Hold deg våken, gå modig framover!

Rapport fra spesielle møter

HVEM kan med rette nekte for at vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’? Som Jehovas vitner er vi ikke forskånet for det presset som det er å leve i «de siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5) Men vi forstår at menneskene trenger hjelp. De forstår ikke betydningen av det som skjer i verden. De trenger håp og trøst. Hvilken rolle spiller vi i første rekke når det gjelder å hjelpe våre medmennesker?

Vi har fått en gudgitt befaling om å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike. (Matteus 24: 14) Folk trenger å få vite at dette himmelske riket er menneskehetens eneste håp. Men budskapet vårt blir ikke alltid så godt mottatt. Noen steder er arbeidet vårt blitt forbudt, og brødrene våre er blitt forfulgt. Likevel gir vi ikke opp. Med full tillit til Jehova er vi fast bestemt på å holde oss våkne og modig fortsette å gå framover og forkynne det gode budskap uten opphold. — Apostlenes gjerninger 5: 42.

Denne urokkelige beslutningen kom tydelig fram på de spesielle møtene som ble holdt i oktober 2001. Lørdag den 6. oktober ble årsmøtet til Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania holdt i Jehovas vitners stevnehall i Jersey City i New Jersey i USA. * I tillegg til årsmøtet ble det den neste dagen holdt spesielle møter på fire forskjellige steder, tre i USA og et i Canada. *

I de innledende bemerkningene på årsmøtet henviste ordstyreren, Samuel F. Herd, et medlem av Jehovas vitners styrende råd, til Salme 92: 1, 4 og sa: «Vi ønsker å vise at vi er takknemlige.» Og i fem rapporter fra forskjellige deler av verden ble det virkelig gitt mange grunner til å være takknemlig.

Rapporter fra fjerne land

Bror Alfred Kwakye fortalte om den framgang som forkynnelsesarbeidet har i Ghana, tidligere kjent som Gullkysten. Arbeidet vårt har vært forbudt i det landet i mange år. Folk spurte: «Hvorfor et forbud? Hva har dere  gjort?» Dette gav oss muligheter til å forkynne, fortalte bror Kwakye. Da forbudet ble opphevet i 1991, var det 34 421 Jehovas vitner i Ghana. I august 2001 var det i alt 68 152 Jehovas vitner — en økning på 98 prosent. Det planlegges nå å bygge en stevnehall med plass til 10 000. Det er tydelig at våre åndelige brødre i Ghana fullt ut benytter seg av sin religiøse frihet.

Trass i politiske uroligheter tar våre brødre i Irland aktivt del i tjenesten, og de blir respektert for sitt nøytrale standpunkt. Irland har 115 menigheter fordelt på seks kretser, sa koordinatoren for utvalget ved avdelingskontoret, Peter Andrews. Bror Andrews fortalte en opplevelse om en ti år gammel gutt som heter Liam, som frimodig forkynner på skolen. Liam leverte Min bok med fortellinger fra Bibelen, utgitt av Jehovas vitner, til 25 av klassekameratene sine og til læreren sin. Liam ønsket å bli døpt, men det var noen som spurte ham om han ikke var for ung. Liam svarte: «Det er ikke alderen min, men min kjærlighet til Jehova som bør være det som avgjør om jeg kan bli døpt eller ikke. Det at jeg lar meg døpe, vil vise hvor mye jeg elsker ham.» Liam har satt seg som mål å bli misjonær.

I 1968 var det 5400 forkynnere av det gode budskap i Venezuela. Men nå er det over 88 000, sa Stefan Johansson, som er koordinator for utvalget ved avdelingskontoret. Og det er muligheter for ytterligere økning, for det var over 296 000 til stede ved minnehøytiden i 2001. I desember 1999 omkom cirka 50 000 mennesker, deriblant mange Jehovas vitner, som følge av styrtregn og leirskred. En Rikets sal ble fylt med slam nesten helt opp til taket. Da noen sa at brødrene bare måtte gi opp å få bygningen i brukbar stand igjen, svarte de: «Aldri i livet! Dette er vår Rikets sal, og vi vil ikke gi opp nå.» De begynte å arbeide og fjernet tonnevis av slam og steiner. Bygningen ble bygd om, og brødrene sier at den er flottere nå enn den var før katastrofen rammet.

