Jehova hater forræderi
Jehova hater forræderi
’Handle ikke forrædersk mot hverandre.’ — MALAKI 2: 10.
1. Hva krever Gud av oss for at vi skal få evig liv?
HAR du lyst til å leve evig? Hvis du tror at du kan ha et slikt håp, som Bibelen holder fram, sier du sikkert: «Selvfølgelig.» Men hvis du vil at Gud skal gi deg evig liv i hans nye verden, må du oppfylle hans krav. (Forkynneren 12: 13; Johannes 17: 3) Er det urimelig av Jehova å forvente at ufullkomne mennesker skal gjøre det? Nei, for han sier oppmuntrende: «Det er kjærlig godhet jeg har funnet behag i, og ikke i slaktoffer, og i kunnskap om Gud heller enn i helbrennofre.» (Hosea 6: 6) Selv ufullkomne mennesker kan altså oppfylle Guds krav.
2. Hvordan handlet mange israelitter forrædersk mot Jehova?
2 Men det er ikke alle som ønsker å gjøre Jehovas vilje. Hosea viser at det til og med var mange israelitter som ikke ville det. Som nasjon hadde de sagt ja til å inngå en pakt, en avtale, om å holde Guds lover. (2. Mosebok 24: 1—8) Men det tok ikke lang tid før de ’overtrådte pakten’ ved å bryte hans lover. Jehova sa derfor at disse israelittene «handlet forrædersk» mot ham. (Hosea 6: 7) Det har også mange andre gjort siden den gang. Men Jehova hater forræderi, enten det dreier seg om forræderi mot ham selv eller mot dem som elsker og tjener ham.
3. Hva skal vi ta for oss i denne artikkelen?
3 Hvis vi ønsker å oppnå et lykkelig liv, må vi ha samme syn på forræderi som Gud har. Hosea var ikke den eneste profeten som framhevet Guds syn. I den forrige artikkelen begynte vi på en gjennomgang av en del av Malakis profetiske budskap og tok for oss kapittel 1 i hans bok. La oss nå undersøke kapittel 2 og se hva det kan lære oss om Guds syn på forræderi. Selv om Malaki beskrev den tilstanden som rådde blant Guds folk noen tiår etter at de hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon, angår dette kapitlet også oss i vår tid.
Kritikkverdige prester
4. Hvilken advarsel gav Jehova prestene?
4 Kapittel 2 begynner med at Jehova refser de jødiske prestene for at de har forlatt hans rettferdige veier. Hvis de ikke la seg hans veiledning på hjertet og forandret seg, ville det få alvorlige følger. Merk deg det som står i de to første versene: «’Dette påbud er til dere, prester. Hvis dere ikke lytter, og hvis dere ikke legger dere på hjertet å gi mitt navn ære,’ har hærstyrkenes Jehova sagt, ’da skal jeg visselig sende forbannelsen over dere, og jeg vil forbanne deres velsignelser.’» Hvis prestene hadde lært folket Guds lover og hadde holdt dem, ville de ha blitt velsignet. Men fordi de ignorerte Guds vilje, ville det i stedet komme en forbannelse over dem. De velsignelsene prestene uttalte, ville til og med vise seg å bli en forbannelse.
5, 6. a) Hvorfor var prestene spesielt kritikkverdige? b) Hvordan viste Jehova at han foraktet prestene?
5 Hvorfor var prestene spesielt kritikkverdige? Vi får en klar indikasjon på det i vers 7: «En prests lepper bør bevare kunnskap, og loven bør folk søke fra hans munn; for han er hærstyrkenes Jehovas sendebud.» Over tusen år tidligere hadde Israel gjennom Moses fått lover fra Gud som sa at prestene hadde det ansvar «å lære Israels sønner alle de forordninger som Jehova [hadde] talt». (3. Mosebok 10: 11) På et senere tidspunkt var situasjonen dessverre blitt slik som den ble beskrevet i 2. Krønikebok 15: 3: «I mange dager var Israel uten sann Gud og uten prest som underviste, og uten lov.»
