Vis dem som trenger det, kjærlig godhet

«Vis hverandre kjærlig godhet.» — SAKARJA 7: 9.

1, 2. a) Hvorfor bør vi vise kjærlig godhet? b) Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på?

JEHOVA GUDS Ord oppfordrer oss til å elske «kjærlig godhet». (Mika 6: 8, NW, fotnoten) Det sier også hvorfor vi bør gjøre det. Én grunn er at «en mann som viser kjærlig godhet, handler vel mot sin egen sjel». (Ordspråkene 11: 17) Det er sant. Det å vise kjærlig godhet, lojal kjærlighet, skaper et nært og godt forhold til andre. Resultatet er at vi får lojale venner — virkelig en verdifull belønning. — Ordspråkene 18: 24.

² Bibelen sier dessuten: «Den som jager etter rettferdighet og kjærlig godhet, finner liv.» (Ordspråkene 21: 21) Ja, når vi går inn for å vise kjærlig godhet, blir Gud glad i oss og vil gi oss mulighet til å oppnå framtidige velsignelser, deriblant evig liv. Men hvordan kan vi vise kjærlig godhet? Og hvem er det vi bør vise kjærlig godhet? Og er det forskjell på kjærlig godhet og vanlig vennlighet og godhet generelt?

Menneskevennlighet og kjærlig godhet

3. Hva er forskjellen på kjærlig godhet og menneskevennlighet?

³ Det er flere forskjeller på vanlig vennlighet og kjærlig godhet. De som viser menneskevennlighet,  gjør det for eksempel ofte uten å ha et dypt og personlig forhold eller vennskap til dem som de behandler på en vennlig måte. Men når vi viser noen kjærlig godhet, knytter vi oss til den personen. I Bibelen er uttrykk for kjærlig godhet mennesker imellom noen ganger basert på allerede eksisterende forhold. (1. Mosebok 20: 13; 2. Samuelsbok 3: 8; 16: 17) Andre ganger blir det vist kjærlig godhet som følge av tidligere gjerninger som er gjort i kjærlig godhet. (Josva 2: 1, 12—14; 1. Samuelsbok 15: 6; 2. Samuelsbok 10: 1, 2) For å illustrere denne forskjellen skal vi sammenligne to bibelske eksempler — ett eksempel på vanlig vennlighet og ett på kjærlig godhet.

4, 5. Hvordan illustrerer de to bibelske eksemplene som vi har sett på, forskjellen mellom vanlig vennlighet og kjærlig godhet?

⁴ Et eksempel på vanlig vennlighet gjelder en gruppe mennesker som hadde lidd skipbrudd, deriblant apostelen Paulus. De ble skylt i land på øya Malta. (Apostlenes gjerninger 27: 37 til 28: 1) Malteserne stod ikke i takknemlighetsgjeld til disse skipbrudne sjøfarerne, og de hadde heller ikke noe nært forhold til dem, men øyboerne tok gjestfritt imot de fremmede og viste dem «en usedvanlig menneskevennlighet». (Apostlenes gjerninger 28: 2, 7) Deres gjestfrihet var vennlig, men den var tilfeldig og ble vist fremmede. Dette var altså menneskevennlighet.

⁵ Tenk til sammenligning over den gjestfriheten som kong David viste Mefibosjet, hans venn Jonatans sønn. David sa til Mefibosjet: «Du skal alltid spise brød ved mitt bord.» David forklarte hvorfor han ordnet det slik: «Jeg skal i sannhet vise deg kjærlig godhet for din far Jonatans skyld.» (2. Samuelsbok 9: 6, 7, 13) Davids usvikelige gjestfrihet blir med rette omtalt som et uttrykk for kjærlig godhet, ikke bare vennlighet, for den var et utslag av lojalitet mot et forhold som var blitt opprettet tidligere. (1. Samuelsbok 18: 3; 20: 15, 42) Det forholder seg på lignende måte i dag; Guds tjenere er vennlige mot mennesker generelt. Men mot dem som de er beslektet med i troen, viser de kjærlig godhet, eller lojal kjærlighet. — Matteus 5: 45; Galaterne 6: 10.

6. Hva er det som kjennetegner den kjærlige godheten som blir vist mellom mennesker, ifølge Guds Ord?

⁶ For å kaste lys over noen flere sider ved kjærlig godhet skal vi kort drøfte tre bibelske beretninger der denne egenskapen er nevnt. Ut fra disse beretningene skal vi merke oss at den kjærlige godheten som mennesker viser, (1) kommer til uttrykk i konkrete handlinger, (2) blir vist villig og (3) blir i særlig grad vist mot dem som har et behov. Disse beretningene illustrerer dessuten hvordan vi kan vise kjærlig godhet i dag.

