Hva har skjedd med troen på et brennende helvete?

HVA forbinder du med ordet «helvete»? Ser du for deg et bokstavelig sted med ild og svovel, et sted med evig pine og store kvaler? Eller mener du at helvete er en symbolsk beskrivelse av en tilstand?

I mange hundre år har kristenhetens religiøse ledere framholdt at det stedet som er bestemt for syndere, er et brennende helvete med uutholdelige lidelser. Denne tanken er fortsatt utbredt i mange religioner. «Kristenheten kan ha bidratt til at helvete er et allment kjent begrep,» sier bladet U.S.News & World Report, «men den har ikke monopol på læren om et helvete. Trusselen om pinefull straff i et liv etter døden går igjen i nesten alle de store verdensreligionene og også i noen av de mindre.» Både hinduer, buddhister, muslimer, jainaer og taoister tror på helvete i en eller annen form.

Helvete har imidlertid fått en annen betydning i moderne tenkning. «Den tradisjonelle forestillingen om et brennende helvete har fortsatt sine tilhengere,» sier det nevnte bladet, «men moderne visjoner om evig fortapelse som et svært utrivelig isolat begynner å ta form, noe som tyder på at helvete kanskje ikke er så hett likevel.»

Det jesuittiske tidsskriftet La Civiltà Cattolica uttalte: «Det er feil . . . å tro at Gud, ved hjelp av demoner, påfører de fortapte fryktelig pine i ild.» Det sa videre: «Helvete finnes, ikke som et sted, men som en tilstand en som er atskilt fra Gud, befinner seg i.» Pave Johannes Paul II sa i 1999: «I stedet for å betegne et bokstavelig sted sikter helvete til den tilstand man kommer i når man frivillig og ugjenkallelig trekker seg bort fra Gud, kilden til alt liv og all glede.» Med hensyn til de bildene som framstiller helvete som et sted med ild og svovel, sa han: «De viser hvor fullstendig håpløst og tomt et liv uten Gud er.» Kirkehistorikeren Martin Marty skal ha sagt at hvis paven hadde beskrevet helvete med slike ord og vendinger som «flammer og en ildfarget djevel med høygaffel», ville ikke folk ha tatt ham alvorlig.

Lignende forandringer finner også sted i andre kirkesamfunn. En rapport fra den anglikanske kirkes kommisjon for lærespørsmål sa: «Helvete er ikke evig pine, men det er det endelige og ugjenkallelige valg av det som er så fullstendig og så helt og holdent motsatt av Gud at dets eneste utgang er den absolutte ikke-væren.»

Den amerikanske episkopale kirkes katekisme definerer helvete som «evig død som følge av at vi avviser Gud». U.S.News & World Report sier at stadig flere støtter den tanke at «slutten for de onde er tilintetgjørelse, ikke evig pine. . . . [De] hevder at de som helt til  siste slutt avviser Gud, ganske enkelt vil bli utslettet av helvetes ’fortærende ild’».

Selv om det i våre dager er en tendens til å gå bort fra ild- og svovelmentaliteten, er det fortsatt mange som holder fast ved troen på at helvete er et bokstavelig pinested. «Skriften viser tydelig at helvete er et virkelig sted med brennende pine,» sier Albert Mohler ved baptistsamfunnets teologiske seminar i Louisville i Kentucky i USA. Og rapporten The Nature of Hell, som er utarbeidet av en kommisjon nedsatt av Evangelisk allianse, sier: «Helvete er en bevisst opplevelse av avvisning og lidelse.» Rapporten sier videre: «Det finnes grader av straff og lidelse i helvete som står i forhold til alvoret i de syndene som er begått på jorden.»

Er så helvete et brennende sted med evig pine, eller står det for tilintetgjørelse? Eller er det bare den tilstand en som er atskilt fra Gud, befinner seg i? Hva er egentlig helvete?

[Ramme/bilder på side 4]

Litt om bakgrunnen for læren om et brennende helvete

NÅR antok noen som bekjente seg til kristendommen, troen på et brennende helvete? Det var lenge etter Jesu Kristi og hans apostlers tid. «Peters åpenbaring (det andre århundre evt.) var det første [apokryfiske] kristne verk som beskrev synderes straff og pinsler i helvete,» sier det franske leksikonet Encyclopædia Universalis.

Det var imidlertid stor uenighet om troen på helvete blant kirkefedrene. Justinus martyr, Clemens fra Alexandria, Tertullian og Cyprian trodde at helvete var et sted med ild og svovel. Origenes og teologen Gregor fra Nyssa mente at helvete var et sted med atskillelse fra Gud — med åndelig pine. Augustin fra Hippo trodde på den annen side at pinen i helvete var både åndelig og noe som kunne oppfattes av sansene — et syn som vant innpass. «I det femte århundre var den strenge læresetning som går ut på at syndere ikke vil få noen ny sjanse etter dette livet, og at den ilden som vil fortære dem, aldri vil slokkes, blitt mest fremtredende overalt,» skriver professor J.N.D. Kelly i boken Early Christian Doctrines.

På 1500-tallet forstod de protestantiske reformatorene Martin Luther og Jean Calvin det slik at evig pine i et brennende helvete var et symbol på evig atskillelse fra Gud. Men ideen om helvete som et pinested dukket opp igjen i løpet av de to århundrene som fulgte. Den protestantiske predikanten Jonathan Edwards (1703—1758) pleide å skremme kolonitidens amerikanere med sine malende beskrivelser av helvete.

Men kort tid etter begynte helvetes ild å blafre og dø ut, så å si. «Det 20. århundre ble nesten slutten for helvete,» sier U.S.News & World Report.

[Bilder]

Justinus martyr trodde at helvete var et sted med ild og svovel

Augustin fra Hippo mente at helvetes pine var både åndelig og fysisk