Finnes det et sted med evig pine?

UANSETT hva ordet «helvete» får deg til å tenke på, blir helvete av mange betraktet som et sted med evig pine. Mange forbinder også ordet «dødsriket» med et pinested hvor man blir straffet for sine synder. Bibelen sier om synden og dens virkning: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Bibelen sier også: «Den lønn synden betaler, er døden.» (Romerne 6: 23) Bibelen sier altså at straffen for synd er døden. For å finne ut om det finnes et sted med evig pine, må vi derfor ha svar på et grunnleggende spørsmål: Hva skjer med oss når vi dør?

Fortsetter livet i en eller annen form etter døden? Hva er det som i mange bibeloversettelser blir kalt «helvete», og hva slags mennesker kommer dit? Hva er det som noen oversettelser gjengir med «dødsriket», og hva slags mennesker kommer dit? Er det noe håp for disse menneskene? Bibelen gir sannferdige og tilfredsstillende svar på disse spørsmålene.

Et liv etter døden?

Er det noe inni oss, for eksempel en sjel eller en ånd, som lever videre når kroppen dør? Tenk på hvordan det første menneske, Adam, ble levende. Bibelen sier: «Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» (1. Mosebok 2: 7) Adam kunne opprettholde livet ved å puste, men det at det ble blåst «livspust» inn i hans nesebor, innbefattet mye mer enn at det ble blåst luft inn i lungene hans. Det innebar at Gud gav Adams livløse kropp livsgnist — den ’livskraft’ som finnes i alle jordiske skapninger. (1. Mosebok 6: 17; 7: 22) Bibelen omtaler denne livgivende kraften som «ånd». (Jakob 2: 26) Denne ånden kan sammenlignes med elektrisk strøm som setter en maskin eller et apparat i stand til å utføre en bestemt oppgave. Men strømmen får ikke etter hvert de egenskapene som det utstyret den gir kraft til, har. Slik er det også med livskraften. Den får ikke etter hvert noen av de egenskapene som de menneskene eller dyrene den gir liv til, har. Livskraften har ingen personlighet, og den kan ikke tenke.

Hva skjer med ånden når et menneske dør? Salme 146: 4 sier: «Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne.» Når et menneske dør, fortsetter ikke dets upersonlige ånd å eksistere et annet sted som en åndeskapning. Den «vender tilbake til den sanne Gud, som gav den». (Forkynneren 12: 7) Det betyr at ethvert håp om framtidig liv for dette mennesket nå er helt avhengig av Gud.

De greske filosofene Sokrates og Platon trodde at mennesket har en sjel som lever videre når mennesket dør, og som aldri dør. Hva lærer  Bibelen om sjelen? Adam «ble en levende sjel,» sier 1. Mosebok 2: 7. Han fikk ikke en sjel; han ble en sjel — et helt menneske. Bibelen sier at en sjel kan gråte, sulte, høre, bli lagt i jern, og så videre. (Jeremia 13: 17; Salme 107: 9; Apostlenes gjerninger 3: 23; Salme 105: 18; se også Norsk Bibel og Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930.) Ja, mennesket selv er en sjel. Når et menneske dør, er det en sjel som dør. — Esekiel 18: 4; Jakob 5: 20.

Hvilken tilstand befinner så de døde seg i? Da Jehova kunngjorde dommen over Adam, sa han: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) Hvor var Adam før Gud formet ham av støv fra jorden og gav ham liv? Han eksisterte ganske enkelt ikke. Da han døde, vendte han tilbake til en tilstand av totalt fravær av liv. Hvilken tilstand de døde er i, framgår klart av Forkynneren 9: 5, 10, hvor det står: «De døde vet slett ingen ting . . . For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Ifølge Bibelen er døden det samme som ikke-eksistens. De døde har ingen bevissthet, de har ingen følelser, og de kan ikke tenke.

Evig pine eller menneskehetens felles grav?

