Føy gudhengivenhet til deres utholdenhet
Føy gudhengivenhet til deres utholdenhet
’Føy til deres tro utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet.’ — 2. PETER 1: 5, 6.
1, 2. a) Hva slags vekst venter man av et barn? b) Hvor viktig er åndelig vekst?
VEKST er viktig for et barn, men det er ikke bare den fysiske veksten som er viktig. Man venter også at barnet skal vokse mentalt og følelsesmessig. Etter hvert legger barnet av sine umodne trekk og blir en voksen mann eller kvinne. Apostelen Paulus siktet til dette da han skrev: «Da jeg var barn, pleide jeg å tale som et barn, å tenke som et barn, å resonnere som et barn; men nå som jeg er blitt mann, har jeg avlagt de trekk som hører barnet til.» — 1. Korinter 13: 11.
2 Paulus kommer her med et viktig poeng angående åndelig vekst. De kristne må gå framover, fra å være åndelige barn til å bli «fullvoksne i forstandsevner». (1. Korinter 14: 20) De bør anstrenge seg og prøve å nå fram til «det mål av vekst som hører Kristi fylde til». Da vil de ikke være «spedbarn, kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind». — Efeserne 4: 13, 14.
3, 4. a) Hva må vi gjøre for å bli fullvoksne åndelig sett? b) Hvilke gudgitte egenskaper må vi ha, og hvor viktige er de?
3 Hvordan kan vi bli fullvoksne åndelig sett? Under normale forhold skjer den fysiske veksten nesten automatisk, men åndelig vekst krever bevisste anstrengelser. Det begynner med at vi tar til oss nøyaktig kunnskap fra Guds Ord og handler i samsvar med det vi lærer. (Hebreerne 5: 14; 2. Peter 1: 3) Det hjelper oss så til å framelske egenskaper som Gud har behag i. Når det gjelder fysisk vekst, vokser kroppsdelene vanligvis parallelt. På lignende måte utvikles de forskjellige gudgitte egenskapene vanligvis parallelt. Apostelen Peter skrev: «Ved at dere til gjengjeld bidrar med enhver oppriktig anstrengelse, [skal dere] til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet, til deres broderlige hengivenhet kjærlighet.» — 2. Peter 1: 5—7.
4 Alle de egenskapene Peter nevner, er helt nødvendige; ingen av dem kan sløyfes. Han sier videre: «Hvis disse ting finnes hos dere og strømmer over, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» (2. Peter 1: 8) La oss se nærmere på hvorfor det er nødvendig å føye gudhengivenhet til vår utholdenhet.
Behovet for utholdenhet
5. Hvorfor trenger vi utholdenhet?
5 Både Peter og Paulus setter gudhengivenhet i forbindelse med utholdenhet. (1. Timoteus 6: 11) Utholdenhet innebærer mer enn bare å være sterk under vanskeligheter og å forbli besluttsom. Det har også å gjøre med tålmodighet, mot og standhaftighet og med at håpet ikke svekkes av prøvelser, hindringer, fristelser eller forfølgelse. Fordi vi lever «med gudhengivenhet i samfunn med Kristus Jesus», regner vi med å bli forfulgt. (2. Timoteus 3: 12) Vi må være utholdende for å bevise at vi elsker Jehova, og for å framelske de egenskapene vi må ha for å bli frelst. (Romerne 5: 3—5; 2. Timoteus 4: 7, 8; Jakob 1: 3, 4, 12) Vi kommer ikke til å få evig liv hvis vi ikke holder ut. — Romerne 2: 6, 7; Hebreerne 10: 36.
6. Hva betyr det å holde ut til enden?
6 Det som i siste instans teller, uansett hvor god start vi har fått, er at vi holder ut. Jesus sa: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 13) Ja, vi må holde ut til enden, enten det er til enden for vårt liv, eller det er til enden for denne onde tingenes ordning. Uansett må vi fortsette å være trofaste mot Gud. Men hvis vi ikke føyer gudhengivenhet til vår utholdenhet, kan vi ikke behage Jehova, og vi oppnår ikke evig liv. Hva er gudhengivenhet?