På Filippinene snakkes det 87 forskjellige språk og dialekter, sa bror Denton Hopkinson, som er koordinator for utvalget ved avdelingskontoret. I løpet av forrige tjenesteår ble hele Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter utgitt på landets tre hovedspråk — cebuano, ilocano og tagalog. Bror Hopkinson fortalte en opplevelse om en ni år gammel gutt som leste boken Det gode budskap, som  kan gjøre deg lykkelig, utgitt av Jehovas vitner. Han fikk tak i andre publikasjoner fra avdelingskontoret som han også leste, men familien hans motarbeidet ham. Flere år senere, mens han studerte ved et medisinsk fakultet, kontaktet han avdelingskontoret og bad om å få et bibelstudium. Han ble døpt i 1996 og begynte snart i heltidstjenesten. Nå tjener han sammen med sin kone på avdelingskontoret.

’Puerto Rico driver med «eksport av vitner»,’ forklarte koordinatoren for utvalget ved avdelingskontoret, Ronald Parkin. Det er omkring 25 000 forkynnere på øya, og dette tallet har ikke forandret seg på mange år. Hvorfor ikke? Fordi Puerto Rico «eksporterer» anslagsvis 1000 forkynnere til USA hvert år; mange av dem flytter av økonomiske årsaker. Bror Parkin fortalte om en viktig rettsavgjørelse som ble truffet i forbindelse med den 17 år gamle Luis, et av Jehovas vitner som hadde leukemi. Fordi Luis nektet å ta imot blod, kom hans sak opp for retten. Dommeren ønsket å snakke med ham personlig, så hun besøkte ham på sykehuset. Luis spurte henne: «Hvorfor er det slik at hvis jeg hadde begått en alvorlig forbrytelse, ville du ha dømt meg som en voksen, men når jeg ønsker å adlyde Gud, behandler du meg som en mindreårig?» Dommeren ble overbevist om at han var en moden mindreårig, og at han var i stand til å bestemme selv.

Etter rapportene fra fjerne land hadde Harold Corkern, som er medlem av utvalget ved avdelingskontoret i USA, intervjuer med fire brødre som har tjent Jehova i en årrekke. Arthur Bonno har vært i heltidstjenesten i 51 år og tjener nå som medlem av utvalget ved avdelingskontoret i Ecuador. Angelo Catanzaro har vært i heltidstjenesten i 59 år, og det meste av den tiden har han tjent som kretstilsynsmann. Richard Abrahamson ble uteksaminert fra Gilead i 1953 og hadde det privilegium å føre tilsyn med arbeidet i Danmark i 26 år før han kom tilbake til Brooklyn Betel. Til slutt hadde alle den glede å høre Carey W. Barber, som nå er 96 år gammel. Bror Barber ble døpt i 1921. Han har vært i heltidstjenesten i 78 år og har vært medlem av det styrende råd siden 1978.

Ansporende foredrag

På årsmøtet ble det holdt en rekke tankevekkende foredrag. Bror Robert W. Wallen holdt en tale over temaet «Et folk for sitt navn». Vi er et folk for Guds navn, og vi er å finne i over 230 land og øysamfunn. Jehova har gitt oss «en framtid og et håp». (Jeremia 29: 11) Vi må fortsette å gjøre kjent Guds rike vidt og bredt og kunngjøre et enestående budskap som gir trøst og håp. (Jesaja 61: 1) Bror Wallen avsluttet med å si: «Måtte vi dag etter dag fortsette å leve opp til det navnet vi bærer, Jehovas vitner.» — Jesaja 43: 10.

I den siste delen av programmet ble det framført et symposium av tre medlemmer av det styrende råd. Det hadde temaet «Nå er tiden inne til å holde seg våken, stå fast i troen og bli sterk». — 1. Korinter 16: 13.

