Tilbe Gud «i ånd»

«Hvem vil dere da ligne Gud med? Hva for et bilde vil dere sette ved siden av ham?» JESAJA 40: 18, «NORSK BIBEL»

DU ER kanskje oppriktig overbevist om at Gud godkjenner bruken av ikoner i tilbedelsen av ham. Du synes kanskje at slike bilder hjelper deg til å føle deg nærere knyttet til Ham som hører bønner, men som er usynlig og kan virke upersonlig og abstrakt.

Men er det helt opp til oss selv å velge hvordan vi skal nærme oss Gud? Bør ikke Gud selv være den høyeste autoritet med hensyn til hva som kan og hva som ikke kan godtas? Jesus forklarte hvilket syn Gud har på dette, da han sa: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14: 6, Erik Gunnes’ oversettelse) * Disse ordene utelukker i seg selv bruken av ikoner eller andre symboler som betraktes som hellige.

Jehova Gud krever altså at vi tilber ham på en spesiell måte. En annen gang sa Jesus: «Den time skal komme, ja, den er alt inne, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere er det Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber, må gjøre det i ånd og sannhet.» — Johannes 4: 23, 24.

Kan Gud, som «er ånd», representeres ved et fysisk bilde? Nei. Uansett hvor imponerende et ikon måtte være, kan det aldri måle seg med Guds herlighet. Et bilde av Gud kan derfor aldri representere ham på en sannferdig måte. (Romerne 1: 22, 23) Kan en person ’tilbe i sannhet’ hvis han nærmer seg Gud gjennom et menneskelagd ikon?

 En klar bibelsk lære

Ifølge Guds lov var det forbudt å lage bilder til bruk i tilbedelsen. Det andre av De ti bud sa: «Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem.» (2. Mosebok 20: 4, 5) De inspirerte kristne skrifter sier dessuten: «Hold dere borte fra avgudsdyrkelsen.» — 1. Korinter 10: 14.

Det er riktignok mange som hevder bestemt at deres bruk av bilder i tilbedelsen ikke er avgudsdyrkelse. Ortodokse kristne, for eksempel, benekter ofte at de tilber de ikonene som de bøyer seg for, kneler foran og ber til. En ortodoks prest skrev: «Vi viser dem ærbødighet fordi de er hellige bilder, og fordi vi ærer det som ikonene står for.»

Men spørsmålet er: Godkjenner Gud bruken av ikoner med tanke på en slik «indirekte» ærbødighet? Det finnes ingen hjemmel for en slik framgangsmåte i Bibelen. Da israelittene laget en billedstøtte av en kalv, angivelig for å vise Jehova ærbødighet, viste han at han i høyeste grad mislikte dette, og han betraktet dem som frafalne. — 2. Mosebok 32: 4—7.

En skjult fare

Det kan være farlig å bruke ting eller symboler i tilbedelsen. Folk kan lett bli fristet til å tilbe dem i stedet for Gud, som de er ment å skulle representere. Ikonene blir med andre ord gjenstand for avgudsdyrkelse.

 Dette skjedde en rekke ganger på israelittenes tid. Etter at israelittene hadde dratt ut av Egypt, laget Moses for eksempel en kobberslange. Fra først av var slangen på stangen et middel til helbredelse. De som var blitt straffet med et slangebitt, kunne se på den og få hjelp fra Gud. Men det ser ut til at folket etter at de hadde bosatt seg i det lovte land, hadde gjort kobberslangen til en avgud, som om den i seg selv hadde makt til å helbrede. De brente røkelse for den og gav den til og med et navn. «De kalte den Nehustan.» — 4. Mosebok 21: 8, 9; 2. Kongebok 18: 4.

Israelittene prøvde også å bruke paktens ark som en magisk lykkebringer som kunne frelse dem fra deres fiender, noe som fikk katastrofale følger. (1. Samuelsbok 4: 3, 4; 5: 11) Og på Jeremias tid var Jerusalems innbyggere mer opptatt av templet enn av Ham som ble tilbedt der. — Jeremia 7: 12—15.

Tilbøyeligheten til å tilbe ting i stedet for Gud er fortsatt svært utbredt. Religionsforskeren Vitalij Ivanovitsj Petrenko sa: «Ikonet . . . blir gjenstand for tilbedelse og risikerer å bli en avgud . . . En må erkjenne at dette i det alt vesentlige er en hedensk idé, som gjennom utbredte trosoppfatninger har ført til ikontilbedelse.» I tråd med dette sier den gresk-ortodokse presten Demetrios Constantelos: «Det er mulig for en kristen å la et ikon bli gjenstand for tilbedelse.» — Understanding the Greek Orthodox Church.

Påstanden om at ikoner bare er hjelpemidler til relativ tilbedelse, er høyst tvilsom. Hvorfor? Vel, er det ikke slik at noen tror at enkelte ikoner av Maria eller helgener fortjener større hengivenhet og er  mer virkningsfulle enn andre ikoner som forestiller den samme avdøde personen? Et bestemt ikon på øya Tinos i Hellas som forestiller Maria, har sine fromme ortodokse tilhengere, og det samme har et ikon i klostret Soumela i det nordlige Hellas som også forestiller Maria. Begge grupper tror at deres ikon er hevet over den andres og kan utrette mer imponerende mirakler, selv om begge ikonene forestiller den samme personen. I praksis betyr dette altså at folk tillegger enkelte ikoner reell kraft, og at de tilber dem.

Kan man be til helgener eller til Maria?