Hva gudhengivenhet innebærer
7. Hva er gudhengivenhet, og hva får denne egenskapen oss til å gjøre?
7 Gudhengivenhet er personlig ærefrykt, tilbedelse og tjeneste rettet mot Jehova Gud, forbundet med lojalitet overfor hans universelle overherredømme. Vi trenger nøyaktig kunnskap om Jehova og hans veier for å kunne vise gudhengivenhet. Vi bør ha et ønske om å lære Jehova personlig å kjenne. Det vil få oss til å bygge opp et inderlig forhold til ham, noe som vil komme til uttrykk i våre handlinger og vår levemåte. Vi ønsker å være så lik Jehova som mulig — å etterligne hans måter å handle på og gjenspeile hans egenskaper og personlighet. (Efeserne 5: 1) Ja, gudhengivenhet gir oss et ønske om å glede Jehova i alt vi gjør. — 1. Korinter 10: 31.
8. Hvilken nær forbindelse er det mellom gudhengivenhet og udelt hengivenhet?
8 For å vise sann gudhengivenhet må vi tilbe bare Jehova og ikke la noe annet ta hans plass i vårt hjerte. Som vår Skaper har han krav på vår udelte hengivenhet. (5. Mosebok 4: 24; Jesaja 42: 8) Men Jehova tvinger oss ikke til å tilbe ham. Han ønsker at vi skal vise ham hengivenhet av et villig hjerte. Det er vår kjærlighet til Jehova, basert på nøyaktig kunnskap om ham, som får oss til å ordne opp i livet vårt og innvie oss uforbeholdent til ham og så leve i samsvar med vår innvielse.
Bygg opp et nært forhold til Gud
9, 10. Hvordan kan vi bygge opp og bevare et nært forhold til Gud?
9 Etter at vi er blitt døpt som symbol på vår innvielse til Jehova, må vi hele tiden bygge opp et stadig nærere, personlig forhold til ham. Vårt ønske om å gjøre det og om å tjene Jehova trofast får oss derfor til å fortsette å studere hans Ord og meditere over det. Når vi lar hans ånd øve innflytelse på vårt sinn og hjerte, får vi dypere kjærlighet til ham. Forholdet til ham fortsetter å være det aller viktigste i livet vårt. Vi ser på ham som vår beste Venn, og vi ønsker å gjøre hans vilje hele tiden. (1. Johannes 5: 3) Gleden over vårt nære og fortrolige forhold til Gud øker, og vi er takknemlig for at han i sin kjærlighet underviser oss og tilretteviser oss der det trengs. — 5. Mosebok 8: 5.
10 Hvis vi ikke hele tiden går inn for å styrke vårt dyrebare forhold til Jehova, kan det svekkes. Skulle det skje, er det ikke Jehovas skyld, for ’han er ikke langt borte fra en eneste av oss’. (Apostlenes gjerninger 17: 27) Vi er svært glad for at Jehova ikke gjør det vanskelig for oss å nærme oss ham. (1. Johannes 5: 14, 15) Vi må selvfølgelig anstrenge oss for å bevare et nært, personlig forhold til Jehova. Men han hjelper oss til å nærme oss ham; han har truffet alle de nødvendige tiltakene for at vi skal kunne framelske og bevare gudhengivenhet. (Jakob 4: 8) Hvordan kan vi benytte oss fullt ut av alle disse kjærlige tiltakene?
Vi må holde oss åndelig sterke
11. Nevn noen måter som vår gudhengivenhet kommer til uttrykk på.
11 Vår dypt rotfestede kjærlighet til Gud motiverer oss til å vise hvor inderlig vår gudhengivenhet er. Det er i samsvar med Paulus’ veiledning: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte.» (2. Timoteus 2: 15) Dette krever at vi holder fast ved gode rutiner for regelmessig bibelstudium, møtedeltagelse og deltagelse i felttjenesten. Vi kan også holde oss nær til Jehova ved å «be uopphørlig». (1. Tessaloniker 5: 17) Dette er meningsfylte utslag av vår gudhengivenhet. Forsømmer vi noe av dette, kan vi bli åndelig syke og sårbare for Satans angrep. — 1. Peter 5: 8.
