Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor bli døpt?

Hvorfor bli døpt?

Hvorfor bli døpt?

«Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem.» — Matteus 28: 19.

1, 2. a) Under hvilke omstendigheter er noen blitt døpt? b) Hvilke spørsmål kan stilles angående dåp?

I ÅRENE 775—777 evt. tvang den frankiske kongen Karl den store de beseirede sakserne til å la seg døpe i hopetall. «Han tvang dem til å bli navnkristne,» skrev historikeren John Lord. Og etter at den russiske fyrsten Vladimir I hadde giftet seg med en gresk-ortodoks prinsesse i 987 evt., bestemte han på lignende måte at hans undersåtter skulle bli «kristne». Han gav befaling om massedåp for folket. De som vegret seg, ble truet med sverdet!

2 Er slike former for dåp passende? Har de egentlig noen betydning? Kan hvem som helst bli døpt?

Dåp — hvordan?

3, 4. Hvorfor er det ikke passende å utføre den kristne dåp ved stenking eller overøsing med vann?

3 Da Karl den store og Vladimir I tvang folk til å la seg døpe, handlet de i strid med Guds Ord. Når noen blir døpt uten først å ha blitt undervist i Bibelens sannhet, er dåpen verdiløs, enten den skjer ved stenking, ved overøsing med vann over hodet eller ved fullstendig neddukking i vann.

4 Tenk på det som skjedde da Jesus fra Nasaret kom til døperen Johannes i år 29. Johannes døpte folk i elven Jordan. De hadde frivillig kommet til ham for å bli døpt. Fikk han dem til å stå i Jordan bare for å overøse hodene deres med litt av elvevannet eller stenke noe av det på dem? Hva skjedde da Johannes døpte Jesus? Matteus forteller at ’Jesus straks kom opp av vannet’ etter at han var blitt døpt. (Matteus 3: 16) Han hadde gått ut i vannet og blitt fullstendig neddukket i Jordan. Den gudfryktige etiopiske evnukken ble likeledes døpt i «en ansamling av vann». Ettersom Jesus og hans disipler ble døpt ved fullstendig neddukking, var det nødvendig med slike vannansamlinger. — Apostlenes gjerninger 8: 36.

5. Hvordan døpte de første kristne folk?

5 De greske ordene som er oversatt med «døpe» og «dåp», sikter til neddukking, nedsenking eller dypping i vann. En bibelordbok sier: «Dåp betyr i egentlig og bokstavelig forstand fullstendig neddukking.» (Smith’s Bible Dictionary) I enkelte bibeloversettelser finner vi derfor slike uttrykk som «nedsenkeren Johannes» og «neddukkeren Johannes». (Matteus 3: 1, Rotherham; Diaglott, interlineær tekst) Historikeren August Neander sier: «Dåp ble opprinnelig utført ved fullstendig neddukking.» (Allgemeine Geschichte der christlichen Religion und Kirche) Et kjent fransk verk sier: «De første kristne ble døpt ved fullstendig neddukking hvor som helst det fantes vann.» (Larousse du XXe Siècle, Paris 1928) Og et katolsk oppslagsverk sier: «I urkirken foregikk dåpen åpenbart ved fullstendig neddukking.» (New Catholic Encyclopedia, 1967, bind II, side 56) I dag er det å bli døpt som et av Jehovas vitner derfor en frivillig handling som innebærer fullstendig neddukking i vann.

Et nytt formål med dåpen

6, 7. a) Hvilket formål tjente Johannes’ dåp? b) Hva var nytt når det gjaldt Jesu etterfølgeres dåp?

6 Den dåpen som Johannes utførte, hadde et annet formål enn den dåpen som Jesu etterfølgere utførte. (Johannes 4: 1, 2) Johannes døpte folk som offentlig symbol på at de angret sine synder mot Moseloven. * (Lukas 3: 3) Men det var noe nytt inne i bildet når det gjaldt Jesu etterfølgeres dåp. På pinsedagen i år 33 formante apostelen Peter sine tilhørere: «Vis anger, og la dere døpe, hver og én av dere, i Jesu Kristi navn til tilgivelse for deres synder.» (Apostlenes gjerninger 2: 37—41) Selv om Peter henvendte seg til jøder og proselytter, snakket han ikke om dåp som symbol på anger over de synder de hadde begått mot Moseloven, og han mente heller ikke at dåp i Jesu navn var et bilde på at syndene deres ble vasket bort. — Apostlenes gjerninger 2: 10.

