Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan du kan være trygg nå og for alltid

Hvordan du kan være trygg nå og for alltid

Hvordan du kan være trygg nå og for alltid

HVORFOR er det så vanskelig å finne trygghet, og hvis det lykkes, hvorfor er den da bare midlertidig? Kan det være at vår følelse av trygghet bare er innbilning, ja at den er basert på det vi håper å oppnå, snarere enn på det som er oppnåelig? En slik illusjon kan man kalle å leve i en drømmeverden.

I fantasien er det mulig å forlate livets realiteter med all dets utrygghet og komme i en trygg og herlig tilstand og se bort fra alt som kan ødelegge en slik drøm. Men problemene i virkelighetens verden trenger seg ofte brått inn i denne drømmeverdenen og fjerner nådeløst følelsen av velvære og vekker drømmeren opp til den nakne virkelighet.

La oss se på en faktor som folk mener gir dem trygghet — deres bosted. Storbyen kan for eksempel virke lovende og gi inntrykk av at en der kan ta del i fornøyelser, oppnå høye lønninger og bo i flotte hus. Ja, det kan virke som om dette kan gi den etterlengtede tryggheten. Men er dette bildet realistisk?

Trygghet i storbyen bare en drøm?

I utviklingslandene blir det reklamert for storbyens tillokkelser på en måte som kan friste noen hver. De organisasjonene som står bak slik reklame, er ikke nødvendigvis interessert i din trygghet, men snarere i sin egen omsetning. De dekker over problemene i virkelighetens verden med bilder som skildrer framgang og trygghet. På den måten blir trygghet forbundet med deres markedsførte produkt og storbyen.

Tenk over følgende eksempel. Myndighetspersoner i en by i Vest-Afrika satte opp plakater som på en levende måte illustrerte at det å røyke i virkeligheten er det samme som å brenne opp sine surt ervervede penger. Dette var et ledd i en kampanje som gikk ut på å advare innbyggerne mot røyking. Sigarettprodusenter og selgere svarte på dette ved å henge opp plakater som på en appellerende måte framstilte røykere som lykkelige og suksessrike. Et sigarettfirma kledde til og med ut noen av sine ansatte i stilige uniformer og tøffe baseballuer. De delte ut sigaretter til de unge på gaten og oppmuntret dem til å «prøve dem». Mange av disse ungdommene, som kom fra landsbyene, lot seg lure av denne snedige markedsføringen og tok imot tilbudet. Resultatet var at de ble avhengig av tobakk. De unge landsbyboerne var kommet til storbyen på leting etter økonomisk trygghet for seg selv eller for å kunne støtte familiene sine. I stedet røykte de opp en stor del av de pengene de kunne ha brukt til noe som var bedre.

Men det er ikke alltid handelsstanden som «reklamerer» med hvordan man kan leve et lykkelig liv i storbyen. Det kan også være folk som har flyttet inn til storbyen, og som er flaue over å flytte hjem igjen. For å unngå å framstå som mislykkede personer skryter de av sin angivelige velstand og av det de har utrettet i byen. Men en nærmere undersøkelse av den status de hevder å ha oppnådd, avslører at den livsstilen de nå har, ikke er noe bedre enn den de hadde i landsbyen; i likhet med de fleste byboerne sliter de med økonomien.

Det er spesielt de som nylig har flyttet til de store byene, som blir et lett bytte for de skruppelløse. Hva er grunnen til det? De har stort sett ikke hatt tid til å utvikle noe nært vennskapsforhold til andre, og de er langt borte fra familien. De har derfor ingen som kan gi dem råd om hvordan de kan unngå de fallgruver som en materialistisk livsstil i byen utgjør.

Josué gikk ikke i den fellen at han begynte å røyke. Dessuten forstod han at bylivet krevde mye mer av ham enn han greide å mestre på en vellykket måte. Det eneste byen egentlig kunne tilby ham, var i beste fall mange uoppfylte drømmer. Han innså at han ikke hadde virkelig trygghet i byen. Han hørte ganske enkelt ikke hjemme der. En følelse av tomhet og av å være mindreverdig og ha mislyktes overmannet ham, slik at han til slutt svelget stoltheten og reiste tilbake til landsbyen.

Han hadde vært redd for at han kom til å bli latterliggjort. I stedet ble han ønsket velkommen med åpne armer av sin familie og sine sanne venner. Takket være den varme støtten fra familien, de kjente omgivelsene i landsbyen og kjærligheten fra vennene i den kristne menighet følte han seg snart mye tryggere enn i storbyen, der manges drømmer er blitt til mareritt. Til hans overraskelse førte det at han arbeidet hardt sammen med faren ute på marken, til en høyere nettoinntekt for ham og familien hans enn det han ville ha hatt i byen.

Er penger løsningen på problemet?

