Følg det kongelige mønster

«I en bok skal [han] skrive en avskrift for seg selv av denne loven . . . Og den skal forbli hos ham, og han skal lese i den alle sine levedager.» — 5. MOSEBOK 17: 18, 19.

1. Hvem kan en kristen ønske å være lik?

DU VIL neppe sidestille deg med en konge eller en dronning. Hvilken trofast kristen kan se for seg at han eller hun opptrer med kongelig myndighet, slik de gode kongene David, Josjia, Hiskia og Jehosjafat gjorde? Likevel kan og bør du være som dem på i hvert fall én bestemt måte. Hvilken er det? Og hvorfor bør du ønske å være som dem i denne henseende?

2, 3. Hva forutså Jehova med hensyn til en menneskelig konge, og hva skulle en slik konge gjøre?

² På Moses’ tid, lenge før Gud tillot israelittene å ha en menneskelig konge, forutså Han at det ville oppstå et ønske blant hans folk om å få en konge. Derfor inspirerte han Moses til å ta med relevante forskrifter i lovpakten, forskrifter som var beregnet på en konge.

³ Gud sa: «Når du til slutt kommer inn i det landet som Jehova din Gud gir deg, . . . og du har sagt: ’La meg sette en konge over meg liksom alle nasjonene rundt omkring meg’, da skal du ubetinget sette over deg en konge som Jehova din Gud utvelger. . . . Og det skal skje, når han inntar sin plass på sitt kongedømmes trone, at han i en bok skal skrive en avskrift for seg selv av denne loven . . . Og den skal forbli hos ham, og han skal lese i den alle sine levedager, for at han kan lære å frykte Jehova sin Gud, så han holder alle denne lovens ord og disse forordningene ved å gjøre etter dem.» — 5. Mosebok 17: 14—19.

4. Hva gikk Guds forskrifter for konger ut på?

⁴ Ja, den kongen som Jehova skulle utvelge for sine tilbedere, skulle lage sin egen avskrift av tekster som du kan finne i bibelen din. Videre skulle han lese i avskriften daglig, gjentatte ganger. Han skulle ikke gjøre dette bare for å øve opp hukommelsen sin. Han skulle studere, noe som tjente et nyttig formål. Hvis en konge skulle oppnå Jehovas godkjennelse, måtte han studere de inspirerte skrifter for å framelske og bevare en rett hjertetilstand. Han måtte også studere disse skriftene for å kunne være en framgangsrik, innsiktsfull konge. — 2. Kongebok 22: 8—13; Ordspråkene 1: 1—4.

Lær på samme måte som en konge

5. Hvilke deler av Bibelen hadde kong David mulighet til å lage en avskrift av og lese, og hvordan så han på dette?

⁵ Hva tror du dette betydde for David da han ble konge over Israel? Han ble nødt til å lage en avskrift av Pentateuken (de fem Mosebøkene). Forestill deg hvilket inntrykk det må ha gjort på Davids sinn og hjerte at han brukte sine egne øyne og hender for å lage en avskrift av Loven. Moses skrev sannsynligvis også Jobs bok og Salmene 90 og 91. Laget David en avskrift av disse også? Det kan  være. I tillegg hadde han sannsynligvis tilgang til bøkene Josva, Dommerne og Rut. Det var altså en god del av Bibelen som kong David hadde mulighet til å lese og legge seg på sinne. Og vi har god grunn til å tro at han gjorde nettopp det, noe som framgår av det han sa om Guds lov i Salme 19: 7—11.

6. Hva er det som viser at Jesus i likhet med sin forfader David interesserte seg for Skriftene?

⁶ Den større David — Jesus, Davids Sønn — fulgte et lignende mønster. Han pleide å gå i den lokale synagogen hver uke. Der hørte han Skriftene bli lest og kommentert. Det hendte også at han selv leste høyt fra Guds Ord og forklarte hvordan skriftsteder skulle anvendes. (Lukas 4: 16—21) Vi kan lett fornemme hvor godt kjent han var i Skriftene. Bare les evangelieberetningene og legg merke til hvor mange ganger Jesus sa «det står skrevet» eller på andre måter henviste til bestemte skriftsteder. Ja, i Bergprekenen, slik den står nedskrevet hos Matteus, siterte Jesus fra De hebraiske skrifter 21 ganger. — Matteus 4: 4—10; 7: 29; 11: 10; 21: 13; 26: 24, 31; Johannes 6: 31, 45; 8: 17.