7 Ved denne anledningen brukte Peter den første av «himlenes rikes nøkler». I hvilken hensikt? For å gjøre sine tilhørere kjent med den muligheten de hadde til å komme inn i himlenes rike. (Matteus 16: 19) Ettersom jødene hadde forkastet Jesus som Messias, var det å angre og vise tro på ham en ny faktor som var nødvendig for at de skulle kunne be om og få Guds tilgivelse. Ved å bli fullstendig neddukket i vann i Jesu Kristi navn kunne de vise offentlig at de hadde en slik tro. Dette ville være symbol på at de hadde innviet seg personlig til Gud gjennom Kristus. Alle som ønsker å oppnå Guds godkjennelse i dag, må på lignende måte vise tro, innvie seg til Jehova Gud og bli døpt som kristne som symbol på at de uforbeholdent har innviet seg til Den Høyeste Gud.

Nøyaktig kunnskap en nødvendighet

8. Hvorfor er ikke den kristne dåp for alle?

8 Den kristne dåp er ikke for alle. Jesus befalte sine etterfølgere: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Før noen blir døpt, må de ha ’lært å holde alt det Jesus befalte sine disipler’. Tvungen dåp av noen som ikke har tro basert på nøyaktig kunnskap fra Guds Ord, er derfor verdiløst og i strid med den befaling Jesus gav sine sanne etterfølgere. — Hebreerne 11: 6.

9. Hva vil det si å bli døpt ’i Faderens navn’?

9 Hva vil det si å bli døpt ’i Faderens navn’? Det innebærer at den som blir døpt, anerkjenner vår himmelske Fars stilling og myndighet. Vedkommende anerkjenner således Jehova Gud som sin Skaper, «Den Høyeste over hele jorden», og som den universelle Overherre. — Salme 83: 18; Jesaja 40: 28; Apostlenes gjerninger 4: 24.

10. Hva vil det si å bli døpt ’i Sønnens navn’?

10 Det å bli døpt i ’Sønnens navn’ innebærer å anerkjenne Jesu stilling og myndighet som Guds enbårne Sønn. (1. Johannes 4: 9) De som er skikket til å bli døpt, forstår at det er gjennom ham Gud har tilveiebrakt «en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28; 1. Timoteus 2: 5, 6) Dåpskandidatene må også være innforstått med den «høyere stilling» som Gud har opphøyd sin Sønn til. — Filipperne 2: 8—11; Åpenbaringen 19: 16.

11. Hva betyr det å bli døpt ’i den hellige ånds navn’?

11 Hva betyr det at en person blir døpt ’i den hellige ånds navn’? Det betyr at vedkommende forstår at den hellige ånd er Jehovas virksomme kraft, og at den blir brukt på forskjellige måter i samsvar med hans hensikt. (1. Mosebok 1: 2; 2. Samuelsbok 23: 1, 2; 2. Peter 1: 21) De som er skikket til å bli døpt, er klar over at den hellige ånd hjelper dem til å forstå «Guds dype ting», utføre forkynnelsen av Riket og legge for dagen åndens frukt, som er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». — 1. Korinter 2: 10; Galaterne 5: 22, 23; Joel 2: 28, 29.

Betydningen av å angre og vende om

12. På hvilken måte har den kristne dåp forbindelse med anger?

12 Bortsett fra i tilfellet med det syndfrie mennesket Jesus er dåpen et gudgitt symbol som har forbindelse med anger. Når vi angrer, føler vi dyp sorg, eller beklagelse, over noe vi har gjort eller har unnlatt å gjøre. Jøder i det første århundre som ønsket å behage Gud, måtte angre sine synder mot Kristus. (Apostlenes gjerninger 3: 11—19) Noen hedningkristne i Korint angret blant annet slike alvorlige synder som utukt, avgudsdyrkelse og tyveri. Fordi de angret, ble de «vasket rene» i Jesu blod; de ble «helliget», eller satt til side, til tjenesten for Gud, og de ble «erklært rettferdige» i Kristi navn og med Guds ånd. (1. Korinter 6: 9—11) Anger er et viktig skritt i retning av å oppnå en god samvittighet og bli befridd fra skyldfølelse på grunn av synd. — 1. Peter 3: 21.

13. Hva innebærer omvendelse for dem som har tenkt å la seg døpe?

13 Før vi kan bli døpt som vitner for Jehova, må vi omvende oss. De som omvender seg, gjør det frivillig og etter at de har truffet en helhjertet beslutning om å følge Kristus Jesus. De tar avstand fra sin tidligere urette livsførsel og bestemmer seg for å gjøre det som er rett i Guds øyne. I Bibelen kan hebraiske og greske verb som har med omvendelse å gjøre, bety «å vende tilbake, å vende om». En slik handling sikter til det å slutte å følge en urett handlemåte og vende om til Gud. (1. Kongebok 8: 33, 34) Omvendelse krever «gjerninger som passer for anger». (Apostlenes gjerninger 26: 20) Det betyr at vi må forlate falsk religion, handle i samsvar med det Jehova Gud befaler, og vise ham udelt hengivenhet. (5. Mosebok 30: 2, 8—10; 1. Samuelsbok 7: 3) Resultatet av vår omvendelse blir at vi endrer tankegang, personlighet og mål i livet. (Esekiel 18: 31) Vi ’vender om’ etter hvert som ugudelige trekk blir erstattet av den nye personlighet. — Apostlenes gjerninger 3: 19; Efeserne 4: 20—24; Kolosserne 3: 5—14.

