Empati — nøkkelen til godhet og medfølelse

«SÅ LENGE man kan lindre en annens smerte, er ikke livet meningsløst,» skrev Helen Keller. Hun forstod unektelig hva følelsesmessig smerte er. Da hun var 19 måneder gammel, ble hun blind og døv som følge av en sykdom. Men en medfølende lærer lærte Helen å lese og skrive blindeskrift og senere å snakke.

Helen Kellers lærer, Ann Sullivan, visste bare så altfor godt hvor frustrerende det er å kjempe med en fysisk funksjonshemning. Hun var selv nesten blind. Men Ann var tålmodig og tenkte ut en måte hun kunne kommunisere med Helen på; hun «stavet» ord i Helens hånd. Helen ble motivert av den empati læreren viste henne, og bestemte seg for å vie livet sitt til å hjelpe blinde og døve. Hun gjorde seg store anstrengelser og overvant sin egen funksjonshemning, og hun følte med dem som var i en lignende situasjon. Hun ønsket å hjelpe dem.

Du har sikkert erfart at det er lett i denne egoistiske verden å ’lukke sin inderlige medfølelses dør’ og overse andres behov. (1. Johannes 3: 17) De kristne har imidlertid fått befaling om å elske sin neste og ha inderlig kjærlighet til hverandre. (Matteus 22: 39; 1. Peter 4: 8) Men selv om vi er fast bestemt på å elske hverandre, overser vi likevel ofte mulighetene til å lindre andres smerte. Det kan rett og slett være at vi ikke er oppmerksom på deres behov. Empati er den nøkkelen som kan åpne opp for vår godhet og medfølelse.

Hva er empati?

Én ordbok sier at empati er «innlevelse i et annet menneskes situasjon og tankeliv; innføling, samfølelse». Empati er også blitt beskrevet som evnen til å kunne sette seg i et annet menneskes sted. For å kunne vise empati er det for det første nødvendig at vi forstår et annet menneskes omstendigheter, og for det andre at vi setter oss inn i de følelsene disse omstendighetene vekker hos vedkommende. Ja, det å vise empati innebærer at vi føler en annen persons smerte i vårt hjerte.

Ordet «empati» forekommer ikke i Bibelen, men Bibelen omtaler denne egenskapen på en indirekte måte. Apostelen Peter oppfordret de kristne til å vise ’samfølelse, broderlig hengivenhet og medfølelse’. (1. Peter 3: 8) Det greske ordet som er gjengitt med «samfølelse», betyr bokstavelig «å lide sammen med en annen» eller «å ha medlidenhet». Apostelen Paulus rådde sine medkristne til å vise de samme slags følelser da han formante dem til å ’glede seg med dem som gleder seg, og gråte med dem som gråter’. Han tilføyde: «Ha det samme sinn overfor andre som overfor dere  selv.» (Romerne 12: 15, 16) Er du ikke enig i at det nesten er umulig å elske sin neste som seg selv, hvis en ikke setter seg i hans sted?

De fleste er fra naturens side utstyrt med et visst mål av empati. Hvem er ikke blitt grepet når de har sett hjerteskjærende bilder av sultende barn eller fortvilte flyktninger? Hvilken kjærlig mor er det som ikke bryr seg om at barnet hennes gråter? Men ikke alle lidelser er like tydelige. Det kan være vanskelig å forstå følelsene til en som er deprimert, til en som har en skjult funksjonshemning, eller til en som har spiseforstyrrelser — hvis vi aldri har hatt slike problemer selv! Bibelen viser imidlertid at vi kan og bør utvikle samfølelse overfor dem som er i en annen situasjon enn det vi er.

Bibelske eksempler

Jehova er vårt fremste eksempel når det gjelder å vise empati. Selv om han er fullkommen, venter han ikke at vi skal være fullkomne, «for han vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv». (Salme 103: 14; Romerne 5: 12) Og ettersom han er klar over våre begrensninger, ’lar han oss ikke bli fristet ut over det vi kan tåle’. (1. Korinter 10: 13) Ved hjelp av sine tjenere og sin ånd hjelper han oss til å finne en utvei. — Jeremia 25: 4, 5; Apostlenes gjerninger 5: 32.

Jehova føler personlig den smerte hans folk opplever. Han sa til de jødene som hadde vendt tilbake fra Babylon: «Den som rører dere, rører ved min øyesten.» (Sakarja 2: 8) Bibelskribenten David kjente godt til Guds empati. Han sa: «Å, ha mine tårer opp i din skinnflaske! Står det ikke om dem i din bok?» (Salme 56: 8) Så oppmuntrende det er å vite at Jehova husker de tårer hans trofaste tjenere feller når de kjemper for å bevare sin ulastelighet — det er som om de skulle ha vært skrevet opp i en bok!