Bror Stephen Lett talte først, over temaet «Hold dere våkne på dette sene tidspunkt». Fysisk søvn er en gave, sa bror Lett. Det gir oss ny styrke. Åndelig søvn, derimot, er aldri bra. (1. Tessaloniker 5: 6) Hvordan kan vi så holde oss åndelig våkne? Bror Lett nevnte tre åndelige «piller»: (1) Ha rikelig å gjøre i Herrens gjerning. (1. Korinter 15: 58) (2) Vær klar over ditt åndelige behov. (Matteus 5: 3) (3) Vær mottagelig for bibelsk veiledning, slik at du kan handle klokt. — Ordspråkene 13: 20.

Bror Theodore Jaracz holdt en ansporende tale med temaet «Stå fast under prøvelser». Bror Jaracz henviste til Åpenbaringen 3: 10 og spurte: «Hva er ’prøvens time’?» Denne prøven kommer «på Herrens dag», den tiden vi lever i nå. (Åpenbaringen 1: 10) Denne prøven dreier seg om et viktig spørsmål — er vi for Jehovas opprettede rike, eller er vi for Satans onde tingenes ordning? Inntil denne  prøvens time er slutt, må vi regne med at vi kommer til å møte prøvelser og vanskeligheter. Kommer vi til å forbli lojale mot Jehova og hans organisasjon? ’Hver enkelt av oss må vise en slik lojalitet,’ sa bror Jaracz.

Til slutt holdt bror John E. Barr en tale over temaet «Bli en åndelig sterk person». Han henviste til Lukas 13: 23—25 og sa at vi måtte anstrenge oss «for å komme inn gjennom den trange dør». Det er mange som ikke greier dette fordi de ikke anstrenger seg nok for å bli sterke. For at vi skal bli fullvoksne kristne, må vi lære å anvende Bibelens prinsipper på alle områder i livet. Bror Barr kom med denne oppfordringen: «Jeg er sikker på at dere er enige i at nå er tiden inne til (1) at vi lar Jehova komme først, (2) at vi blir sterke, og (3) at vi anstrenger oss for å gjøre Jehovas vilje. Da har vi mulighet til å komme gjennom den trange dør som fører til et strålende liv uten ende.»

Etter hvert som årsmøtet nærmet seg slutten, var det ett spørsmål som ikke var blitt besvart: Hva er årsteksten for tjenesteåret 2002? Dette spørsmålet ble besvart den neste dagen.

Et ekstra møte

Søndag morgen hadde alle store forventninger da programmet for det ekstra møtet begynte. Den første posten var et sammendrag av ukens Vakttårn-studium etterfulgt av en kort oppsummering av høydepunktene fra årsmøtet. Alle gledet seg deretter over å få høre talen som tok for seg årsteksten for 2002: «Kom til meg, . . . så vil jeg gi dere ny styrke.» (Matteus 11: 28) Talen var basert på studieartikler som senere ble utgitt i Vakttårnet for 15. desember 2001.

Noen som hadde vært til stede ved de spesielle stevnene i Frankrike og Italia i august 2001, med temaet «Lærere i Guds Ord», fortalte deretter om sine inntrykk. * Til slutt, som et høydepunkt på dagens program, ble det holdt to avsluttende foredrag av to gjestetalere fra Brooklyn Betel.

Det første foredraget hadde tittelen «Vi er modige og stoler på Jehova i disse kritiske tider». Taleren behandlet følgende hovedpunkter: (1) Det har alltid vært livsviktig for Guds folk at de er modige og stoler på Jehova. Bibelen inneholder mange eksempler på slike som har vist mot og tro når de har møtt motstand. (Hebreerne 11: 1 til 12: 3) (2) Jehova har gitt oss et solid grunnlag for at vi skal kunne ha ubetinget tillit til ham. Hans gjerninger og hans Ord viser tydelig at han har omsorg for sine tjenere og aldri kommer til å glemme dem. (Hebreerne 6: 10) (3) Det er spesielt behov for å vise mot og tillit i dag. Som Jesus forutsa, er vi ’gjenstand for hat’. (Matteus 24: 9) For at vi skal kunne holde ut, må vi ha tillit til Guds Ord og stole på at hans ånd er med oss, og vi må ha mot for at vi skal kunne fortsette å kunngjøre det gode budskap. (4) Eksempler fra virkeligheten viser at vi møter motstand akkurat nå. Det gjorde dypt inntrykk på forsamlingen da taleren fortalte hva våre brødre er blitt utsatt for i Armenia, Frankrike, Georgia, Kasakhstan, Russland og Turkmenistan. Nå er virkelig tiden inne til å vise mot og ha tillit til Jehova.