Helhjertet innvielse av avgjørende betydning

14. Hva vil det si for Jesu etterfølgere å innvie seg?

14 Før Jesu etterfølgere blir døpt, må de dessuten foreta en helhjertet innvielse til Gud. Innvielse vil si å bli satt til side for et hellig formål. Dette skrittet er så viktig at vi bør si til Jehova i bønn at vi har bestemt oss for å vise ham udelt hengivenhet i all evighet. (5. Mosebok 5: 9) Det er selvfølgelig ikke til et arbeid eller til et menneske vi innvier oss, men til Gud selv.

15. Hvorfor lar dåpskandidatene seg døpe i vann?

15 Når vi innvier oss til Gud gjennom Kristus, gir vi uttrykk for at vi har bestemt oss for å bruke livet til å gjøre Guds vilje slik den kommer til uttrykk i Bibelen. Dåpskandidatene lar seg døpe i vann som symbol på en slik innvielse, akkurat som Jesus ble døpt i Jordan som symbol på at han framstilte seg for Gud. (Matteus 3: 13) Det er verdt å merke seg at Jesus bad ved denne svært viktige anledningen. — Lukas 3: 21, 22.

16. Hvordan kan vi på en passende måte gi uttrykk for glede når noen blir døpt?

16 Jesu dåp var en alvorlig, men gledelig begivenhet. Slik er det når det gjelder den kristne dåp i dag også. Når noen blir døpt som symbol på sin innvielse til Gud, kan vi gi uttrykk for glede ved å klappe respektfullt og ved å rose dem. Men bifallsrop, plystring og lignende bør unngås av hensyn til den hellighet som er forbundet med denne måten å gi uttrykk for tro på. Vi bør uttrykke vår glede på en verdig måte.

17, 18. Hva hjelper de eldste til å avgjøre om noen er skikket til å bli døpt?

17 I motsetning til dem som stenker spedbarn, eller som tvinger menneskemasser uten bibelkunnskap til å la seg døpe, tvinger Jehovas vitner aldri noen til å la seg døpe. De døper ikke dem som ikke er skikket til det åndelig sett. Selv før en person kan bli en udøpt forkynner av det gode budskap, må kristne eldste forvisse seg om at vedkommende forstår Bibelens grunnleggende lære, lever i samsvar med den og kan svare bekreftende på et slikt spørsmål som: «Ønsker du virkelig å være et av Jehovas vitner?»

18 Når noen har en meningsfylt andel i forkynnelsesarbeidet og gir uttrykk for at de ønsker å bli døpt, har kristne eldste som oftest samtaler med dem for å forvisse seg om at de er troende, at de har innviet seg til Jehova, og at de oppfyller de kravene Gud stiller til dem som skal bli døpt. (Apostlenes gjerninger 4: 4; 18: 8) De besvarer med egne ord over 100 spørsmål om Bibelens lære, noe som hjelper de eldste til å avgjøre om dåpskandidatene oppfyller de bibelske kravene for å bli døpt. Det kan være noen som ikke er skikket, og de får derfor ikke bli døpt.

Er det noe som holder deg tilbake?

19. Hvem er det som blir Jesu medarvinger, i betraktning av det som står i Johannes 6: 44?

19 Mange av dem som er blitt tvunget til massedåp, har kanskje lært at de kommer til himmelen når de dør. Men Jesus sa om dem som følger i hans fotspor: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Johannes 6: 44) Jehova har dratt 144 000 til Jesus Kristus for at de skal være hans medarvinger i det himmelske rike. Tvungen dåp har aldri helliget noen til en slik ærefull plass i Guds ordning. — Romerne 8: 14—17; 2. Tessaloniker 2: 13; Åpenbaringen 14: 1.