I likhet med sin himmelske Far er Jesus Kristus oppmerksom på andres følelser. Da han skulle helbrede en døv mann, tok han ham til side, sannsynligvis for at den mirakuløse helbredelsen ikke skulle gjøre ham unødig forlegen eller skremme ham. (Markus 7: 32—35) En annen gang fikk Jesus se en enke som var på vei for å begrave sin eneste sønn. Han følte straks hvordan hun led, gikk bort til begravelsesfølget og oppreiste den unge mannen. — Lukas 7: 11—16.

Da Jesus etter sin oppstandelse viste seg for Saulus på veien til Damaskus, lot han Saulus få vite hvordan den ondsinnete forfølgelsen han utsatte disiplene for, virket på ham. «Jeg er Jesus, han som du forfølger,» sa han. (Apostlenes gjerninger 9: 3—5) Jesus følte personlig den smerte hans disipler erfarte, akkurat som en mor føler sitt syke barns smerte. Jesus Kristus, vår himmelske Øversteprest, viser også at han har «medfølelse med våre svakheter». — Hebreerne 4: 15.

Apostelen Paulus lærte å bli oppmerksom på andres lidelser og følelser. Han spurte: «Hvem er svak, uten at jeg er svak? Hvem blir brakt til å snuble, uten at jeg blir opptent  av vrede?» (2. Korinter 11: 29) Da en engel på mirakuløst vis sørget for at Paulus og Silas ble løst fra lenkene i et fengsel i Filippi, var Paulus’ første tanke å fortelle fangevokteren at ingen hadde rømt. Medfølende som han var, fornemmet han at fangevokteren kanskje kom til å ta sitt eget liv. Paulus visste at en fangevokter etter romersk skikk ville bli hardt straffet dersom en fange rømte — særlig hvis han hadde fått befaling om å holde ham i sikker forvaring. (Apostlenes gjerninger 16: 24—28) Den livreddende godhet som Paulus viste fangevokteren, gjorde inntrykk på ham, og han og hans husstand tok skritt for å bli kristne. — Apostlenes gjerninger 16: 30—34.

Hvordan framelske empati

Bibelen oppfordrer oss gjentatte ganger til å etterligne vår himmelske Far og hans Sønn, Jesus Kristus. Vi trenger derfor å utvikle egenskapen empati. Hvordan kan vi gjøre det? Det er tre viktige måter vi kan bli mer våken for andres behov og følelser på: ved å lytte, ved å iaktta og ved å bruke vår forestillingsevne.

Lytt. Når vi lytter oppmerksomt, blir vi klar over hvilke problemer andre møter. Og jo flinkere vi er til å lytte, jo mer sannsynlig er det at de åpner sitt hjerte og forteller om sine følelser. «Jeg kan snakke med en eldste hvis jeg føler meg trygg på at han vil høre på meg,» sier Miriam. «Jeg vil vite om han virkelig forstår problemene mine. Min tillit til ham vokser når han stiller meg ransakende spørsmål som viser at han har lyttet nøye til det jeg har fortalt ham.»

Iaktta. Det er ikke alle som åpent vil fortelle hva de føler, eller hva de gjennomgår. Men en våken iakttaker vil legge merke til det når en trosfelle virker deprimert, når en tenåring blir taus og innesluttet, eller når en nidkjær forkynner mister sin begeistring. Det er viktig at foreldre har denne evnen til å oppdage et problem på et tidlig stadium. «På en eller annen måte vet moren min om hvordan jeg føler det, før jeg snakker med henne,» sier Marie, «så det er lett for meg å snakke åpent med henne om problemene mine.»

Bruk din forestillingsevne. Den mest virkningsfulle måten man kan framelske empati på, er å spørre seg selv: Hvordan ville jeg føle det hvis jeg var i den situasjonen? Hvordan ville jeg reagere? Hva ville jeg ha trengt? Jobs tre falske trøstere viste at de ikke var i stand til å sette seg i hans sted. De fordømte ham derfor for synder som de innbilte seg han måtte ha begått.

Ufullkomne mennesker har ofte lettere for å kritisere andres feil enn å forstå deres følelser. Men hvis vi går inn for å forestille oss hva som bekymrer en som har det vanskelig, vil det hjelpe oss til å vise medfølelse framfor å fordømme. «Jeg gir mye bedre veiledning når jeg lytter oppmerksomt og prøver å forstå hele situasjonen før jeg kommer med forslag,» sa Juan, en erfaren eldste.