Den siste taleren utdypet temaet «Gå forent framover med Jehovas organisasjon». Foredraget kom inn på en rekke aktuelle punkter: (1) Den framgang som Jehovas folk har, blir i stor grad lagt merke til. Vårt forkynnelsesarbeid og våre stevner har tiltrukket  seg offentlighetens oppmerksomhet. (2) Jehova har opprettet en organisasjon som er forent. I år 29 ble Jesus salvet med den hellige ånd med tanke på å bringe dem som har et himmelsk håp, og dem som har et jordisk håp, inn i Guds forente familie. (Efeserne 1: 8—10) (3) Stevnene er et enestående vitnesbyrd om internasjonal enhet. Dette kom tydelig til uttrykk på de spesielle stevnene som ble holdt i Frankrike og Italia i august i fjor. (4) En ansporende resolusjon ble vedtatt i Frankrike og Italia. Taleren leste noen utdrag fra denne resolusjonen. Hele resolusjonen kan du lese nedenfor.

Som avslutning på den siste talen leste gjestetaleren en rørende kunngjøring fra det styrende råd. Der stod det blant annet: «Nå er tiden inne til å holde seg våken og være på vakt og merke seg hvordan hendelser på denne verdens scene utvikler seg. . . . Vi ønsker å gi uttrykk for den kjærlige omtanke som det styrende råd har for dere og resten av Guds folk. Måtte han velsigne dere rikelig når dere helhjertet gjør hans vilje.» Overalt er Jehovas folk fast bestemt på å holde seg våkne i disse kritiske tider og modig fortsette å gå framover med Jehovas forente organisasjon.

[Fotnoter]

[Ramme/bilder på sidene 29 til 31]

Resolusjon

I august 2001 ble det holdt spesielle stevner i Frankrike og Italia med temaet «Lærere i Guds Ord». På disse stevnene ble det lest opp en ansporende resolusjon. Her følger en gjengivelse av denne resolusjonen.

«SOM Jehovas vitner har alle vi som er til stede ved dette stevnet med temaet ’Lærere i Guds Ord’, fått svært nyttig undervisning. Det har kommet tydelig fram hvem som er kilden til denne undervisningen. Den kommer ikke fra mennesker. Den kommer fra Ham som en av fortidens profeter, Jesaja, beskrev som vår ’Store Veileder’. (Jesaja 30: 20) Legg merke til den påminnelsen Jehova kommer med i Jesaja 48: 17: ’Jeg, Jehova, er din Gud, den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg, den som lar deg gå på den veien som du bør vandre.’ Hvordan gjør han dette? Først og fremst gjennom den mest oversatte og utbredte boken i verden, nemlig Bibelen, hvor vi i utvetydige vendinger blir fortalt: ’Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning.’ — 2. Timoteus 3: 16.