7. Hvordan var Jesus annerledes enn de religiøse lederne?

⁷ Jesus levde opp til den beskrivelsen som blir gitt i Salme 1: 1—3: «Lykkelig er den mann som ikke har vandret etter de ondes råd . . . Men han har sin lyst i Jehovas lov, og i hans lov leser han med dempet stemme dag og natt . . . alt det han gjør, skal lykkes.» Hvilken kontrast utgjorde ikke dette til de religiøse lederne på hans tid, som hadde «satt seg på Mose stol», men som ignorerte «Jehovas lov»! — Matteus 23: 2—4.

8. Hvorfor var det ikke til noen nytte for de jødiske religiøse lederne å lese og studere Skriftene?

⁸ Noen kan imidlertid bli forvirret over et skriftsted som de kanskje tolker dit hen at Jesus frarådde folk å studere Skriftene. Ifølge Johannes 5: 39, 40 sa Jesus til noen på sin tid: «Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere ved hjelp av dem skal ha evig liv; og det er nettopp de som vitner om meg. Og likevel vil dere ikke komme til meg, så dere kan ha liv.» Men Jesus frarådde ikke her sine jødiske tilhørere å studere Skriftene. Han påpekte i stedet hvor lite oppriktige eller konsekvente de var. De forstod at Skriftene kunne vise dem veien til evig liv, men nettopp de Skriftene de gransket, burde også ha ledet dem til Messias, Jesus. Likevel nektet de å ta imot ham. De studerte Skriftene til ingen nytte fordi de ikke var oppriktige og lærevillige. — 5. Mosebok 18: 15; Lukas 11: 52; Johannes 7: 47, 48.

9. På hvilken måte var apostlene og tidligere tiders profeter et godt eksempel?

⁹ Så annerledes det var med Jesu disipler, deriblant apostlene! De studerte «de hellige skrifter, som kan gjøre [en] vis til frelse». (2. Timoteus 3: 15) Derved var de lik tidligere tiders profeter som «omhyggelig gransket og nøye forsket». Disse profetene hadde ikke tenkt å foreta et slikt studium i bare noen få måneder eller et år. Apostelen Peter sier at «de fortsatte å undersøke», særlig det som angikk Kristus og de herligheter som var forbundet med hans rolle som menneskehetens frelser. I sitt første brev siterte Peter 34 ganger fra 10 bibelske bøker. — 1. Peter 1: 10, 11.

10. Hvorfor bør vi alle ha interesse for å studere Bibelen?

 ¹⁰ Vi har altså sett at det var en embetsplikt for kongene i det gamle Israel å foreta et grundig studium av Guds Ord. Jesus fulgte det samme mønsteret. Og studium var også et nødvendig gjøremål for dem som skulle herske sammen med Kristus som konger i himmelen. (Lukas 22: 28—30; Romerne 8: 17; 2. Timoteus 2: 12; Åpenbaringen 5: 10; 20: 6) Dette kongelige mønsteret er like viktig i dag for alle som ser fram til å oppnå velsignelser under Rikets styre. — Matteus 25: 34, 46.

En oppgave både for konger og for deg

11. a) Hvilken fallgruve kan de kristne gå i når det gjelder studium? b) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

¹¹ Vi kan oppriktig og ettertrykkelig si at enhver sann kristen må foreta sin personlige gransking av Bibelen. Dette er ikke noe som bare nyinteresserte trenger å gjøre når de studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner. Vi må alle være fast besluttet på at vi ikke skal være som enkelte på apostelen Paulus’ tid som etter hvert ble slappe med personlig studium. De lærte «de elementære ting i Guds hellige utsagn», for eksempel «den grunnleggende lære om Kristus». Men de fortsatte ikke å studere og klarte derfor ikke å «trenge fram til modenhet». (Hebreerne 5: 12 til 6: 3) Vi kan i lys av det spørre oss selv: «Hvordan ser jeg på personlig studium av Guds Ord, enten jeg har kommet sammen med den kristne menighet en forholdsvis kort tid eller i mange år? Paulus bad om at de kristne på hans tid måtte ’vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud’. Viser jeg at jeg har det samme ønsket som ham?» — Kolosserne 1: 9, 10.

12. Hvorfor er det viktig at vi hele tiden holder av Guds Ord?

¹² En viktig forutsetning for gode studievaner er at vi lærer å holde av Guds Ord. Salme 119: 14—16 viser at vi kan finne glede i Guds Ord hvis vi regelmessig og målbevisst grunner over det som står der. Igjen må det understrekes at dette er tilfellet uansett hvor lenge man har vært kristen. Tenk på Timoteus. Selv om han som kristen eldste allerede tjente som «en god Kristi Jesu soldat», formante Paulus ham til å gjøre sitt ytterste for å ’bruke sannhetens ord på rette måte’. (2. Timoteus 2: 3, 15; 1. Timoteus 4: 15) Det er opplagt at vi må ha gode studievaner for å kunne ’gjøre vårt ytterste’.