Til tross for dette er det mange som mener at dødsriket er et pinested på linje med et brennende helvete. Men siden de døde ikke har noen bevisst tilværelse, kan det ikke være et sted hvor de onde lider etter at de er døde. Hva er så dødsriket? Det kan vi få svar på ved å undersøke hva som skjedde med Jesus etter at han døde. Bibelskribenten Lukas sier at Jesus «ikke ble forlatt i Hades [dødsriket, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85], og at hans kjød heller ikke så forråtnelse». * (Apostlenes gjerninger 2: 31) Så selv Jesus kom til dødsriket. Hvor var det dødsriket han kom til? Apostelen Paulus skrev: «Jeg har jo overgitt til dere . . . at Kristus døde for våre synder i samsvar med Skriftene, og at han ble begravet, ja at han er blitt oppreist på den tredje dag i samsvar med Skriftene.» (1. Korinter 15: 3, 4) Jesus var derfor i dødsriket, i graven, men han ble ikke «forlatt» der, for han ble oppreist fra de døde.

Tenk også på tilfellet med den rettferdige mannen Job, som led mye. Fordi han ønsket å bli befridd for sine lidelser, bad han: «Å, om du ville gjemme meg og holde meg skjult i dødsriket [hebraisk: sje’ọl] inntil din vrede går over!» * (Job 14: 13, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Hvor ufornuftig ville det ikke være å tro at Job ønsket å komme til et brennende pinested for å bli holdt skjult der! For Job var «dødsriket» bare graven, hvor hans lidelser ville ta slutt. Det dødsriket som Bibelen omtaler, er altså menneskehetens felles grav, hvor både gode og onde mennesker kommer.

 Helvetes ild — en ild som skal fortære alt?

Kan det være at helvetes ild er et symbol på fullstendig tilintetgjørelse? Bibelen skiller mellom ild og Hades, eller dødsriket. Den sier: «Døden og Hades ble kastet i ildsjøen.» «Ildsjøen», som nevnes her, er symbolsk, for døden og dødsriket (Hades), som ble kastet i den, kan ikke brennes. «Dette [ildsjøen] betyr den annen død» — en død som det ikke er noe håp om å få komme tilbake til livet fra. — Åpenbaringen 20: 14.

Ildsjøen står for det samme som «det brennende Gehenna [helvetes ild, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85],» som Jesus omtalte. (Matteus 5: 22; Markus 9: 47, 48) * Navnet Gehenna forekommer tolv ganger i De kristne greske skrifter, og det sikter til Hinnoms dal, utenfor Jerusalems murer. Da Jesus var på jorden, ble denne dalen brukt som søppelplass, «hvor lik av forbrytere, døde dyreskrotter og all slags avfall ble kastet». (Smith’s Dictionary of the Bible) Ilden ble holdt ved like ved at det ble tilsatt svovel, slik at avfallet ble brent opp. Jesus brukte denne dalen som et passende symbol på evig tilintetgjørelse.

Ildsjøen er i likhet med Gehenna et symbol på evig tilintetgjørelse. Døden og Hades blir «kastet» dit i den forstand at de blir fjernet når menneskene blir befridd for synden og for dødens fordømmelse. Forsettlige syndere som ikke angrer, skal også få sin «del» i den sjøen. (Åpenbaringen 21: 8) De blir også tilintetgjort for bestandig. På den annen side vil de som er i Guds minne, og som er i dødsriket — menneskehetens felles grav — få en strålende framtid.

Dødsriket blir tømt!

Åpenbaringen 20: 13 sier: «Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades [dødsriket, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85] gav tilbake de døde som var i dem.» Ja, dødsriket kommer til å bli tømt. Jesus lovte: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre [Jesu] røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Millioner av døde, som ikke lenger eksisterer i noen form, men som er i Jehova Guds minne, skal bli brakt tilbake til livet, på en paradisisk jord. — Lukas 23: 43; Apostlenes gjerninger 24: 15.

I Guds nye verden vil mennesker som blir oppreist fra de døde, og som retter seg etter hans rettferdige lover, aldri måtte dø igjen. (Jesaja 25: 8) Jehova «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». Ja, «de ting som var før, [vil være] forsvunnet». (Åpenbaringen 21: 4) For noen framtidsutsikter de som er i dødsriket — «minnegravene» — er blitt lovt! Dette gir oss virkelig god grunn til å tilegne oss mer kunnskap om Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus. — Johannes 17: 3.

[Fotnoter]

[Bilde på side 5]

Job bad om å bli skjult i dødsriket

[Bilde på side 6]

Det brennende Gehenna — et symbol på evig tilintetgjørelse

[Bilde på side 7]

’De som er i minnegravene, skal komme ut’