I dag har menneskeheten et desperat behov for en slik nyttig undervisning. Hvordan kan vi si det? Hva er det tenkende mennesker innser når de betrakter denne verdens skiftende og forvirrende scene? Ganske enkelt dette: Til tross for at millioner er blitt opplært av denne verdens undervisningssystemer, er det en sørgelig mangel på virkelige verdinormer og en manglende evne til å skille mellom rett og galt. (Jesaja 5: 20, 21) Det er stor uvitenhet om Bibelen. Teknologien gir oss tilgang til en flom av opplysninger ved hjelp av datamaskiner, men hvor finner vi svarene på slike viktige spørsmål som: Hva er meningen med livet? Hvordan skal vi forstå betydningen av det som skjer i vår tid? Finnes det et sikkert håp for framtiden? Kommer fred og sikkerhet noen gang til å bli en realitet? Det finnes utallige oppslagsverk på bibliotekene som tar for seg nesten ethvert område av livet. Likevel fortsetter menneskene å gjøre de samme feilene som de gjorde i fortiden. Kriminaliteten er økende. Sykdommer som man en gang trodde  var utryddet, dukker opp igjen, mens andre sykdommer, slik som aids, sprer seg i skremmende grad. Familier går i oppløsning i et urovekkende tempo. Forurensning ødelegger miljøet. Terrorisme og masseødeleggelsesvåpen truer freden og sikkerheten. Problemer uten noen løsninger hoper seg opp. Hvilken rolle bør vi spille i arbeidet med å hjelpe våre medmennesker i disse kritiske tider? Finnes det en lære som forklarer årsaken til menneskenes vanskelige situasjon, og som ikke bare viser veien til et bedre liv nå, men som også gir et sikkert og strålende håp for framtiden?

Vårt bibelske oppdrag er å ’gå og gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene og lære dem å holde alt det Kristus har befalt’. (Matteus 28: 19, 20) Dette oppdraget ble gitt av Jesus Kristus etter hans død og oppstandelse, da han fikk all myndighet i himmelen og på jorden. Det kommer foran alle aktiviteter som mennesker står bak. Fra Guds synspunkt må vårt oppdrag, som fokuserer på det åndelige behovet til dem som hungrer etter rettferdighet, gis høyeste prioritet. Vi har solide bibelske grunner for å ta dette oppdraget alvorlig.

Det betyr at vi må la denne virksomheten komme først i vårt liv. Med Guds velsignelse og hjelp vil dette arbeidet bli utført til tross for religiøse og politiske elementers distraherende påvirkning og motstand og de hindringer de legger i veien for å sinke eller stoppe den framgang som dette verdensomfattende undervisningsprogrammet har. Vi har en sikker tro på at dette arbeidet vil fortsette å ha framgang og nå sin storslåtte fullførelse. Hvorfor kan vi være så sikker på det? Fordi Herren Jesus Kristus har lovt at han skulle være med oss i vår gudgitte tjeneste helt til avslutningen på denne tingenes ordning.

Tiden er kort for den lidende menneskehet. Vårt nåværende oppdrag må fullføres før enden kommer. Derfor ønsker vi som Jehovas vitner å erklære at:

For det første: Som innviede Ordets tjenere er vi fast bestemt på å la Rikets interesser komme først i vårt liv og fortsette å vokse i åndelig henseende. Med dette for øye er våre bønner i samsvar med ordene i Salme 143: 10: ’Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud.’ Dette betyr at vi må være flinke til å studere, at vi må anstrenge oss for å lese i Bibelen hver dag, og at vi må studere personlig og foreta grundige undersøkelser. For at vår framgang skal være tydelig for alle, vil vi gjøre oss alle rimelige anstrengelser for å forberede oss til og dra full nytte av den teokratiske undervisningen som blir gitt på menighetsmøtene, kretsstevnene, områdestevnene, de nasjonale stevnene og de internasjonale stevnene. — 1. Timoteus 4: 15; Hebreerne 10: 23—25.

For det andre: For å bli lært av Gud vil vi bare spise ved hans bord og nøye gi akt på Bibelens advarsel om demonenes villedende lærdommer. (1. Korinter 10: 21; 1. Timoteus 4: 1) Vi vil ta spesielle forholdsregler for å unngå slike skadelige faktorer som falske religiøse læresetninger, verdiløse resonnementer, skammelige seksuelle perversiteter, pornografi, nedbrytende underholdning og alt som ikke er i ’samsvar med den sunne lære’. (Romerne 1: 26, 27; 1. Korinter 3: 20; 1. Timoteus 6: 3; 2. Timoteus 1: 13) Fordi vi har aktelse for ’gaver i form av mennesker’, som er kvalifisert til å gi gagnlig undervisning, vil vi oppriktig respektere deres anstrengelser og helhjertet samarbeide med dem i å opprettholde den rene og rettferdige moralen og de åndelige normene som vi finner i Guds Ord. — Efeserne 4: 7, 8, 11, 12; 1. Tessaloniker 5: 12, 13; Titus 1: 9.