12. Hvordan kan vi klare å mestre prøvelser?
12 Det at vi holder oss åndelig sterke og aktive, hjelper oss også til å takle de mange prøvelsene som kan ramme oss. Prøvelsene kommer kanskje fra slikt hold at de virkelig utgjør en utfordring. Det kan være vanskeligere å utholde likegyldighet, motstand og forfølgelse når det er nære familiemedlemmer, slektninger eller naboer som står bak. På arbeidsplassen eller på skolen blir vi kanskje utsatt for snikende press til å gå på akkord med våre kristne prinsipper. Motløshet, sykdom og depresjon kan svekke oss fysisk og gjøre det vanskeligere å takle trosprøver. Men vi kan klare å mestre alle prøvelser hvis vi fortsetter å ha «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til, mens [vi] venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær». (2. Peter 3: 11, 12) Og vi kan bevare gleden, for vi er sikker på at Jehova vil velsigne oss. — Ordspråkene 10: 22.
13. Hva må vi gjøre hvis vi skal fortsette å vise gudhengivenhet?
13 Selv om Satan angriper dem som viser gudhengivenhet, trenger vi ikke å være redde. Hvorfor ikke? Fordi «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse». (2. Peter 2: 9) For at vi skal klare å utholde prøvelser og erfare en slik utfrielse, er vi nødt til «å avvise ugudelighet og verdslige begjær og å leve i samsvar med et sunt sinn og rettferdighet og gudhengivenhet midt i den nåværende tingenes ordning». (Titus 2: 12) Som kristne må vi være på vakt, slik at vi ikke lar noen svakhet som har med verdslige lyster og aktiviteter å gjøre, få innvirke på vår gudhengivenhet og ødelegge den. La oss nå se på noe av det som kan sette vår gudhengivenhet i fare.
Vær på vakt mot det som kan sette gudhengivenheten i fare
14. Hva må vi huske på hvis vi blir fristet av materialismens snare?
14 Materialisme er en snare for mange. Vi lurer kanskje oss selv og «mener at gudhengivenheten er et middel til [materiell] vinning». Det kan føre til at vi drister oss til å utnytte våre trosfellers tillit på en upassende måte. (1. Timoteus 6: 5) Kanskje vi til og med trekker den uriktige slutningen at det er greit å presse en velstående kristen til å gi oss et lån som vi sannsynligvis ikke klarer å betale tilbake. (Salme 37: 21) Men det er gudhengivenhet, ikke materielle ting, som «har i seg løfte for livet nå og for det som skal komme». (1. Timoteus 4: 8) «Vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut.» La oss derfor være enda mer bestemt på å jage etter «gudhengivenheten sammen med viljen til å klare seg med det en har», og være tilfreds med «mat og klær og husly». — 1. Timoteus 6: 6—11.
15. Hva kan vi gjøre hvis vi trakter etter fornøyelser i den grad at det truer med å skyve vår gudhengivenhet til side?
15 Det å trakte etter fornøyelser kan skyve gudhengivenheten til side. Kan det tenkes at vi trenger å gjøre noen forandringer på dette området med én gang? Det er klart at kroppslig øving og fornøyelser til en viss grad er nyttig. Men det er lite en har igjen for det, sammenlignet med evig liv. (1. Johannes 2: 25) I dag er det mange som «elsker nytelser mer enn de elsker Gud, idet de har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft». Vi må vende oss bort fra slike. (2. Timoteus 3: 4, 5) De som legger vekt på gudhengivenhet, «legger seg [i sikkerhet] opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at de skal få et fast grep om det virkelige liv». — 1. Timoteus 6: 19.
16. Hvilke syndige lyster hindrer noen i å leve opp til Guds rettferdige krav, og hvordan kan vi overvinne slike lyster?
16 Alkoholmisbruk, narkotikamisbruk, umoral og syndige lyster kan ødelegge vår gudhengivenhet. Gir vi etter for noe av dette, kan det hindre oss i å leve opp til Guds rettferdige krav. (1. Korinter 6: 9, 10; 2. Korinter 7: 1) Selv Paulus måtte leve med en vedvarende konflikt i sitt syndige kjød. (Romerne 7: 21—25) Det er nødvendig å gå kraftig til verks for å kvitte seg med urette ønsker. Vi må for eksempel være fast bestemt på å holde oss moralsk rene. Paulus sier: «Død . . . deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse.» (Kolosserne 3: 5) Det krever besluttsomhet å ’døde’, utslette eller utrydde, våre lemmer med hensyn til slike syndige ting. Inntrengende bønner til Gud om hans hjelp vil sette oss i stand til å avvise urette ønsker og til å søke rettferdighet og gudhengivenhet midt i denne onde verden.