Kan penger gi deg en følelse av trygghet? Liz fra Canada sier: «Som ung trodde jeg at penger gjorde en fri for bekymringer.» Hun forelsket seg i en mann som hadde god økonomi. Kort tid senere giftet de seg. Følte hun seg trygg? Liz fortsetter: «Da vi giftet oss, hadde vi et vakkert hjem og to biler, og økonomien vår tillot oss å kjøpe praktisk talt alt av materielle ting, av reiser og av fornøyelser. Merkelig nok var jeg fortsatt bekymret for penger.» Hun forklarer hvorfor: «Vi hadde så mye å miste. Det ser ut til at jo mer du har, desto mindre trygg føler du deg. Penger gjorde meg ikke fri for bekymringer eller engstelse.»

Hvis du mener at du ikke har nok penger til å føle deg trygg, så spør deg selv: «Hva er det virkelige problemet? Er det egentlig mangel på penger, eller er det dårlig styring av penger?» Når Liz tenker tilbake, sier hun: «Jeg forstår nå at de problemer vi hadde i familien da jeg var liten, skyldtes dårlig styring av pengene. Vi kjøpte på kreditt og hadde derfor alltid en gjeld hengende over oss. Dette gjorde oss bekymret.»

Men i dag føler Liz og hennes mann seg mye tryggere selv om de har mindre penger. Da de lærte sannheten i Guds Ord å kjenne, sluttet de å lytte til fristende tilbud om hvordan de kunne tjene penger, og begynte å lytte til Guds visdom, blant annet disse ordene: «Den som lytter til meg, han skal bo trygt og ikke bli forstyrret av ulykkens redsel.» (Ordspråkene 1: 33) De ønsket et mer meningsfylt liv enn det en stor bankkonto kunne gi. Som misjonærer i et fremmed land lærer Liz og mannen hennes nå både rike og fattige at Jehova Gud snart skal innføre virkelig trygghet over hele jorden. Denne virksomheten gir dem dyp tilfredshet og stabilitet, ikke fordi den medfører økonomisk fortjeneste, men fordi den har stor verdi og tjener et opphøyd formål.

Husk denne grunnleggende sannhet: Det å være «rik overfor Gud» er langt mer verdifullt enn å ha materielle rikdommer. I De hellige skrifter legges det ikke vekt på å eie materielle rikdommer, men på å stå i et godt forhold til Jehova, et forhold vi kan holde ved like ved trofast å fortsette å gjøre hans vilje. Kristus Jesus oppmuntret oss til å være «rik overfor Gud» og til å samle oss en «skatt i himlene». — Lukas 12: 21, 33.

Kan status gi trygghet?

Hvis du er tilbøyelig til å tro at det å klatre oppover den sosiale rangstigen er veien til trygghet, så spør deg selv: «Hvem på rangstigen har oppnådd virkelig trygghet? Hvor mye høyere må jeg klatre for å oppnå det?» En framgangsrik karriere kan gi deg en falsk trygghetsfølelse og føre til skuffelse, eller enda verre, til et katastrofalt fall.

Erfaringer viser at et godt navn hos Gud gir deg mye større trygghet enn et stort navn blant mennesker. Det er bare Jehova som kan gi menneskene evig liv i gave. Dette innebærer at vårt navn blir skrevet ned, ikke i en eller annen fortegnelse over fremtredende personer i samfunnet, men i livets bok hos Gud. — 2. Mosebok 32: 32; Åpenbaringen 3: 5.

Hvis du legger ønsketenkning til side, hvordan vil du da vurdere din nåværende situasjon, og hva kan du oppriktig talt vente av framtiden? Det er ingen som har alt. Som en forstandig kristen sa: «Jeg måtte lære meg at livet aldri er både — og, men enten — eller.» Stopp opp et øyeblikk og les det som står i rammen «Fortalt i Benin».

Svar så på disse spørsmålene: Hva er et viktig mål i livet mitt? Hva er den korteste veien dit? Kan det være at jeg går en lang og utrygg omvei, og at det som jeg virkelig ønsker, og som er realistisk mulig å oppnå, kan oppnås på en måte som ikke er så komplisert?

Etter at Jesus hadde gitt veiledning om den relative verdien materielle ting har sammenlignet med verdien av åndelige ting, sa han at vi måtte holde vårt øye «klart», eller «skarpt fokusert». (Matteus 6: 22; se NW, fotnoten.) Han understreket at det viktigste i livet er åndelige verdier og mål som fokuserer på Guds navn og hans rike. (Matteus 6: 9, 10) Andre ting er mindre viktige, eller billedlig talt ute av fokus.

Mange kameraer i dag fokuserer automatisk på ting som er både nært og fjernt. Har du en tendens til å gjøre det samme? Er nesten alt du ser, «i fokus» — det vil si viktig, ønskverdig og med litt ønsketenkning innen rekkevidde? Hvis dette er tilfellet, om enn bare i liten grad, kan det som er viktig for de kristne, nemlig Guds rike, lett forsvinne i et virvar av andre bilder som alle prøver å fange din oppmerksomhet. Jesu alvorlige formaning var: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — Matteus 6: 33.

