Hvem er Gud?

«GUD blir vanligvis brukt som en benevnelse på den største kilden og høyeste makten i universet, og på den som er gjenstand for tilbedelse,» sier The Encyclopedia Americana. En ordbok definerer Gud som den øverste eller den høyeste virkelighet. Av hvilken natur er denne ærefryktinngytende virkelighet?

Er Gud en upersonlig kraft eller en virkelig person? Har han et navn? Er han en treenighet, slik mange tror? Hvordan kan vi lære Gud å kjenne? Bibelen gir oss nøyaktige og tilfredsstillende svar på disse spørsmålene. Den oppfordrer oss faktisk til å søke Gud, idet den sier: ’Han er ikke langt borte fra en eneste av oss.’ — Apostlenes gjerninger 17: 27.

En upersonlig kraft eller en virkelig person?

Mange som tror på Gud, oppfatter ham som en kraft og ikke som en person. I visse kulturer blir guder for eksempel satt i forbindelse med naturkreftene. Noen som har studert de vitnesbyrd som er samlet inn gjennom vitenskapelig forskning av universets struktur og livet på jorden, har kommet til at det må finnes en Førsteårsak. Men de nøler med å tillegge denne Årsak noen personlighet.

Men tyder ikke det kompliserte skaperverket på at denne Førsteårsak må ha hatt en høy intelligens? Intelligens er knyttet til et sinn. Det store sinn som står bak hele skaperverket, tilhører Guds person. Ja, Gud har et legeme, ikke et fysisk legeme som vi har, men et åndelig legeme. «Når det finnes et fysisk legeme,» sier Bibelen, «finnes det også et åndelig.» (1. Korinter 15: 44) Bibelen forklarer Guds natur og sier tydelig: «Gud er en Ånd.» (Johannes 4: 24) En ånd har en helt annen eksistensform enn det vi har, og er usynlig for det menneskelige øye. (Johannes 1: 18) Det finnes også usynlige åndeskapninger. De er engler — «den sanne Guds sønner». — Job 1: 6; 2: 1.

Ettersom Gud er en uskapt person med et åndelig legeme, må han logisk nok ha en «bolig». Bibelen henviser til åndeverdenen og sier at himlene er Guds «grunnfestede bosted». (1. Kongebok 8: 43) Bibelskribenten Paulus sier også: ’Kristus gikk inn i selve himmelen for å tre fram for Guds person for oss.’ — Hebreerne 9: 24.

 I Bibelen blir ordet «ånd» også brukt i en annen betydning. I en bønn til Gud sa salmisten: «Hvis du sender din ånd ut, blir de skapt.» (Salme 104: 30) Denne ånden er ikke Gud selv, men en kraft som Gud sender ut, eller bruker, for å gjennomføre alt han ønsker. Ved hjelp av den skapte Gud de fysiske himler, jorden og alt levende. (1. Mosebok 1: 2; Salme 33: 6) Hans ånd kalles den hellige ånd. Gud brukte sin hellige ånd for å inspirere de mennene som nedskrev Bibelen. (2. Peter 1: 20, 21) Den hellige ånd er derfor den usynlige, virksomme kraft som Gud bruker for å fullføre sine hensikter.

Gud har et unikt navn

Bibelskribenten Agur spurte: «Hvem har samlet vinden i sine hule hender? Hvem har svøpt vannmassene i en kappe? Hvem har fått alle jordens ender til å reise seg? Hva er hans navn, og hva er hans sønns navn?» (Ordspråkene 30: 4) Agur spør i virkeligheten: «Kjenner du navnet eller slektslinjen til noe menneske som har gjort dette?» Det er bare Gud som har kontroll over naturkreftene. Skaperverket utgjør et mektig bevis på at Gud finnes, men det åpenbarer ikke hva Guds navn er. Vi hadde faktisk ikke visst hva Guds navn er, hadde det ikke vært fordi Gud selv har åpenbart det for oss. «Jeg er Jehova,» sier Skaperen, «det er mitt navn.» — Jesaja 42: 8.

Guds unike navn, Jehova, forekommer nesten 7000 ganger bare i De hebraiske skrifter. Jesus Kristus gjorde dette navnet kjent for andre og lovpriste det framfor dem. (Johannes 17: 6, 26) Dette navnet finner vi i den siste boken i Bibelen som en del av uttrykket «halleluja», som betyr «pris Jah». Og Jah er en forkortet form for Jehova. (Åpenbaringen 19: 1—6, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Likevel er det mange moderne bibeloversettelser som ikke bruker Guds navn. De bruker i stedet slike titler som «Herren» eller «Gud» skrevet med stor forbokstav. Noen bibelkommentatorer mener at Guds navn kan ha blitt uttalt «Jahve».

Hvorfor er det så ulike oppfatninger av hva som er navnet på den største Person i  universet? Problemet begynte for flere hundre år siden da jødene sluttet å uttale Guds navn på grunn av overtro og begynte å erstatte det med det hebraiske ordet for «suverene Herre» hver gang de støtte på Guds navn når de leste i Bibelen. Siden bibelhebraisk ble skrevet uten vokaler, kan vi ikke vite nøyaktig hvordan Moses, David og andre i gammel tid uttalte de bokstavene som utgjør Guds navn. Den norske uttalen «Jehova» har vært brukt i flere hundre år, og den tilsvarende uttalen på mange andre språk er godtatt i vide kretser. Den norske bibeloversettelsen av 1904 har for eksempel formen «Jehova» i en fotnote til 2. Mosebok 3: 15.

