Så rettferdighet, høst Guds kjærlige godhet

«DET vil avgjort gå en ille når en har stilt sikkerhet for en fremmed, men den som hater håndslag, er fri for bekymring.» (Ordspråkene 11: 15) På en overbevisende måte oppmuntrer dette klare ordspråket oss til å være ansvarsbevisste. Hvis man kausjonerer for et lån for «en fremmed», øker sannsynligheten for at man får økonomiske problemer. Unngå håndslag — en handling som i det gamle Israel betydde det samme som en underskrift på en avtale — og du unngår økonomiske feller.

Det prinsippet som blir anvendt her, er: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» (Galaterne 6: 7) «Så sæd for dere selv i rettferdighet,» sa profeten Hosea, «høst i samsvar med kjærlig godhet.» (Hosea 10: 12) Ja, så rettferdighet ved å handle slik Gud vil, og høst hans kjærlige godhet. Salomo, som var konge i Israel, framholdt dette prinsippet gjentatte ganger og oppmuntret derved andre til å handle rett, være ærlige i sin tale og ha en rett innstilling. Når vi undersøker hans visdomsord nærmere, vil det virkelig anspore oss til å så sæd for oss selv i rettferdighet. — Ordspråkene 11: 15—31.

Så «ynde», høst «ære»

«En yndefull kvinne vinner ære,» sier den vise kongen, «men tyranner vinner rikdom.» (Ordspråkene 11: 16) Dette verset stiller den varige æren som en yndefull kvinne, «en elskelig kvinne», kan få, opp som en kontrast til den midlertidige rikdom en tyrann skaffer seg. — Norsk Bibel.

Hvordan kan man få ynde som vil resultere i ære? Salomo gir dette rådet: «Vern om praktisk visdom og tenkeevne, og de vil vise seg å være . . . ynde for din hals.» (Ordspråkene 3: 21, 22) Og salmisten skrev om ’ynde som er blitt utøst på en konges lepper’. (Salme 45: 1, 2) Ja, praktisk visdom, tenkeevne og riktig bruk av tungen øker en persons ynde og verdi. Dette er virkelig sant når det gjelder en forstandig kvinne. Abigajil, hustruen til den ufornuftige Nabal, er ett eksempel. Hun hadde «god forstand og en vakker skikkelse», og kong David priste henne for hennes «fornuft». — 1. Samuelsbok 25: 3, 33.

En gudfryktig kvinne som har ekte ynde, blir æret. Hun blir positivt omtalt av andre. Hvis hun er gift, blir hun æret av sin mann. Hun bringer faktisk ære til hele familien. Og hennes ære er ikke bare midlertidig. «Et navn er å foretrekke framfor stor rikdom;  velvilje er bedre enn sølv og gull.» (Ordspråkene 22: 1) Det gode navn hun får hos Gud, er av varig verdi.

Det motsatte er tilfellet med en tyrann, ’en voldsmann’. (Ordspråkene 11: 16, Norsk Bibel) En tyrann blir satt i samme kategori som onde mennesker og dem som er motstandere av dem som tilber Jehova. (Job 6: 23; 27: 13) En slik mann «har ikke satt Gud framfor seg». (Salme 54: 3) Fordi han undertrykker og selvisk utnytter uskyldige, kan han hope «opp sølv som støv». (Job 27: 16) Men på ett tidspunkt legger han seg til hvile og reiser seg ikke igjen, og en hvilken som helst dag da han åpner øynene, kan være hans siste. (Job 27: 19) All hans rikdom og alt han har prestert, er da uten verdi. — Lukas 12: 16—21.

Det er virkelig noe viktig Ordspråkene 11: 16 lærer oss. Kort og konsist viser Israels konge oss hva både ynde og tyranni vil høste, og ansporer oss til å så rettferdighet.