13. a) Hvordan kan det frigjøres mer tid til bibelstudium? b) Hvilke justeringer ser du for deg at du kan gjøre for å få mer tid til studium?

¹³ Noe som hjelper deg til å utvikle gode studievaner, er at du regelmessig setter av tid til bibelstudium. Hvor flink er du til å gjøre det? Uansett hva ditt ærlige svar er, kan vi spørre: Tror du at du vil ha nytte av å bruke mer tid på personlig studium? Kanskje du lurer på hvordan du skal få tid til det. Noen har fått mer tid til bibelstudium ved å stå opp litt tidligere om morgenen. De bruker kanskje 15 minutter på å lese i Bibelen eller arbeide med et personlig studieprosjekt. En annen mulighet er å gjøre en liten justering i den ukentlige timeplanen. Hvis du for eksempel pleier å lese avisen de fleste dagene i uken eller se på kveldsnyhetene på TV, kan du da sløyfe dette bare én gang i uken? Den frigjorte tiden den dagen kan du bruke til ekstra bibelstudium. Hvis du bytter ut nyhetene med en halvtimes personlig studium en gang i uken, vinner du over 25 timer i løpet av et år. Tenk så stort utbytte du vil ha av 25 timers ekstra bibellesning eller bibelstudium! Her er et annet forslag: Prøv på slutten av hver dag den kommende uken å analysere hva du har brukt tiden på. Se om du kan finne noe du kunne ha latt være å gjøre eller brukt mindre tid på, slik at du kunne ha fått mer tid til bibellesning og bibelstudium. — Efeserne 5: 15, 16.

14, 15. a) Hvorfor er det viktig å ha mål når man foretar personlig studium? b) Hvilke mål kan man sette seg i forbindelse med bibellesning?

¹⁴ Hvordan kan det bli lettere og mer interessant  for deg å studere? Sett deg mål. Hvilke mål kan være realistiske? For mange er et fint mål i første omgang å lese hele Bibelen. Fram til i dag har du kanskje lest deler av Bibelen og hatt utbytte av det. Kan du nå gå inn for å lese hele Bibelen? Ditt første mål i den forbindelse kan være å lese de fire evangeliene, og deretter kan du ha som mål å lese resten av De kristne greske skrifter. Når du har erfart tilfredsstillelsen og nytten av å gjøre det, kan ditt neste mål være å lese Mosebøkene og de historiske bøkene fram til og med Ester. Når du først har kommet så langt, vil du se at det er realistisk å fullføre lesingen av hele Bibelen. En kvinne som var omkring 65 år da hun ble kristen, noterte på innsiden av permen i bibelen sin den datoen da hun begynte å lese i den, og den datoen da hun var ferdig. Nå har hun fem sett med datoer. (5. Mosebok 32: 45—47) Og i stedet for å lese på en dataskjerm eller fra en utskrift har hun Bibelen i hendene.

¹⁵ Noen som allerede har nådd det målet å lese hele Bibelen, har gått et skritt videre for å gjøre sitt regelmessige studium enda mer utbytterikt og givende. Ett tiltak i den forbindelse er å gjennomgå utvalgt studiemateriale hver gang man begynner på en ny bok i Bibelen. «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig» og Innsikt i De hellige skrifter inneholder interessante opplysninger om den historiske bakgrunnen for hver enkelt bok, hvilken stil den har, og hvorfor den er nyttig. *

16. Hvilken måte å studere Bibelen på bør vi unngå?

¹⁶ Når du studerer, bør du unngå den framgangsmåten som blir brukt av mange av dem som driver med såkalt bibelvitenskap. De er svært opptatt av å analysere tekster ut fra den synsvinkel at Bibelen er av menneskelig opprinnelse. Noen av dem prøver å finne ut hva slags lesere hver bok kan ha vært bestemt for, eller å forestille seg en hensikt og et angivelig synspunkt som en menneskelig forfatter av hver bok kan ha arbeidet ut fra. Følgen av en slik menneskelig tankegang kan være at man degraderer Bibelens bøker til historiske skrifter og betrakter dem som et ledd i en religiøs utvikling. Andre forskere blir oppslukt av språkvitenskapelige studier av bibelteksten. De legger større vekt på å studere ords opprinnelse og å definere hebraiske og greske ords betydningsinnhold enn på å forstå hva Guds budskap dreier seg om. Tror du at slike framgangsmåter bidrar til en sterk og motiverende tro? — 1. Tessaloniker 2: 13.

