Hvordan en sønn hjalp sin far

JAMES bor i England og er i begynnelsen av 30-årene. Han er psykisk utviklingshemmet og autist. Likevel har han i mange år gått på møtene til Jehovas vitner sammen med sin mor og søster. Faren hans har imidlertid aldri vist særlig interesse for deres trosoppfatninger. En kveld etter et møte der det var blitt demonstrert hvordan man kunne invitere en bekjent til høytiden til minne om Kristi død, gikk James raskt inn på rommet sitt. Moren fulgte engstelig etter ham og så at han febrilsk lette igjennom gamle utgaver av bladene Vakttårnet og Våkn opp! Han fant et blad med et bilde av en innbydelse til minnehøytiden på baksiden og skyndte seg inn til faren. Først pekte han på bildet, deretter på faren og sa så «du». Foreldrene så forundret på hverandre da de forstod at James inviterte faren til minnehøytiden. Faren sa at han kanskje kom til å være til stede.

Den kvelden minnehøytiden skulle feires, gikk James i farens klesskap og fant en bukse som han kom med til faren, og gjorde tegn til at han skulle ta den på seg. Faren svarte at han ikke skulle være med på møtet. James og moren reiste derfor til Rikets sal alene.

En tid senere begynte James å bli stadig mer umedgjørlig når moren hans prøvde å gjøre ham klar til å bli med på menighetsmøtene; han ville være hjemme sammen med faren i stedet. En søndag morgen nektet James igjen å samarbeide da moren hans prøvde å gjøre ham klar til møtet. Til hennes store overraskelse henvendte faren seg til James og sa: «Blir du med på møtet i dag, James, hvis jeg blir med?» Ansiktet til James lyste opp av glede. Han omfavnet faren og sa «ja!», og alle tre drog av gårde til Rikets sal.

Fra da av fortsatte faren til James å gå på alle søndagsmøtene, og han gav snart uttrykk for at hvis han skulle gjøre framskritt, måtte han være til stede på de andre møtene også. (Hebreerne 10: 24, 25) Det var han, og to måneder senere begynte han å studere Bibelen regelmessig. Han gjorde fine framskritt og var rask til å gjøre de nødvendige forandringene i livet sitt, og det gikk ikke lang tid før han begynte å forkynne det gode budskap om Riket. Ett år etter at han begynte å studere Bibelen, innviet han sitt liv til Jehova og ble døpt som symbol på sin innvielse. Han tjener nå som menighetstjener i menigheten. Hele familien tjener nå Jehova forent.