Trygg nå og for alltid

Vi kan alle drømme om at vi selv og våre nærmeste skal få det bedre. Men det at vi er ufullkomne, lever i en ufullkommen verden og har en begrenset levetid, tvinger oss til å fokusere på det som det realistisk sett er mulig for oss å oppnå. En bibelskribent sa for flere tusen år siden: «Jeg vendte tilbake for å se under solen at løpet ikke tilhører de raske eller striden de veldige, og at føden ikke tilhører de vise eller rikdommen de forstandige, og at velviljen ikke tilhører dem som har kunnskap; for tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» — Forkynneren 9: 11.

Iblant blir vi så oppslukt av den daglige tredemøllen at vi glemmer å se på helheten, på hvem vi er, og hva vi egentlig trenger for å føle virkelig trygghet. Tenk over disse visdomsordene: «Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er tomhet. En arbeidsmann kan sove godt enten han har lite eller mye å spise. Den rike kan spise seg mett, men han får ikke ro til å sove.» (Forkynneren 5: 9, 11, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Hva er det da som gir trygghet?

Hvis din situasjon ligner litt på Josués og hans urealistiske drøm, er det da mulig for deg å forandre på planene dine? De som virkelig er glad i deg, vil støtte deg, slik familien til Josué og vennene hans i den kristne menighet gjorde. Du finner kanskje større trygghet i beskjedne omgivelser sammen med dem som elsker deg, enn i storbyen sammen med dem som kanskje vil prøve å utnytte deg.

Hvis du allerede har rikelig av alt, slik Liz og mannen hennes hadde, er det da mulig for deg å forenkle din livsstil så du kan bruke mer tid og energi på å hjelpe folk, enten de er rike eller fattige, og lære dem om Guds rike, som kan gi virkelig trygghet?

Hvis du har klatret oppover den sosiale rangstigen, eller har fått en høyere stilling på arbeidsplassen din, kan du kanskje tenke oppriktig over hva det er som driver deg. Noen materielle goder kan riktignok gjøre livet mer glederikt. Men greier du å holde Guds rike — det som virkelig kan gi varig trygghet — i fokus? Husk det Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Hvis du deltar i de forskjellige aktivitetene i den kristne menighet, kommer du til å erfare at det vil gi deg trygghet.

De som fullt ut stoler på Jehova og hans rike, kan føle trygghet nå og se fram til å oppnå fullstendig trygghet i framtiden. Salmisten sa: «Jeg har bestandig satt Jehova for meg. Fordi han er ved min høyre hånd, skal jeg ikke bli brakt til å vakle. Derfor fryder mitt hjerte seg, og min herlighet vil glede seg. Også mitt kjød skal bo i trygghet.» — Salme 16: 8, 9.

[Ramme/bilde på side 6]

Fortalt i Benin

Denne historien er blitt fortalt tusenvis av ganger i mange varianter. For ikke så lenge siden fortalte en eldre landsbyboer i Benin i Vest-Afrika denne varianten til noen ungdommer.

En fisker kommer hjem i kanoen sin og møter en utenlandsk ekspert som arbeider i dette utviklingslandet. Eksperten spør fiskeren hvorfor han er tilbake så tidlig. Han svarer at han kunne ha vært ute litt lenger, men at han hadde fanget nok fisk til å dekke familiens behov.

«Og nå, hva gjør du med all den tiden du har til rådighet?» spør eksperten.

Fiskeren svarer: «Vel, jeg fisker litt. Jeg leker med barna mine. Når det blir varmt, tar vi alle en siesta. Om kvelden spiser vi kveldsmat sammen. Senere er jeg sammen med venner og lytter til musikk og så videre.»

Eksperten avbryter: «Du skjønner, jeg har universitetsutdannelse og har studert disse sakene. Jeg ønsker å hjelpe deg. Du bør være ute og fiske lenger. Da kommer du til å tjene mer og snart få mulighet til å kjøpe en større båt enn denne kanoen. Med en større båt kommer du til å tjene enda mer og snart få mulighet til å bygge opp en hel flåte av trålere.»

«Og så?» spør fiskeren.

«Så, i stedet for å selge fisken gjennom en mellommann, kan du forhandle direkte med fabrikken eller til og med opprette ditt eget fiskeindustrianlegg. Da kan du reise fra landsbyen og flytte til Cotonou eller Paris eller New York og drive hele forretningen derfra. Du kunne til og med vurdere å få foretaket børsnotert og tjene millioner.»

«Hvor lang tid ville alt dette ta?» spør fiskeren.

«Kanskje fra 15 til 20 år,» svarer eksperten.

«Og så?» fortsetter fiskeren.

«Det er da livet begynner å bli interessant,» forteller eksperten. «Da kan du trekke deg tilbake. Du kunne flytte fra alt kjaset og maset til en avsidesliggende landsby.»

«Og så da?» spør fiskeren.

«Da får du tid til å fiske litt, leke med barna dine, ta en siesta når det blir varmt, spise kveldsmat sammen med familien og være sammen med venner for å lytte til musikk.»

[Bilder på side 7]

Kan det at man blir forfremmet, føre til trygghet?

[Bilder på side 8]

Dine medkristne er oppriktig interessert i din trygghet