6 På Malakis tid, på 400-tallet fvt., var situasjonen blant prestene den samme. De unnlot å undervise folket i Guds lov. Så de fortjente å bli krevd til regnskap. Merk deg hvor sterke ord Jehova brukte mot dem. I Malaki 2: 3 står det: «Jeg vil spre møkk på deres ansikter, møkk fra deres høytider.» Det var litt av en refs! Tarminnholdet fra offerdyrene skulle egentlig bæres utenfor leiren og brennes. (3. Mosebok 16: 27) Men nå sa Jehova at det i stedet skulle spres på ansiktene deres. Det viser tydelig at han foraktet og forkastet både dem og de ofrene de frambar.
7. Hvorfor var Jehova vred på dem som skulle undervise i Loven?
7 Mange hundre år før Malakis tid hadde Jehova gitt levittene i oppdrag å ta vare på tabernaklet og senere templet og å utføre den hellige tjeneste. De var lærerne i nasjonen Israel. Hadde de utført sitt oppdrag, ville det ha betydd liv og fred for dem og nasjonen. (4. Mosebok 3: 5—8) Men etter en tid hadde ikke levittene lenger den frykt for Gud som de opprinnelig hadde hatt. Jehova sa derfor til dem: «Dere har veket av fra veien. Dere har fått mange til å snuble i loven. Dere har ødelagt Levi-pakten . . . dere [holdt dere] ikke . . . til mine veier.» (Malaki 2: 8, 9) Fordi prestene ikke lærte folket sannheten og var dårlige eksempler, førte de mange israelitter på avveier, så Jehova hadde grunn til å være vred på dem.
Viktig å følge Guds normer
8. Er det urimelig å vente at mennesker skal følge Guds normer? Begrunn svaret.
8 La oss ikke tenke som så at disse prestene fortjente medlidenhet og burde ha blitt tilgitt siden de jo bare var ufullkomne mennesker som umulig kunne følge Guds normer. Faktum er at mennesker kan holde Guds bud, for Gud forventer ikke mer av dem enn de kan klare. Det er sannsynlig at det var enkelte prester den gangen som fulgte Guds normer, og det er ingen tvil om at det senere var en som gjorde det — Jesus, den store «øversteprest». (Hebreerne 3: 1) Om ham kunne det virkelig sies: «Sannhets lov viste seg å være i hans munn, og urettferdighet ble ikke funnet på hans lepper. I fred og i rettskaffenhet vandret han med meg, og mange var de som han omvendte fra misgjerning.» — Malaki 2: 6.
9. Hvem har trofast lært andre sannheten i vår tid?
9 Til sammenligning har Kristi salvede brødre i nyere tid, som har et himmelsk håp, i over hundre år tjent som «et hellig presteskap, for å frambære åndelige ofre som er antagelige for Gud». (1. Peter 2: 5) De har tatt ledelsen i å formidle bibelske sannheter til andre. Etter hvert som du har lært sannheter som de har holdt fram, har du ikke da selv kunnet konstatere at ’sannhets lov har vist seg å være i deres munn’? De har hjulpet mange til å vende om fra religiøs villfarelse, slik at det nå er millioner av mennesker verden over som har lært Bibelens sannheter å kjenne, og som har håp om evig liv. Disse har i sin tur det privilegium å undervise enda flere millioner i «sannhets lov». — Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9.
Grunn til å være på vakt
10. Hvorfor har vi grunn til å være på vakt?
10 Vi har imidlertid grunn til å være på vakt. Vi kan komme til å overse det viktige budskapet som er underforstått i Malaki 2: 1—9. Er vi personlig på vakt, slik at ’urettferdighet ikke blir funnet på våre lepper’? Kan for eksempel vår familie alltid stole på det vi sier? Kan våre åndelige brødre og søstre i menigheten gjøre det? Det kan være lett å utvikle den vanen å uttrykke seg på en måte som strengt tatt er riktig nok, men som i virkeligheten er villedende. Eller en kan komme til å overdrive eller skjule detaljer i en forretningssak. Ville ikke Jehova se det? Og ville han ta imot lovprisningsofre fra våre lepper hvis vi gjorde slike ting?
11. Spesielt hvem trenger å være på vakt?
11 Malaki 2: 7 bør være til advarsel for dem som har det privilegium å undervise i Guds Ord i menighetene i dag. Det står der at deres «lepper bør bevare kunnskap», og at ’folk bør søke loven fra deres munn’. Slike lærere har et stort ansvar, for Jakob 3: 1 viser at de «skal få en strengere dom». De bør undervise med glød og begeistring, men samtidig må den undervisningen de gir, ha solid forankring i Guds skrevne ord og i den veiledningen som kommer gjennom Jehovas organisasjon. På den måten vil de være «tilstrekkelig kvalifisert til å undervise andre». De merker seg dette rådet som Timoteus fikk: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte.» — 2. Timoteus 2: 2, 15.