Selv om det er usikkert hvordan Guds navn ble uttalt på gammelhebraisk, er ikke betydningen av navnet helt ukjent. Hans navn betyr «han får til å bli» eller «han lar bli». Jehova Gud beskriver derved seg selv som den store Gud som har en hensikt. Han lar alltid sine hensikter bli gjennomført og oppfyller alltid sine løfter. Det er bare den sanne Gud, som har makt til å gjøre dette, som med rette kan bære dette navnet. — Jesaja 55: 11.

Navnet Jehova tjener utvilsomt til å skille Den Allmektige Gud ut fra alle andre guder. Det er grunnen til at dette navnet forekommer så ofte i Bibelen. Selv om mange bibeloversettelser ikke bruker Guds navn, sier Salme 83: 18 tydelig: «Du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» I løpet av sin tjeneste lærte Jesus Kristus sine etterfølgere: «Slik skal dere da be: ’Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.’» (Matteus 6: 9) Vi må derfor bruke Guds navn når vi ber, når vi snakker om ham, og når vi lovpriser ham overfor andre.

Er Jesus Gud?

Jehova Gud selv viser klart hvem hans Sønn er. Matteus’ evangelieberetning forteller at etter at Jesus var blitt døpt, ’var det en røst fra himlene som sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent»’. (Matteus 3: 16, 17) Jesus Kristus er Guds Sønn.

Likevel er det noen religiøse mennesker som sier at Jesus er Gud. Andre sier at Gud er en treenighet. Ifølge denne læren er «Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud». Det sies at disse tre er «like evige og jevnbyrdige». (Den norske Kirkes bekjennelsesskrifter) Er slike oppfatninger riktige?

De inspirerte skrifter sier angående Jehova: «Fra uavgrenset tid til uavgrenset tid er du Gud.» (Salme 90: 2) Han er «evighetens Konge» — uten begynnelse eller ende. (1. Timoteus 1: 17) Jesus, derimot, er «all skapnings førstefødte», «Guds skapnings begynnelse». (Kolosserne 1: 13—15; Åpenbaringen 3: 14) Jesus omtalte Gud som sin Far og sa: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Jesus sa også at det var visse ting som verken han eller englene visste, men som bare Gud kjente til. (Markus 13: 32) Dessuten bad Jesus til sin Far: «La ikke min vilje skje, men din.» (Lukas 22: 42) Hvem var det han bad til, hvis det ikke var til en Person som var større enn ham? Og det var Gud som oppreiste Jesus fra de døde, ikke Jesus selv. — Apostlenes gjerninger 2: 32.

Bibelen viser dermed at Jehova er Gud Den Allmektige, og at Jesus er hans Sønn. De var ikke jevnbyrdige da Jesus var i himmelen, før han kom til jorden, og heller ikke i løpet av hans jordiske liv. Jesus ble heller ikke jevnbyrdig med sin Far etter at han var blitt oppreist til himmelen. (1. Korinter 11: 3; 15: 28) Som vi har sett, er den såkalte tredje personen i treenigheten, den hellige ånd, ikke en person. Den er en kraft som Gud bruker for å utføre alt han ønsker. Treenighetslæren er derfor ikke en bibelsk lære. * «Jehova vår Gud er én Jehova,» sier Bibelen. — 5. Mosebok 6: 4.

Bli bedre kjent med Gud

For at vi skal kunne elske Gud og gi ham den udelte hengivenhet han fortjener, må vi  kjenne ham som den han virkelig er. Hvordan kan vi lære Gud bedre å kjenne? Bibelen sier: «Hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet.» (Romerne 1: 20) Én måte å lære Gud bedre å kjenne på er å betrakte det han har skapt, og meditere over det med takknemlighet.

Men skaperverket forteller oss ikke alt vi trenger å vite om Gud. For at vi for eksempel skal kunne forstå at han er en virkelig åndeperson med et unikt navn, må vi lese i Bibelen. Det å studere Bibelen er faktisk den beste måten å lære Gud bedre å kjenne på. I Bibelen forteller Jehova oss mye mer om hva slags Gud han er. Han åpenbarer også sine hensikter for oss og lærer oss sine veier. (Amos 3: 7; 2. Timoteus 3: 16, 17) Så glade vi kan være for at Gud vil at vi skal «komme til nøyaktig kunnskap om sannheten», så vi kan høste gang av hans kjærlige foranstaltninger. (1. Timoteus 2: 4) La oss derfor gjøre vårt beste for å lære så mye som mulig om Jehova.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Gud brukte sin hellige ånd for å skape jorden og for å inspirere de mennene som nedskrev Bibelen

[Bilde på side 5]

En røst fra himlene sa: «Dette er min Sønn»

[Bilde på side 7]

Jesus bad til Gud — den Person som er større enn ham

[Bilde på side 7]

Jesus gjorde Guds navn kjent for andre

[Bilder på side 7]

Vi kan lære Gud bedre å kjenne