En far viser kjærlig godhet

7. Hva var det Abrahams tjener fortalte Betuel og Laban, og hvilket anliggende tok han opp?

⁷ Første Mosebok 24: 28—67 forteller resten av historien om Abrahams tjener, som ble nevnt i den forrige artikkelen. Etter at han hadde truffet Rebekka, ble han invitert med hjem til faren hennes, Betuel. (Versene 28—32) Der fortalte tjeneren i detalj om sin leting etter en kone til Abrahams sønn. (Versene 33—47) Han la vekt på at han så på den medgangen som han hadde hatt så langt, som et tegn fra Jehova. Han sa om Jehova: «[Han] hadde ført meg på rett vei, så jeg kunne hente datteren til min herres bror til hans sønn.» (Vers 48) Tjeneren håpet utvilsomt at han ved å fortelle så åpent om det som hadde skjedd, skulle overbevise Betuel og hans sønn Laban om at Jehova stod bak dette oppdraget. Til slutt sa tjeneren: «Hvis dere virkelig viser min herre kjærlig godhet og er pålitelige overfor ham, så fortell meg  det; men hvis ikke, så fortell meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.» — Vers 49.

8. Hvordan reagerte Betuel på det som hadde med Rebekka å gjøre?

⁸ Jehova hadde allerede vist Abraham kjærlig godhet. (1. Mosebok 24: 12, 14, 27) Ville Betuel gjøre det samme ved å la Rebekka dra sammen med Abrahams tjener? Gud hadde vist kjærlig godhet, men kom mennesker også til å gjøre det? Eller hadde tjeneren reist den lange veien forgjeves? Abrahams tjener må ha blitt svært oppmuntret da Laban og Betuel sa: «Fra Jehova har dette utgått.» (Vers 50) De så Jehovas hånd i det hele og godtok straks hans avgjørelse. Betuel gav så uttrykk for sin kjærlige godhet ved å si: «Her står Rebekka foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli hustru for din herres sønn, slik som Jehova har sagt.» (Vers 51) Rebekka var villig til å bli med Abrahams tjener, og kort tid etter ble hun Isaks kjære hustru. — Versene 49, 52—58, 67.

En sønn som viser kjærlig godhet

9, 10. a) Hva var det Jakob bad sønnen Josef gjøre for ham? b) Hvordan viste Josef sin far kjærlig godhet?

⁹ Abrahams barnebarn Jakob ble også vist kjærlig godhet. Som 1. Mosebok, kapittel 47, forteller, bodde Jakob i Egypt på den tiden, og ’det nærmet seg de dager da han skulle dø’. (Versene 27—29) Det bekymret ham at han kom til å dø utenfor det landet som Gud hadde lovt Abraham. (1. Mosebok 15: 18; 35: 10, 12; 49: 29—32) Men Jakob ønsket ikke å bli begravet i Egypt, så han traff tiltak for at han skulle bli ført til Kanaan etter sin død. Hvem ville vel være bedre i stand til å sørge for at Jakobs ønske ble oppfylt, enn hans innflytelsesrike sønn Josef?

¹⁰ Beretningen sier: «[Jakob] kalte da sin sønn Josef til seg og sa til ham: ’Hvis jeg nå har funnet velvilje for dine øyne, så . . . må [du] vise meg kjærlig godhet og være pålitelig overfor meg. (Jeg ber deg, begrav meg ikke i Egypt.) Og jeg må ligge hos mine fedre, og du må føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav.’» (1. Mosebok 47: 29, 30) Josef lovte å gjøre det faren bad ham om, og kort tid etter døde Jakob. Josef og de andre sønnene til Jakob førte ham «til Kanaans land og begravet ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt». (1. Mosebok 50: 5—8, 12—14) Josef viste på den måten kjærlig godhet mot sin far.

En svigerdatter viser kjærlig godhet

11, 12. a) Hvordan viste Rut kjærlig godhet mot No’omi? b) I hvilken forstand var «det siste tilfellet» av Ruts kjærlige godhet bedre enn «det første»?

¹¹ Ruts bok forteller hvordan enken No’omi ble vist kjærlig godhet av sin moabittiske svigerdatter Rut, som også var enke. Da No’omi hadde bestemt seg for å dra tilbake til Betlehem i Juda, viste Rut kjærlig godhet og besluttsomhet ved å si: «Dit du går, skal jeg gå, og der du tilbringer natten, skal jeg tilbringe natten. Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal være min Gud.» (Rut 1: 16) Senere la Rut kjærlig godhet for dagen ved å vise at hun var villig til å gifte seg med No’omis eldre slektning Boas. * (5. Mosebok 25: 5, 6; Rut 3: 6—9) Boas sa til Rut: «Du har gitt enda bedre uttrykk for din kjærlige godhet i det siste tilfellet enn i det første tilfellet, ved ikke å gå etter de unge menn, verken de ringe eller de rike.» — Rut 3: 10.