12. Hva må de som underviser, være nøye med?
12 Hvis vi ikke er forsiktige, kan vi komme til å la oss friste til å flette inn kommentarer om hva vi selv foretrekker eller mener, når vi underviser andre. Dette kan særlig være en fare for en som har lett for å stole på sine egne konklusjoner til og med når disse er i strid med det Jehovas organisasjon lærer. Men Malaki, kapittel 2, viser at vi bør kunne vente at de som underviser i menigheten, holder fram kunnskap fra Gud og ikke sine egne ideer, som kunne få sauene til å snuble. Jesus sa: «Enhver som får en av disse små som tror på meg, til å snuble, for ham er det bedre å få en slik kvernstein som blir dreid av et esel, hengt rundt halsen og bli senket i det store, åpne havet.» — Matteus 18: 6.
Å gifte seg med en ikke-troende
13, 14. Hvilken form for forræderi blir nevnt i Malaki 2: 11?
13 Fra vers 10 i Malaki, kapittel 2, blir det vist enda mer direkte hvordan Jehova ser på forræderi. Malaki henleder oppmerksomheten på to beslektede handlemåter og bruker flere ganger ordet «forrædersk» om dem begge. Legg først merke til at Malaki innleder sin veiledning med disse spørsmålene: «Er det ikke én far vi alle har? Er det ikke én Gud som har skapt oss? Hvorfor handler vi da forrædersk mot hverandre, ved å vanhellige våre forfedres pakt?» Vers 11 tilføyer at israelittenes forræderi var så alvorlig at «Jehovas hellighet» ble vanhelliget. Hva var det de gjorde, som var så alvorlig? Det samme verset forteller om én av de gale handlemåtene: De hadde «tatt en fremmed guds datter i eie som sin brud».
14 Med andre ord: Noen israelitter, som tilhørte en nasjon som var innviet til Jehova, hadde giftet seg med noen som ikke tilbad ham. Sammenhengen hjelper oss til å forstå hvorfor dette var så alvorlig. Vers 10 sier at de alle hadde én far. Dette sikter ikke til Jakob (som fikk navnet Israel) eller Abraham og heller ikke til Adam. Malaki 1: 6 viser at det var Jehova som var denne ene far. De som tilhørte nasjonen Israel, stod i et paktsforhold til ham — de var den ene parten i den pakten som var inngått med deres forfedre. En av lovene i denne pakten lød: «Du skal ikke inngå noen ekteskapsallianse med dem. Din datter skal du ikke gi til hans sønn, og hans datter skal du ikke ta til din sønn.» — 5. Mosebok 7: 3.
15. a) Hvordan kan noen kanskje forsvare det å gifte seg med en ikke-troende? b) Hva sier Bibelen om det å gifte seg?
15 Noen i vår tid resonnerer kanskje som så: «Han (eller hun) som jeg er begeistret for, er veldig hyggelig. Etter hvert kommer han (eller hun) sikkert til å ta imot den sanne religion.» En slik tankegang bekrefter sannheten i den inspirerte advarselen: «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat.» (Jeremia 17: 9) Guds syn på det å gifte seg med en ikke-troende ble uttrykt i Malaki 2: 12, hvor det sies at Gud skulle ’avskjære enhver som gjorde det’. De kristne blir formant til å gifte seg bare «i Herren». (1. Korinter 7: 39) I den kristne ordning blir ikke en troende kristen rammet av det som står i Malaki 2: 12, hvis han eller hun gifter seg med en ikke-troende. Men hvis den ikke-troende ikke blir troende, hvordan vil det da gå med ham eller henne når Gud om kort tid gjør slutt på denne tingenes ordning? — Salme 37: 37, 38.
Dårlig behandling av ektefellen
16, 17. Hvordan handlet noen forrædersk?