Hva så med det å vise ærbødighet mot enkeltpersoner, for eksempel mot Maria eller helgener? Da Jesus gikk i rette med Satan da denne forsøkte å friste ham, henviste han til det som står i 5. Mosebok 6: 13, og sa: «Det er Herren, din Gud, du skal hylde, og ham alene du skal tjene.» (Matteus 4: 10) Senere sa han at de sanne tilbedere skulle tilbe «Faderen», ingen andre. (Johannes 4: 23) En engel, som var klar over dette, irettesatte apostelen Johannes fordi han prøvde å tilbe ham. Han sa: «Gjør ikke det! . . . Gud skal du tilbe.» — Åpenbaringen 22: 9.

Er det passende å be til Jesu jordiske mor, Maria, eller til bestemte helgener for å be dem om å gå i forbønn for seg hos Gud? Bibelens direkte svar lyder: «Der er . . . én midler [mellommann] mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket Kristus Jesus.» — 1. Timoteus 2: 5.

Vern om ditt forhold til Gud

Bruken av ikoner i tilbedelsen, noe som er i strid med Bibelens klare lære, kan ikke hjelpe noen til å oppnå Guds godkjennelse og bli frelst. Jesus sa tvert imot at vårt evige liv avhenger av at vi tilegner oss kunnskap om den eneste sanne Gud, at vi blir kjent både med hans uforlignelige personlighet, med hans hensikt og med den måten som han handler med menneskene på. (Johannes 17: 3) Ikoner, som verken kan se, føle eller snakke, kan ikke hjelpe oss til å lære Gud å kjenne og til å tilbe ham på en antagelig måte. (Salme 115: 4—8) Det er bare ved å studere Guds Ord, Bibelen, at vi kan lære den eneste sanne Gud å kjenne.

I tillegg til at det å vise ærbødighet for ikoner ikke er til gang for oss, kan det utgjøre en fare for vår åndelighet. På hvilken måte? Det kan først og fremst ødelegge vårt forhold til Jehova. Israelittene ’vakte Guds harme ved motbydelige avguder’, og Gud sa om dem: «Jeg vil skjule mitt åsyn for dem.» (5. Mosebok 32: 16, 20) For at de skulle kunne bygge opp igjen sitt forhold til Gud, måtte de ’forkaste de syndige avgudene’. — Jesaja 31: 6, 7, The New American Bible.

Hvor passende er derfor ikke det bibelske rådet: «Mine små barn, vokt dere for falske guder!» — 1. Johannes 5: 21.

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

Hjulpet til å tilbe «i ånd»

Olivera var et aktivt medlem av den ortodokse kirke i Albania. Da landets myndigheter i 1967 forbød all religion, fortsatte Olivera i all hemmelighet med sine religiøse skikker. Hun brukte det meste av den lille pensjonen sin til å kjøpe gull- og sølvikoner, røkelse og vokslys. Hun gjemte disse tingene i sengen og sov ofte i en stol like ved i frykt for at de skulle bli sett eller stjålet. Da hun fikk besøk av Jehovas vitner i begynnelsen av 1990-årene, oppfattet hun Bibelens sannhet i det budskapet som de forkynte. Hun forstod det som Bibelen sier om at sann tilbedelse må skje «i ånd», og hun lærte hva Gud mener om bruken av ikoner. (Johannes 4: 24) Den forkynneren som studerte Bibelen med henne, la merke til at det var færre ikoner hjemme hos Olivera for hver gang hun besøkte henne. Til slutt var alle borte. Etter at hun var blitt døpt, sa hun: «I dag har jeg Jehovas ånd, ikke verdiløse ikoner. Jeg er så takknemlig for at jeg kan få hans ånd uten å bruke ikoner.»

Athena, fra øya Lesbos i Hellas, var et svært aktivt medlem av den ortodokse kirke. Hun stod i kirkekoret og fulgte samvittighetsfullt religiøse tradisjoner, også når det gjaldt bruken av ikoner. Jehovas vitner hjalp Athena til å forstå at mye av det hun hadde lært, ikke var i samsvar med Bibelen. Det gjaldt for eksempel bruken av ikoner og kors i tilbedelsen. Athena ville selv foreta undersøkelser for å finne ut av opprinnelsen til disse religiøse symbolene. Etter å ha foretatt grundige undersøkelser i forskjellige oppslagsverk var hun overbevist om at slike symboler ikke har kristne røtter. Hennes ønske om å tilbe Gud «i ånd» fikk henne til å kvitte seg med ikonene sine, til tross for deres pengeverdi. Men Athena var rede til å bringe store ofre for å kunne tilbe Gud på en åndelig ren og antagelig måte. — Apostlenes gjerninger 19: 19.

[Ramme/bilde på side 7]

Ikoner som kunst?

I de senere årene er det mange over hele verden som har begynt å samle på ortodokse ikoner. Samlerne betrakter vanligvis ikonet som et kunstverk som gjenspeiler bysantinsk kultur, og ikke som et hellig, religiøst symbol. Det er ikke uvanlig at en som hevder å være ateist, har mange slike religiøse ikoner til pynt hjemme hos seg eller på kontoret.

Men oppriktige kristne glemmer ikke det viktigste formålet med et ikon. Det brukes i gudsdyrkelse. De kristne bestrider ikke andres rett til å ha ikoner, men de ønsker ikke selv å være i besittelse av dem, ikke engang som samleobjekter. Dette er i harmoni med prinsippet i 5. Mosebok 7: 26: «Du skal ikke la noen styggedom [bilder som blir brukt i tilbedelsen] komme inn i ditt hus, så du blir slått med bann sammen med det. Du skal avsky det og akte det for en styggedom.»

[Bilde på side 7]

Gud tillot ikke bruken av bilder i tilbedelsen

[Bilde på side 8]

Kunnskap fra Bibelen hjelper oss til å tilbe Gud i ånd