De publikasjonene som Jehovas vitner distribuerer, har hjulpet mange i denne forbindelse. Bladene Vakttårnet og Våkn opp! har tatt opp slike store problemer som depresjon og misbruk av barn. Disse aktuelle opplysningene hjelper leserne til å bli mer oppmerksom på hvordan de som lider på disse måtene, føler det. Boken De unge spør — tilfredsstillende svar har også hjulpet mange foreldre til å forholde seg til de problemene barna deres har.

 Empati er til hjelp i den kristne tjeneste

Det er de færreste av oss som klarer å overse et barn som sulter, hvis vi har mat vi kunne ha delt med det. Hvis vi har empati, vil vi også merke oss en persons åndelige tilstand. Bibelen forteller om Jesus: «Da han så folkeskarene, følte han medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde.» (Matteus 9: 36) Millioner av mennesker i dag befinner seg i en lignende åndelig tilstand, og de trenger hjelp.

Det kan være at vi må overvinne fordommer eller dypt forankrede tradisjoner for å nå enkelte menneskers hjerte, slik tilfellet var på Jesu tid. En forkynner som viser empati, bestreber seg på å finne en felles plattform eller å snakke om emner som folk er opptatt av, for å gjøre budskapet mer tiltalende. (Apostlenes gjerninger 17: 22, 23; 1. Korinter 9: 20—23) Vennlige handlinger som er motivert av empati, kan også gjøre dem vi snakker med, mer mottagelige for Rikets budskap, slik tilfellet var med fangevokteren i Filippi.

Empati er til uvurderlig hjelp for oss når det gjelder å overse feil andre i menigheten gjør. Hvis vi går inn for å forstå hvordan en bror som har fornærmet oss, føler det, vil det utvilsomt være mye lettere for oss å tilgi ham. Hvis vi hadde vært i samme situasjon og hadde hatt den samme bakgrunn som ham, ville vi muligens ha reagert på samme måte. Den empati Jehova føler, får ham til å ’komme i hu at vi er støv’. Bør ikke vår empati motivere oss til å bære over med andres ufullkommenheter og ’tilgi dem villig’? — Salme 103: 14; Kolosserne 3: 13.

Hvis vi må gi veiledning, vil vi sannsynligvis gjøre det på en mye mer vennlig måte hvis vi forstår følelsene til den som har feilet. En kristen eldste som viser empati, sier til seg selv: «Jeg kunne også ha gjort denne feilen. Jeg kunne ha vært i hans situasjon.» Paulus kommer derfor med denne anbefalingen: ’Forsøk å bringe et slikt menneske i den rette tilstand, mens du holder øye med deg selv, for at ikke også du skal bli fristet.’ — Galaterne 6: 1.

Empati kan også få oss til å yte praktisk hjelp hvis det står i vår makt å gjøre det, selv om en trosfelle kanskje ikke har lyst til å be om slik hjelp. Apostelen Johannes skriver: «Den som har denne verdens midler til livets opphold og ser sin bror lide nød og likevel lukker sin inderlige medfølelses dør for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli i ham? . . . La oss ikke elske med ord eller med tungen, men i gjerning og sannhet.» — 1. Johannes 3: 17, 18.

For å kunne elske «i gjerning og sannhet» må vi først finne ut hvilke spesielle behov vår bror har. Legger vi nøye merke til andres behov med det for øye å hjelpe dem? Det er i virkeligheten det empati dreier seg om.

Framelsk samfølelse

Det er kanskje ikke så naturlig for oss å vise empati, men vi kan likevel framelske denne samfølelsen. Hvis vi lytter mer oppmerksomt, legger bedre merke til hvordan andre har det, og oftere ser oss selv i andres situasjon, vil vi få større empati. Som følge av det vil vi bli tilskyndt til å vise større kjærlighet, godhet og medfølelse overfor barna våre, overfor andre kristne og overfor vår neste.

La aldri egoisme undertrykke din empati. «Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres,» skrev Paulus. (Filipperne 2: 4, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Vår evige framtid avhenger av at Jehova og hans Øversteprest, Jesus Kristus, viser empati. Vi er derfor moralsk forpliktet til å framelske denne egenskapen. Det at vi viser empati, hjelper oss til å bli dyktigere forkynnere og bedre foreldre. Framfor alt vil empati hjelpe oss til å se at «det er større lykke ved å gi enn ved å få». — Apostlenes gjerninger 20: 35.

[Bilde på side 25]

Empati innebærer at vi nøye legger merke til andres behov med det for øye å hjelpe dem

[Bilde på side 26]

Kan vi lære å vise en slik empati som en kjærlig mor av natur føler overfor barnet sitt?