16 Malaki nevner så en annen form for forræderi: det å behandle sin ektefelle dårlig, særlig ved å skille seg uten gyldig grunn. I vers 14 i kapittel 2 står det: «Jehova selv har vitnet mellom deg og din ungdoms hustru, som du selv har handlet forrædersk imot, enda hun er din partner og din pakts hustru.» Ved å handle forrædersk mot sin kone var jødiske ektemenn årsak til at Jehovas alter ble ’dekket med tårer’. (Malaki 2: 13) Disse mennene skilte seg fra sin kone uten gyldig grunn; de forlot med urette sin ungdoms hustru, sannsynligvis for å gifte seg med en yngre eller en hedensk kvinne. Og de korrupte prestene tillot det! Men Malaki 2: 16 sier: «’Han har hatet skilsmisse,’ har Jehova, Israels Gud, sagt.» Senere viste Jesus at umoral er den eneste skilsmissegrunnen som gjør at den uskyldige ektefellen er fri til å gifte seg på nytt. — Matteus 19: 9.
17 Tenk over det Malaki sier, og merk deg hvordan det appellerer til hjertet og til nestekjærligheten. Han bruker slike uttrykk som «din partner og din pakts hustru». Alle de mennene som denne saken gjaldt, hadde giftet seg med en trosfelle, en israelittisk kvinne, og valgt henne som en kjær partner, en livsledsager. De hadde sannsynligvis giftet seg i ung alder, men det at tiden hadde gått og de var blitt eldre, ugyldiggjorde ikke den pakten de hadde inngått — avtalen om ekteskap.
18. På hvilke måter er Malakis veiledning angående forræderi aktuell i vår tid?
18 Veiledningen i disse spørsmålene er like aktuell i vår tid. Det er trist at noen viser at de ikke bryr seg om det Gud sier om å gifte seg bare i Herren. Det er også trist at noen ikke fortsetter å arbeide med å styrke sitt ekteskap. I stedet kommer de med bortforklaringer og gjør noe som Gud hater, ved å skille seg på ubibelsk grunnlag for å gifte seg med en annen. Ved å gjøre dette ’har de trettet Jehova’. De som ignorerte Jehovas veiledning på Malakis tid, dristet seg til og med til å mene at Jehova var urettferdig. De sa i virkeligheten: «Hvor er rettens Gud?» De hadde et fordreid syn på tingene. La oss ikke gå i den fellen! — Malaki 2: 17.
19. Hvordan kan ektemenn og hustruer få Guds ånd?
19 På den annen side viser Malaki at det også var noen ektemenn som ikke handlet forrædersk mot sin kone. De ’hadde det som var igjen av Guds hellige ånd’. (Vers 15) Det er godt å se at det i Guds organisasjon i dag finnes utallige slike menn som ’viser sin kone ære’. (1. Peter 3: 7) De mishandler ikke sin kone, verken fysisk eller verbalt, forlanger ikke at hun skal være med på nedverdigende seksuelle handlinger, og viser ikke mangel på respekt for henne ved å flørte med andre kvinner eller ved å se på pornografi. Jehovas organisasjon er også velsignet med å ha utallige trofaste kristne hustruer som er lojale mot Gud og hans lover. Alle slike menn og kvinner vet hva Gud hater, og de tenker og handler i samsvar med det. Fortsett å være som dem ved å ’adlyde Gud som vår hersker’. Da vil du få rikelig av hans hellige ånd. — Apostlenes gjerninger 5: 29.
20. Hva kommer snart til å skje?
20 Om kort tid skal Jehova dømme hele denne verden. Alle vil måtte stå til ansvar for det de tror, og det de gjør. «Hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.» (Romerne 14: 12) Et interessant spørsmål i denne forbindelse er: Hvem får overleve Jehovas dag? Den tredje og siste artikkelen i denne serien tar opp det emnet.
Kan du forklare dette?
• Hva var hovedgrunnen til at Jehova refset prestene i Israel?
• Hvordan kan vi si at Guds normer ikke er for høye til at vi kan følge dem?
• Hvorfor bør vi passe på hvordan vi underviser andre?
• Spesielt hvilke to handlemåter var det Jehova fordømte?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
På Malakis tid ble prestene refset for at de ikke holdt seg til Jehovas veier
[Bilde på side 16]
Når vi underviser andre, må vi passe på at vi holder fram det Jehova sier, og ikke fremmer våre egne meninger
[Bilde på side 18]
Jehova fordømte israelitter som skilte seg fra sin kone uten gyldig grunn og giftet seg med en hedensk kvinne
[Bilde på side 18]
De kristne i vår tid setter sitt ekteskapsløfte høyt