17. Hvordan bør vi se på tukt?
17 Motløshet kan svekke vår utholdenhet og ha en skadelig virkning på vår gudhengivenhet. Mange av Jehovas tjenere har til tider vært motløse. (4. Mosebok 11: 11—15; Esra 4: 4; Jona 4: 3) Motløshet kan særlig ha en ødeleggende virkning på oss hvis vi samtidig er bitre fordi vi føler at noen har fornærmet oss, eller fordi vi er blitt tuktet eller irettesatt. Men irettesettelse og tukt er uttrykk for at Gud er interessert i oss og har kjærlig omtanke for oss. (Hebreerne 12: 5—7, 10, 11) Vi bør ikke se på tukt bare som straff, men også som en måte Gud lærer oss rettferdighet på. Er vi ydmyke, vil vi sette pris på og godta veiledning, for vi skjønner at «tuktens irettesettelser er livets vei». (Ordspråkene 6: 23) Dette kan hjelpe oss til å gjøre fine åndelige framskritt med tanke på å søke gudhengivenhet.
18. Hvilket ansvar har vi når det gjelder personlige konflikter?
18 Misforståelser og sårede følelser kan true vår gudhengivenhet. Slike ting kan føre til bekymring eller få noen til å isolere seg fra sine åndelige brødre og søstre, noe som er uforstandig. (Ordspråkene 18: 1) Men vi bør huske at det å bære nag til eller nære uvilje mot noen kan skade forholdet til Jehova. (3. Mosebok 19: 18) «For den som ikke elsker sin bror, som han har sett, kan ikke elske Gud, som han ikke har sett.» (1. Johannes 4: 20) I Bergprekenen understreket Jesus at det er nødvendig straks å ta skritt for å få personlige konflikter ut av verden. Han sa til sine tilhørere: «Hvis du da bringer din gave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la din gave ligge der foran alteret og gå bort; slutt først fred med din bror, og så, når du har kommet tilbake, kan du frambære din gave.» (Matteus 5: 23, 24) En unnskyldning kan bidra til å lege et sår som har oppstått på grunn av en uvennlig bemerkning eller handling. Et brudd kan leges og freden bli gjenopprettet hvis vi ber om tilgivelse og innrømmer at vi har håndtert saken på feil måte. Jesus gav også annen veiledning i hvordan man bør takle uoverensstemmelser. (Matteus 18: 15—17) Så glade vi blir når vi lykkes i våre forsøk på å få problemer ut av verden! — Romerne 12: 18; Efeserne 4: 26, 27.
Følg Jesu eksempel
19. Hvorfor er det så viktig å følge Jesu eksempel?
19 Vi kommer helt sikkert til å møte prøvelser, men de trenger ikke å lede oss bort fra løpet for evig liv. Husk at Jehova kan utfri oss av prøvelse. La oss «avlegge alt som tynger», og «med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss», «mens vi ufravendt ser på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus». (Hebreerne 12: 1—3) Det at vi studerer Jesu eksempel nøye og går inn for å etterligne ham i ord og gjerning, vil hjelpe oss både til å framelske gudhengivenhet og til i større grad å vise gudhengivenhet.
20. Hvilke velsignelser bringer det å søke utholdenhet og gudhengivenhet?
20 Utholdenhet og gudhengivenhet virker sammen for å gjøre vår frelse sikker. Når vi har disse verdifulle egenskapene, kan vi trofast fortsette i vår hellige tjeneste for Gud. Også under prøvelser kan vi glede oss; vi erfarer Jehovas inderlige hengivenhet og velsignelse fordi vi har holdt ut og viser gudhengivenhet. (Jakob 5: 11) Jesus selv kommer dessuten med denne forsikringen: «Ved deres utholdenhet skal dere vinne deres sjeler.» — Lukas 21: 19.
Hva svarer du?
• Hvorfor er utholdenhet viktig?
• Hva er gudhengivenhet, og hvordan kommer den til uttrykk?
• Hvordan kan vi bygge opp og bevare et nært forhold til Gud?
• Nevn noen av de faktorene som kan sette vår gudhengivenhet i fare. Hvordan kan vi unngå dem?
[Studiespørsmål]
[Bilder på sidene 12 og 13]
Gudhengivenhet kommer til uttrykk på mange måter
[Bilder på side 14]
Vokt deg for det som kan sette din gudhengivenhet i fare