17. Hvorfor bør vi se det slik at Bibelen har et budskap til alle?

¹⁷ Har dessuten forskernes konklusjoner noe for seg? Er det riktig at hver bok i Bibelen bare inneholder ett kjernepunkt eller utelukkende er beregnet på én type lesere? (1. Korinter 1: 19—21) Bøkene i Guds Ord har i virkeligheten varig verdi for mennesker i alle aldersgrupper og livssituasjoner. Det er nok så at enkelte bøker i utgangspunktet ble stilt til én person, for eksempel Timoteus eller Titus, eller til en bestemt gruppe, for eksempel galaterne eller filipperne. Likevel kan og bør vi alle studere disse bøkene. De er viktige for hver og én av oss, og en bestemt bok kan behandle mange emner og være nyttig for mange forskjellige typer lesere. Ja, budskapet  i Bibelen er universelt, noe som hjelper oss til å forstå hvorfor Bibelen er blitt oversatt til språk som blir talt av mennesker i alle deler av verden. — Romerne 15: 4.

Nyttig for deg og for andre

18. Hva bør du tenke over mens du leser Guds Ord?

¹⁸ Når du studerer, vil det være svært nyttig at du både går inn for å forstå Bibelen, og at du prøver å se enkelthetene i deres rette sammenheng. (Ordspråkene 2: 3—5; 4: 7) Det Jehova har åpenbart gjennom sitt Ord, er nær forbundet med hans hensikt. Så mens du leser, bør du betrakte opplysningene og veiledningen fra den synsvinkelen. Du kan grunne over hvilken sammenheng en hendelse, en tanke eller en profeti har med Jehovas hensikt. Spør deg selv: «Hva forteller dette meg om Jehova? Hvilken tilknytning har det til den hensikt Gud skal gjennomføre ved hjelp av sitt rike?» Du kan også spørre deg selv: «Hvordan kan jeg bruke dette stoffet? Kan jeg anvende det når jeg underviser andre eller gir dem råd ut fra Bibelen?» — Josva 1: 8.

19. Hvem har gagn av at du forteller andre om det du lærer? Forklar.

¹⁹ Å tenke på andre er også til gagn på en annen måte. Når du er opptatt med å lese og studere Bibelen, lærer du nye ting og får ny innsikt. Prøv å flette dette inn i oppbyggende samtaler med familiemedlemmer eller andre. Hvis du gjør det på passende tidspunkter og unngår å virke skrytende, vil slike samtaler utvilsomt være givende. Det at du viser oppriktig begeistring når du forteller om ting du har lært, eller om tanker du synes er interessante, vil sannsynligvis føre til at slikt stoff gjør dypere inntrykk på andre. I tillegg vil det være til gagn for deg personlig. På hvilken måte? Eksperter har sagt at det er lettere å huske noe man har lært eller gjennomgått, hvis man bruker det eller repeterer det mens det fremdeles er friskt i minnet, slik som når man gjenforteller det til andre. *

20. Hvorfor har vi utbytte av å lese Bibelen gjentatte ganger?

²⁰ Hver gang du leser igjennom en av Bibelens  bøker, vil du uten tvil få med deg nye tanker. Du vil oppdage at vers som tidligere ikke har sagt deg så mye, nå vil få ny mening for deg. Dette viser at Bibelens bøker ikke simpelthen er litteratur frambrakt av mennesker, men at de er skattkamre som du gjentatte ganger kan studere og få utbytte av. Husk at en konge, slik som David, skulle «lese i den alle sine levedager».

21. Hvilke resultater kan du regne med å oppnå hvis du studerer Guds Ord grundigere?

²¹ Ja, de som tar seg tid til å foreta et inngående studium av Bibelen, har umåtelig stort utbytte av det. De finner åndelige skatter og tilegner seg innsikt. Deres forhold til Gud blir sterkere og rikere. De blir også et stadig større aktivum for sin familie, for sine brødre og søstre i den kristne menighet og for dem som ennå ikke er blitt tilbedere av Jehova. — Romerne 10: 9—14; 1. Timoteus 4: 16.

[Fotnoter]

Husker du?

• Hva var det meningen at konger i Israel skulle gjøre?

• Hvordan var Jesus og apostlene gode eksempler når det gjelder å studere Bibelen?

• Hvilke forandringer kan du gjøre for at du skal få mer tid til personlig studium?

• Med hva slags innstilling bør du studere Guds Ord?

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 15]

«I hendene»

«Hvis vi vil ha . . . en konkordans til Bibelen, kan vi ikke finne noe bedre medium enn Internett. Men hvis vi vil lese Bibelen, studere den, tenke over den og reflektere over den, bør vi ha den i hendene, for det er bare på den måten vi kan få den inn i vårt sinn og hjerte.» — Gertrude Himmelfarb, en framstående professor emeritus ved City universitet i New York.