¹² «Det første tilfellet» da Rut viste kjærlig godhet, sikter til den gangen da hun forlot sitt folk og holdt seg til No’omi. (Rut 1: 14; 2: 11) Likevel var «det siste tilfellet» av kjærlig godhet — det at Rut var villig til å gifte seg  med Boas — enda bedre. Rut kunne nå føde en arving til No’omi, som ikke kunne få barn lenger. Giftermålet fant sted, og da Rut senere fikk en sønn, sa kvinnene i Betlehem: «Det er blitt født No’omi en sønn.» (Rut 4: 14, 17) Ja, Rut var «en prektig kvinne», som også ble lønnet av Jehova med det store privilegium å få bli en av Jesu Kristi aner. — Rut 2: 12; 3: 11; 4: 18—22; Matteus 1: 1, 5, 6.

Kommer til uttrykk i handling

13. Hvordan viste Betuel, Josef og Rut kjærlig godhet?

¹³ Merket du deg hvordan Betuel, Josef og Rut viste kjærlig godhet? De gjorde det ikke bare med vennlige ord, men med konkrete handlinger. Betuel sa ikke bare: «Her står Rebekka», men han ’sendte Rebekka av sted’. (1. Mosebok 24: 51, 59) Og Josef nøyde seg ikke med å si: «Jeg skal selv gjøre etter ditt ord.» Han og brødrene gjorde med Jakob «nøyaktig som han hadde befalt dem». (1. Mosebok 47: 30; 50: 12, 13) Rut sa ikke bare: «Dit du går, skal jeg gå», men hun forlot sitt folk og ble med No’omi, og «de fortsatte begge på veien til de kom til Betlehem». (Rut 1: 16, 19) Og i Juda gjorde Rut igjen «alt slik som hennes svigermor hadde gitt henne påbud om». (Rut 3: 6) Ja, både Rut og de andre viste kjærlig godhet i praksis.

14. a) Hvordan viser Guds tjenere i dag kjærlig godhet i praksis? b) Hvilke gjerninger gjort i kjærlig godhet blant de kristne der du bor, kjenner du til?

¹⁴ Det er oppmuntrende å se hvordan Guds tjenere i dag fortsatt lar kjærlig godhet komme til uttrykk i handling. Tenk for eksempel på dem som tålmodig gir sine skrøpelige, deprimerte eller sørgende brødre og søstre følelsesmessig støtte. (Ordspråkene 12: 25) Tenk også på de mange Jehovas vitner som trofast kjører de eldre til Rikets sal, slik at de kan komme på menighetsmøtene hver uke. Anna, som er 82 år og har leddgikt, gir uttrykk for det som mange andre også føler, når hun sier: «Det er en velsignelse fra Jehova å få skyss til alle møtene. Jeg takker ham av hele mitt hjerte for at han har gitt meg slike kjærlige brødre og søstre.» Hjelper du til med slike ting i den menigheten som du går i? (1. Johannes 3: 17, 18) Du kan i så fall være sikker på at din kjærlige godhet blir satt stor pris på.

De viste villig kjærlig godhet

15. Hvilket trekk ved kjærlig godhet blir ytterligere framhevet av de tre bibelske beretningene vi har sett på?

¹⁵ De bibelske beretningene som vi har drøftet, viser også at kjærlig godhet blir vist frivillig og med glede, ikke av tvang. Betuel samarbeidet villig med Abrahams tjener, og det samme gjorde Rebekka. (1. Mosebok 24: 51, 58) Josef viste kjærlig godhet uten ytre påvirkning. (1. Mosebok 50: 4, 5) Rut «var fast bestemt på å gå med [No’omi]». (Rut 1: 18) Da No’omi foreslo at Rut skulle ta kontakt med Boas, fikk kjærlig godhet denne  moabittinnen til å si: «Alt det du sier til meg, skal jeg gjøre.» — Rut 3: 1—5.

16, 17. Hvordan kan vi si at Betuels, Josefs og Ruts kjærlige godhet har stor betydning, og hva var det som fikk dem til å vise denne egenskapen?

¹⁶ Den kjærlige godheten som Betuel, Josef og Rut viste, har stor betydning, for Abraham, Jakob og No’omi kunne ikke presse dem. Betuel var tross alt ikke juridisk forpliktet til å skille seg av med datteren. Det hadde vært lett for ham å si til Abrahams tjener: «Nei, jeg vil beholde den arbeidsomme datteren min her.» (1. Mosebok 24: 18—20) Og Josef kunne velge om han ville respektere farens ønske eller ikke, for Jakob var død og kunne ikke tvinge ham til å holde ord. No’omi sa selv at Rut godt kunne bli i Moab. (Rut 1: 8) Rut var også fri til å gifte seg med en av «de unge menn» istedenfor med den tilårskomne Boas.

