Forkynnelse i de filippinske fjellene

Hvis du tenker på Filippinene som en øystat, har du rett. Men det er også et land med imponerende fjell. Det har vært ganske enkelt for Jehovas vitner å forkynne i byene og områdene i lavlandet. Men i fjellområdene — det er en helt annen sak.

DE STORSLÅTTE fjellene står i skarp kontrast til sandstrendene, korallrevene, fiskerlandsbyene og de travle byene på slettene. Fjellene står også som en vanskelig hindring for forkynnelsen av det «gode budskap» om Guds rike. — Matteus 24: 14.

De filippinske øyene ligger akkurat der hvor to tektoniske plater støter sammen. Sammenfoldingen av landjorden i dette området har skapt spisse fjellrygger på de større øyene. De mer enn 7100 øyene som utgjør Filippinene, ligger i den vestlige buen av den såkalte Ildringen som går rundt Stillehavet, og som er et område med mange vulkaner. Disse vulkanene er også med på å forme fjellandskapet. Det kuperte terrenget har gjort at de som bor i fjellene, er blitt isolert, og det er vanskelig å komme seg fram til dem, for det er ganske få veier man kan bruke motorkjøretøyer på.

Jehovas vitner innser at det er behov for å nå «alle slags mennesker» til tross for disse hindringene. (1. Timoteus 2: 4) Derfor har vitnene på Filippinene arbeidet i samsvar med ånden i Jesaja 42: 11, 12: «La dem som bor på den steile klippen, rope av glede. La folk rope høyt fra toppen av fjellene. La dem tilskrive Jehova herlighet, og la dem forkynne hans pris på øyene.»

Det er mer enn 50 år siden man begynte å gå spesielt inn for å forkynne for fjellfolkene. Etter den annen verdenskrig hjalp misjonærer til med å sette fart i dette arbeidet. Mange av innbyggerne tok imot sannheten fra Bibelen og hjalp så til med å utbre sannheten til landsbyer langt oppe i fjellene. Dette har gitt fine resultater. I fjellkjeden  Cordillera Central nord på Luzon, for eksempel, er det mer enn 6000 forkynnere av det gode budskap. De fleste av dem er innfødte. Noen av dem tilhører ibaloi-, ifugao- eller kalinga-folket.

Det er fortsatt fjellområder som er vanskelige å nå. Men de som bor der, er ikke blitt glemt. Hvordan har man fått forkynt for noen av dem, og hvordan har responsen vært?

Sann tro erstatter tradisjoner

I fjellområdene i provinsen Abra på den nordlige øya Luzon holder folkegruppen tinggian til. Dette navnet kan stamme fra et gammelt malayisk ord, tinggi, som betyr «fjell». Det passer godt! Dette folket omtaler også seg selv og språket sitt som itneg. De tror på en gud som heter Kabunian, og overtro påvirker dagliglivet i stor grad. Hvis en person for eksempel planlegger å gå noe sted og så nyser, da er det et dårlig varsel. Han må vente et par timer for at den dårlige virkningen skal forsvinne.

I 1572 kom spanierne med katolisismen, men de mislyktes i å lære tinggianerne sann kristendom. De som ble katolikker, holdt fast ved sin tro på Kabunian og fulgte skikkene på stedet. Disse menneskene fikk ikke nøyaktig kunnskap om Bibelen før i 1930-årene, da Jehovas vitner begynte å utbre budskapet om Riket i disse fjellene. Siden da har mange oppriktige tinggianere begynt å ære Jehova «fra toppen av fjellene».

Lingbaoan, for eksempel, var tidligere et respektert overhode i området. Han var veldig engasjert i tinggiansk kultur. «Jeg fulgte trofast de tinggianske tradisjonene. Hvis en person ble drept, framførte vi en dans etter begravelsen, og vi slo på gongonger. Vi ofret også dyr. Vi trodde på Kabunian, og jeg kjente ikke Bibelens  Gud.» Dette til tross for at han formelt var katolikk.

Jehovas vitner kom for å forkynne i området. De traff Lingbaoan og oppmuntret ham til å lese Bibelen. Han sier: «Det var Bibelen som overbeviste meg om at Jehova er den sanne Gud.» Så studerte Lingbaoan Bibelen sammen med et av Jehovas vitner, og han bestemte seg for å tjene den sanne Gud. Han gjorde flere forandringer i sitt liv; han sa blant annet fra seg sin stilling som overhode, noe som gjorde presten på stedet og Lingbaoans tidligere omgangsfeller sinte. Men Lingbaoan var bestemt på å følge de sannhetene han hadde funnet i Bibelen. Han tjener nå som eldste.

Sju dager og seks netter

Selv om noen deler av Abra nå får høre det gode budskap ganske regelmessig, er det andre deler som er avsidesliggende, og som det bare innimellom blir forkynt i. For en tid siden ble det gjort anstrengelser for å nå ett av disse områdene i Abra. En gruppe på 35 vitner reiste av gårde for å forkynne i et ledig distrikt i Tineg, et sted hvor det ikke var blitt forkynt på 27 år.

Denne forkynnelsesreisen tok sju dager og foregikk til fots. Se for deg at du krysser hengebroer og dype elver og går i timevis over fjellrygger mens du bærer utstyret ditt — alt dette for å forkynne det gode budskap for noen som sjelden får høre det! Fire av de seks nettene på den lange reisen ble tilbrakt under åpen himmel.