For det tredje: Som kristne foreldre vil vi helhjertet bestrebe oss på å lære opp barna våre, ikke bare ved ord, men også ved vårt eksempel. Det viktigste for oss er å hjelpe dem helt fra de er små, til å ’bli kjent med de hellige skrifter, som kan gjøre dem vise til frelse’. (2. Timoteus 3: 15) Vi vil alltid ha i tankene at det at vi oppdrar dem i Jehovas tukt og formaning, vil gi dem den beste mulighet til å få erfare oppfyllelsen av det guddommelige løftet som sier at ’det  vil gå dem godt og de kan leve i lang tid på jorden’. — Efeserne 6: 1—4.

For det fjerde: Når vi har bekymringer eller møter alvorlige problemer, vil vi først og fremst ’gjøre våre anmodninger kjent for Gud’, i forvissning om at ’Guds fred, som overgår all tanke’, vil beskytte oss. (Filipperne 4: 6, 7) Fordi vi er under Kristi åk, vil vi finne ny styrke. Vi vet at Gud har omsorg for oss, derfor vil vi ikke nøle med å kaste våre bekymringer på ham. — Matteus 11: 28—30; 1. Peter 5: 6, 7.

For det femte: Som et uttrykk for vår takknemlighet overfor Jehova fordi vi har det privilegium å være lærere i hans Ord, vil vi gjøre vårt ytterste for å ’bruke sannhetens ord på rette måte’ og ’fullføre vår tjeneste’. (2. Timoteus 2: 15; 4: 5) Fordi vi har klart for oss hva dette innebærer, er det vårt oppriktige ønske å finne dem som fortjener det, og ta hånd om det såkornet som er blitt sådd. Videre vil vi forbedre vår undervisning ved å lede flere hjemmebibelstudier. Da vil vi i større grad handle i samsvar med Guds vilje, som er at ’alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten’. — 1. Timoteus 2: 3, 4.

For det sjette: I hele det forrige århundre og inn i dette århundre har Jehovas vitner i mange land erfart forskjellige former for motstand og forfølgelse. Men Jehova har vist at han er med oss. (Romerne 8: 31) Hans ufeilbarlige Ord forsikrer oss om at ’ikke noe våpen som blir formet mot oss’ for å hindre eller sinke eller sette en stopper for vår undervisning og vår forkynnelse av det gode budskap om Riket, skal ha framgang. (Jesaja 54: 17) Uansett om det er gunstige tider eller vanskelige tider, vil vi ikke slutte å snakke om sannheten. Vi er besluttet på iherdig å fullføre vårt forkynnelses- og undervisningsoppdrag. (2. Timoteus 4: 1, 2) Det er vårt mål å gjøre så godt vi kan, for å forkynne budskapet om Guds rike for mennesker av alle nasjoner. På den måten kan de fortsatt ha mulighet til å lære om den foranstaltning som gjør det mulig å oppnå evig liv i en rettferdig, ny verden. Som en forent skare av lærere i Guds Ord er vi fast bestemt på å følge den Store Lærer, Jesu Kristi, eksempel og etterligne hans gudgitte egenskaper. Alt dette vil vi gjøre til ære og pris for vår Store Skaper og Livgiver, Jehova Gud.

Alle dere som er til stede ved dette stevnet, og som ønsker å vedta denne resolusjonen, bes si et klart og tydelig JA!»

Da det avsluttende spørsmålet i resolusjonen ble stilt til de 160 000 som var til stede ved de tre stevnene i Frankrike, og de 289 000 som var til stede på de ni stevnestedene i Italia, ble det ropt et rungende «ja!» på alle de språkene som stevnedeltakerne snakket.