¹⁷ Betuel, Josef og Rut viste kjærlig godhet villig; det var deres hjerte som drev dem til å gjøre det. De følte det som et moralsk ansvar å legge denne egenskapen for dagen overfor dem som de hadde et nært forhold til, akkurat som David senere følte seg forpliktet til å vise Mefibosjet kjærlig godhet.

18. a) Med hvilken innstilling er kristne eldste ’hyrder for hjorden’? b) Hva sa én eldste om hva han synes om å hjelpe sine trosfeller?

¹⁸ Kjærlig godhet er fremdeles noe som kjennetegner Guds folk, deriblant de mennene som er hyrder for Guds hjord. (Salme 110: 3; 1. Tessaloniker 5: 12) Slike kristne eldste, eller tilsynsmenn, føler det som sitt ansvar å leve opp til den tilliten som er blitt vist dem gjennom deres utnevnelse. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Likevel utfører de sitt hyrdearbeid og andre gjerninger i kjærlig godhet til gagn for menigheten, «ikke under tvang, men villig». (1. Peter 5: 2) De eldste er hyrder for hjorden, både fordi det er deres ansvar, og fordi de ønsker å være det. De viser Kristi sauer kjærlig godhet fordi de bør gjøre det, og fordi de har lyst til å gjøre det. (Johannes 21: 15—17) «Jeg synes det er veldig hyggelig å besøke brødrene eller ringe til dem bare for å vise at jeg tenker på dem,» sier en kristen eldste. «Jeg blir så glad og fornøyd av å hjelpe brødrene.» Omsorgsfulle eldste overalt føler det på samme måte.

Vis kjærlig godhet mot dem som trenger det

19. Hvilken side ved kjærlig godhet blir understreket i de bibelske beretningene som er blitt drøftet i denne artikkelen?

¹⁹ De bibelske beretningene som vi har drøftet, understreker dessuten at vi må vise kjærlig godhet mot dem som har et behov som de ikke kan dekke selv. For at Abrahams slektslinje skulle videreføres, var han avhengig av at Betuel ville samarbeide. Jakob trengte Josefs hjelp for å bli ført til Kanaan etter sin død. Og No’omi trengte Ruts hjelp for å få en arving. Verken Abraham, Jakob eller No’omi kunne dekke disse behovene uten hjelp. På samme måte bør vi i dag vise kjærlig godhet særlig mot dem som trenger det. (Ordspråkene 19: 17) Vi bør etterligne Job, som viste oppmerksomhet mot «den nødstilte som ropte om hjelp, og den farløse gutten og den som ikke hadde noen hjelper», og mot «den som holdt på å gå til grunne». Og Job ’gledet enkens hjerte’ og  ble ’øyne for den blinde, og føtter for den halte’. — Job 29: 12—15.

20, 21. Hvem har behov for at vi viser dem kjærlig godhet, og hva bør vi alle være bestemt på å gjøre?

²⁰ Det finnes faktisk ’nødstilte som roper om hjelp’, i alle kristne menigheter. De kan være i en slik situasjon på grunn av ensomhet, motløshet, en følelse av ikke å være noe verd, skuffelse over andre, alvorlig sykdom eller tap av en av sine nærmeste. Uansett hva årsaken er, har alle disse behov som vi kan og bør dekke ved villig og tålmodig å vise dem kjærlig godhet. — 1. Tessaloniker 5: 14.

²¹ La oss da fortsette å etterligne Jehova Gud, som er «rik på kjærlig godhet». (2. Mosebok 34: 6; Efeserne 5: 1) Vi kan gjøre det ved å ta konkrete skritt, særlig til gagn for dem som trenger det. Og når vi ’viser hverandre kjærlig godhet’, ærer vi Jehova, og vi erfarer stor glede. — Sakarja 7: 9.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hva er forskjellen på kjærlig godhet og menneskevennlighet?

• Hvordan viste Betuel, Josef og Rut kjærlig godhet?

• Med hvilken innstilling bør vi vise kjærlig godhet?

• Hvem er det som har behov for at vi viser dem kjærlig godhet?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 18]

Hvordan viste Betuel kjærlig godhet?

[Bilde på side 21]

Ruts lojale kjærlighet var en velsignelse for No’omi

[Bilder på side 23]

Kjærlig godhet mennesker imellom blir vist villig og ved at det blir gjort noe konkret, og den blir vist mot dem som trenger det