20. Hva kan være til hjelp for enkelte som ennå ikke er døpt?

20 Særlig siden midten av 1930-årene har en stor skare som håper å få overleve «den store trengsel» og leve evig på jorden, sluttet seg til dem som tilhører Jesu «andre sauer». (Åpenbaringen 7: 9, 14; Johannes 10: 16) De er skikket til å bli døpt fordi de har innrettet sitt liv etter Guds Ord og elsker Gud av ’hele sitt hjerte, sin sjel, sin styrke og sitt sinn’. (Lukas 10: 25—28) Noen er klar over at Jehovas vitner ’tilber Gud med ånd og sannhet’, men de har ennå ikke fulgt Jesu eksempel ved å la seg døpe og på den måten offentlig gitt til kjenne at de oppriktig elsker Jehova og viser ham udelt hengivenhet. (Johannes 4: 23, 24; 5. Mosebok 4: 24; Markus 1: 9—11) Hvis de ber oppriktige og konkrete bønner angående dette viktige skrittet, kan de bli ansporet og få mot til å innrette seg etter Guds Ord, foreta en uforbeholden innvielse til Jehova Gud og bli døpt.

21, 22. Hvorfor unnlater noen å innvie seg og bli døpt?

21 Noen holder seg tilbake fra å innvie seg og la seg døpe fordi de er så oppslukt av verdslige anliggender eller av å skaffe seg materiell rikdom at de har begrenset tid til åndelige ting. (Matteus 13: 22; 1. Johannes 2: 15—17) Hvilken glede ville de ikke ha erfart om de hadde forandret innstilling og fått andre mål! Hvis de hadde nærmet seg Jehova, ville de ha blitt åndelig beriket, fått hjelp til å gjøre bekymringene sine mindre og erfart den fred og tilfredshet det gir å gjøre Guds vilje. — Salme 16: 11; 40: 8; Ordspråkene 10: 22; Filipperne 4: 6, 7.

22 Andre sier at de elsker Jehova, men de unnlater å innvie seg og bli døpt fordi de tror at de på den måten kan unngå å bli krevd til ansvar. Men hver enkelt av oss må avlegge regnskap overfor Gud. Allerede da vi hørte ordet om Jehova, fikk vi et ansvar. (Esekiel 33: 7—9; Romerne 14: 12) Israelittene i gammel tid ble som et ’utvalgt folk’ født inn i en nasjon som var innviet til Jehova, og de var derfor forpliktet til å tjene ham trofast i samsvar med hans veiledning. (5. Mosebok 7: 6, 11) Ingen blir født inn i en slik nasjon i dag, men hvis vi har fått korrekt bibelsk undervisning, må vi vise tro og handle i samsvar med det vi har lært.

23, 24. Hva kan få noen til å nøle med å la seg døpe?

23 Noen vegrer seg for å bli døpt fordi de er redd for at de ikke har nok kunnskap. Vi har imidlertid alle mye å lære, for ’menneskene kan aldri utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet fra begynnelsen til enden’. (Forkynneren 3: 11) Tenk på tilfellet med den etiopiske evnukken. Selv om han som proselytt hadde en viss kjennskap til Skriftene, kunne han ikke svare på alle spørsmål angående Guds hensikter. Men etter at han hadde lært om Jehovas foranstaltning for frelse gjennom Jesu gjenløsningsoffer, ble han straks døpt i vann. — Apostlenes gjerninger 8: 26—38.

24 Noen nøler med å innvie seg til Gud fordi de frykter at de ikke skal klare å leve opp til sin innvielse. Den 17 år gamle Monique sier: «Jeg har nølt med å bli døpt fordi jeg har vært redd for at jeg ikke skulle klare å leve opp til min innvielse.» Men hvis vi setter vår lit til Jehova av hele vårt hjerte, ’gjør han våre stier rette’. Han hjelper oss til å ’fortsette å vandre i sannheten’ som trofaste innviede tjenere. — Ordspråkene 3: 5, 6; 3. Johannes 4.

25. Hvilket spørsmål bør vi nå tenke over?

25 Hvert år er det tusener som blir tilskyndt til å innvie seg og bli døpt fordi de har fått ubetinget tillit til Jehova og oppriktig kjærlighet til ham. Og alle innviede tjenere for Gud ønsker å være trofaste mot ham. Vi lever imidlertid i kritiske tider og blir utsatt for forskjellige trosprøver. (2. Timoteus 3: 1—5) Hvordan kan vi leve opp til vår innvielse til Jehova? Det blir drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

^ avsn. 6 Ettersom Jesus var syndfri, ble han ikke døpt som symbol på at han angret. Hans dåp var symbol på at han framstilte seg for sin Far for å gjøre hans vilje. — Hebreerne 7: 26; 10: 5—10.

Husker du?

• Hvordan blir den kristne dåp utført?

• Hvilken kunnskap må man ha for å bli døpt?

• Hvilke skritt går forut for den sanne kristne dåp?

• Hvorfor vegrer noen seg for å bli døpt, men hvordan kan de bli hjulpet?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 14]

Vet du hva det vil si å bli døpt «i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn»?