På denne turen måtte vitnene som viste stor utholdenhet, ha med seg noe proviant, men de kunne ikke bære med seg mat til alle dagene. Men det var ikke noe problem, for folk ville mer enn gjerne bytte mat mot publikasjoner som var basert på Bibelen. Vitnene fikk rikelig med jordbruksprodukter, fisk og hjortekjøtt. Selv om det var en anstrengende tur, sa gruppen: «Våre ofre ble oppveid av alle de gledene vi fikk oppleve.»

På disse sju dagene fikk de forkynt i ti landsbyer, og de leverte 60 bøker, 186 blad, 50 brosjyrer og mange traktater. De fikk demonstrert bibelstudium for 74 forskjellige grupper. Etter en forespørsel fra de lokale myndighetene og noen framstående innbyggere ble det holdt et menighetsmøte i byen Tineg hvor det var 78 til stede. De fleste som var på møtet, var lærere og politimenn. Forhåpentligvis vil mange flere tinggianere slutte seg til dem som ’roper høyt’ og priser Jehova fra toppen av fjellene.

Noe som er bedre enn gull

Lenger sør på Filippinene ligger det noen øyer hvor spanierne fant gull. Det førte til at de fikk navnet Mindoro, en sammentrukket form av det spanske uttrykket mina de oro, «gullgruve». Men noe som er bedre enn gull, blir nå funnet på disse øyene — mennesker som ønsker å tjene den sanne Gud, Jehova.

Det bor omkring 125 000 innfødte som kalles mangyanere, i skogen i innlandet på Mindoro. De lever et enkelt liv, og de holder seg mest for seg selv og har sitt eget språk. De fleste er animister og polyteister, og de tror på forskjellige ånder i naturen.

 Når noen mangyanere mangler mat eller noe utstyr, hender det at de kommer ned til kystområdene for å se etter arbeid. Det var tilfellet med Pailing, som tilhører et mangyanfolk som kalles batangan. Han vokste opp blant folket sitt i skogene i fjellet, og han var enig i batanganernes tro og skikker. Det vanlige antrekket deres var et enkelt lendeklede. For å sikre en god avling krevde batangansk tradisjon at man drepte en kylling og lot blodet dryppe ned i vann mens man bad.

Pailing følger ikke disse tradisjonene lenger. Hvorfor ikke? Da han kom til lavlandet, fikk han arbeid sammen med noen familier som er Jehovas vitner. En av disse familiene benyttet anledningen til å gjøre Pailing kjent med Bibelens sannhet. Han reagerte positivt på dette og satte virkelig pris på å få lære om Jehovas hensikt med menneskene og jorden. De ordnet det slik at han fikk gå på grunnskolen og også studere Bibelen. Pailing ble døpt som et av Jehovas vitner da han var 24 år. Da han var 30, gikk han sitt andre år på ungdomsskolen, og han gjorde skolen til sitt forkynnerdistrikt. Nå blir han kalt Rolando (et navn som er vanlig i lavlandet).

Hvis du noen gang får møte Rolando, vil du treffe en velkledd, smilende heltidsforkynner som også er menighetstjener i en av menighetene på Mindoro. Rolando reiste nylig tilbake til fjellene, ikke for å følge batanganernes tradisjoner, men for å dele de livgivende sannhetene fra Bibelen med dem.

Ivrige etter å få en Rikets sal

Provinsen Bukidnon ligger på den sørlige øya Mindanao. Bukidnon betyr «fjellets folk» på cebuano, og dette er et område med fjell, dype kløfter, elvedaler og høylandsplatåer. Jorden er fruktbar, og det dyrkes ananas, mais, kaffe, ris og bananer. Folkegruppene talaandig og higaonon holder til i høylandet der. Disse trenger også å få lære om Jehova. I nærheten av landsbyen Talakag åpnet det seg nylig en mulighet for det, på en veldig interessant måte.

Det er et kaldt klima i høylandet, men vitnene som drog opp dit, fikk en varm velkomst. Folk sa at de trodde på den allmektige Gud, Faderen, men de visste ikke hva hans navn er. Siden de stort sett holder til i skogen, var dette første gang de traff Jehovas vitner. De ble gjort kjent med Guds navn og hans vidunderlige hensikt i forbindelse med Riket. De ble så glade for å høre dette at det ble bestemt at landsbyen deres skulle få ytterligere besøk.

Flere besøk fulgte. Som et resultat av det tilbød folket på stedet en tomt hvor Jehovas vitner kunne bygge et «hus». Vitnene tok med glede imot dette tilbudet. Tomten lå på toppen av den høyeste åsen i området, med utsikt over veien. Bygningen ble laget av tømmer, bambus og palmeblad, og prosjektet ble fullført på tre måneder og ti dager. Skiltet «Rikets sal — Jehovas vitner» var godt synlig på forsiden av bygningen. Tenk på det, en Rikets sal ble oppført før det var opprettet en menighet!

Siden da har en eldste som er heltidsforkynner, og en menighetstjener flyttet dit. Sammen med vitner fra naboområdene arbeidet de mot det mål å danne en menighet. Dette målet ble nådd i august 1998. En liten menighet gjør nå god bruk av denne salen når de hjelper fjellfolkene til å lære om Bibelens sannheter.

Jehova har virkelig på en mektig måte brukt sine villige tjenere på Filippinene til å utbre sannheten om Riket til og med i de fjellene som er vanskelige å nå. Det minner oss om det som står i Jesaja 52: 7: «Hvor vakre på fjellene er ikke føttene til den som bringer godt budskap.»

[Kart på side 11]

(Se den trykte publikasjonen)

ABRA

MINDORO

BUKIDNON

[Rettigheter]

Jordkloden: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilder på side 10]

For å forkynne i fjellene må en gå i timevis gjennom ulendt terreng

[Bilde på side 10]

Dåp i en elv i et fjellområde