter understreket dette i sitt andre brev. Han viste at akkurat som de ugudelige ble tilintetgjort i vannflommen, ville den symbolske jord, eller det onde menneskesamfunn, bli tilintetgjort på «Jehovas dag». Peter sa derfor: «Hva slags mennesker bør dere ikke da være, med gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til!» Han sa også: «Dere elskede, når dere har denne forhåndskunnskap, så vær på vakt, for at dere ikke skal bli ført på avveier [av falske lærere og ugudelige mennesker] og komme bort fra deres egen standhaftighet.» (2. Peter 3: 5—17) Hvor tragisk ville det ikke være hvis en døpt person ble ført på avveier og endte sitt liv som en som ikke hadde bevart et fast hjerte!
21, 22. Hvordan har ordene i Salme 57: 7 vist seg å være sanne når det gjelder David, og når det gjelder de sanne kristne?
21 Du kan styrke din beslutning om å leve opp til din innvielse til Gud ved å tenke på den glede du erfarte den dagen da du ble døpt, og ved å søke Guds hjelp til å si og gjøre det som gleder hans hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Jehova svikter aldri sitt folk, og vi bør avgjort være trofaste mot ham. (Salme 94: 14) Da Jehova forpurret Davids fienders planer og utfridde David, var han barmhjertig og viste medlidenhet med ham. I sin takknemlighet gav David uttrykk for sin faste og urokkelige kjærlighet til sin Befrier. Han sang med innlevelse: «Mitt hjerte er fast, Gud, mitt hjerte er fast. Jeg vil synge og spille.» — Salme 57: 7.
22 I likhet med David har de sanne kristne holdt fast ved sin hengivenhet overfor Gud. De gir med fast hjerte Jehova æren for sin utfrielse og beskyttelse og synger gledefylte lovsanger til ham. Hvis ditt hjerte er fast, vil du ha tillit til Gud og med hans hjelp kunne leve opp til din innvielse. Ja, du kan være lik «den rettferdige», som salmisten omtalte slik: «Han skal ikke være redd for dårlige nyheter. Hans hjerte er fast; det er blitt inngitt tillit til Jehova.» (Salme 112: 6, 7) Når du tror på Jehova Gud og har full tillit til ham, kan du leve opp til din innvielse og fortsette å tjene ham med et fast hjerte.
Husker du?
• Hvorfor bør vi fortsette å ta til oss nøyaktig kunnskap fra Bibelen?
• Hvorfor bør vi huske på vår anger og omvendelse?
• Hvordan kan vi dra nytte av å tenke tilbake på vår innvielse og dåp?
• Hva kan hjelpe oss til å fortsette å tjene Jehova med et fast hjerte?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 18]
Det å gjøre den kristne tjeneste til sin hovedbeskjeftigelse vil hjelpe en til å tjene Jehova med et fast hjerte
[Bilde på side 18]
Bevarer du en god åndelig helse ved å lese i Guds Ord hver dag?