Vil det noen gang bli slutt på menneskenes problemer?

«EN FJERDEDEL av verdens befolkning lever i fattigdom, 1,3 milliarder mennesker har mindre enn åtte kroner å leve av hver dag, én milliard kan ikke lese og skrive, 1,3 milliarder har ikke tilgang til rent drikkevann, og én milliard sulter hver dag.» Dette opplyser en rapport fra Irland om jordens tilstand.

For en trist indikasjon på menneskenes manglende evne til å finne varige løsninger på problemene i verden. Disse problemene virker bare enda mer tragiske når en blir klar over at de fleste av dem som ble nevnt i denne rapporten, er forsvarsløse kvinner og barn. Er det ikke skremmende at deres rettigheter, selv nå i det 21. århundre, fortsatt blir «krenket hver dag i så mange tilfeller at det er umulig å fastsette noe tall på det»? — The State of the World’s Children 2000.

«En ny verden i løpet av én generasjon»

FNs barnefond har uttrykt tillit til at «den mørke skyggen som disse overgrepene . . . har kastet over manges liv på jorden, kan bli fjernet». Denne organisasjonen sier at de fryktelige forholdene som disse milliarder av ulykkelige mennesker for øyeblikket må utholde, «verken er uunngåelige eller uforanderlige». Den har faktisk oppfordret «alle mennesker til å realisere en ny verden i løpet av én generasjon». Den håper at dette kan bli en verden hvor alle mennesker kommer til å være «befridd for fattigdom og diskriminering og for vold og sykdom».

De som gir uttrykk for slike oppfatninger, blir oppmuntret av den enorme innsatsen omsorgsfulle mennesker allerede nå gjør for å redusere konsekvensene «av en tilsynelatende endeløs strøm av konflikter og kriser». I de siste 15 årene har for eksempel den irske organisasjonen Chernobyl Children’s Project «hjulpet til med å redusere lidelsene til flere hundre barn som er angrepet av kreft som følge av det radioaktive nedfallet». (The Irish Examiner, 4. april 2000) Det er klart at både store og små hjelpeorganisasjoner spiller en svært viktig rolle for alle dem som er blitt offer for kriger og katastrofer.

Men de som er engasjert i slikt humanitært arbeid, er også realistiske. De vet at de problemene de står overfor, «er mer omfattende og mer rotfestet enn de var for bare ti år siden». Den øverste lederen for den humanitære organisasjonen Irish charity Concern, David Begg, sier at «ansatte, støttespillere og givere reagerte på en enestående måte» da Mosambik ble rammet av en katastrofal oversvømmelse. Så legger han til: «Men vi alene greier ikke å mestre de problemene som oppstår etter slike omfattende katastrofer.» Når det gjelder hjelpearbeid i Afrika, innrømmer han åpent: «De få grunnene vi har til håp, er som blafrende lys.» Mange vil være enig i at denne uttalelsen også passer godt på den globale situasjonen.

Er det realistisk å tro at vi kommer til å få oppleve den etterlengtede ’nye verden i løpet av én generasjon’? Det humanitære arbeidet som nå gjøres, er virkelig rosverdig, men det vil være fornuftig å tenke over en annen mulighet til at det kan bli opprettet en rettferdig og fredelig, ny verden. Bibelen peker på hvilken mulighet det er. Dette vil bli drøftet i den neste artikkelen.

 [Bilderettigheter på side 2]

Side 3, barn: UN/DPI Photo by James Bu