«Kjærlig godhet» gir lønn

Salomo lærer oss enda mer om mellommenneskelige forhold: «En mann som viser kjærlig godhet, handler vel mot sin egen sjel, men den grusomme fører bannlysning over sitt eget legeme.» (Ordspråkene 11: 17) En bibelkommentator sier: «Poenget i ordspråket er at den måten en behandler andre på, enten en behandler dem godt eller dårlig, får utilsiktede eller uventede konsekvenser for en selv.» Tenk for eksempel på en ung kvinne som vi kan kalle Lisa. Selv om hun har gode intensjoner, er hun alltid sent ute til avtaler. Det er ikke uvanlig at hun kommer 30 minutter eller mer for sent til en avtale om å møte andre forkynnere av Guds rike for å delta i forkynnelsesarbeidet. Lisa handler ikke vel mot seg selv. Kan hun klandre noen hvis de blir lei av å miste verdifull tid og slutter å gjøre avtaler med henne?

En perfeksjonist — en som stiller urimelig høye krav til det han presterer — er også grusom mot seg selv. Når han hele tiden strever for å nå uoppnåelige mål, vil han utsette seg selv for skuffelser og kan bli helt utmattet. På den annen side handler vi vel mot oss selv når vi setter oss realistiske og rimelige mål. Kanskje vi ikke er så raske som andre til å forstå forskjellige saker. Eller det kan være at sykdom eller høy alder har lagt begrensninger på oss. La oss aldri bli irritert når det gjelder vår åndelige framgang, men alltid fortsette å være rimelige med hensyn til våre begrensninger. Vi er lykkelige når vi ’gjør vårt ytterste’ innenfor rammen av det vi evner. — 2. Timoteus 2: 15; Filipperne 4: 5.

Den vise kongen forklarer mer detaljert hvordan den rettferdige handler til gagn for seg selv, mens den onde skader seg selv: «Den onde skaffer seg falsk lønn, men den som sår rettferdighet, får sann fortjeneste. Den som står fast for rettferdighet, har liv i vente, men den som jager etter det som er ondt, har sin egen død i vente. De som har et uredelig hjerte, er en vederstyggelighet for Jehova, men de som er uklanderlige på sin vei, er til behag for ham. Selv om hånd forenes med hånd, skal den som er ond, ikke slippe straff; men de rettferdiges avkom skal visselig unnslippe.» — Ordspråkene 11: 18⁠—21.

På forskjellige måter understreker disse versene dette grunnleggende poenget: Så rettferdighet og høst dens lønn. Den onde kan ty til bedrag eller spill om penger for å skaffe seg noe for ingenting. Siden slik lønn er falsk, kan han bli skuffet. Den som utfører et ærlig arbeid, får sann fortjeneste i den forstand at han kan føle seg trygg. Den uklanderlige har liv i vente, for han har Guds godkjennelse. Hvordan går det med den som er ond? «Selv om hånd forenes med hånd» i svik, vil ikke den onde unnslippe straff. (Ordspråkene 2: 21, 22) For en fin oppmuntring til å så rettferdighet!

 Ekte skjønnhet for den som er fornuftig

«Som en nesering av gull i trynet på en gris er en kvinne som er vakker, men som vender seg fra fornuft,» fortsetter Salomo. (Ordspråkene 11: 22) Neseringer var populære smykker i bibelsk tid. En nesering av gull i den ene nesevingen eller gjennom neseskilleveggen hos en kvinne var et smykke man lett la merke til. Hvor malplassert ville ikke et slikt smykke være i et grisetryne! Slik er det også med en som har et vakkert utseende, men som mangler fornuft. Skjønnheten hos en slik kvinne eller mann er malplassert —  den virker ikke tiltalende i det hele tatt.

Sant nok er det naturlig å tenke på hva andre synes om utseendet vårt. Men hvorfor skulle vi være overdrevent opptatt av, eller misfornøyd med, ansiktet vårt eller figuren vår? Mange av trekkene våre har vi ingen kontroll over. Og det fysiske utseende er ikke alt. Er det ikke slik at de fleste av dem vi liker og beundrer, er helt alminnelige å se til? Et tiltrekkende ytre er ikke nøkkelen til lykke. Det som virkelig teller, er den indre skjønnhet som kommer av at en etterligner Guds egenskaper. La oss være fornuftige og utvikle slike egenskaper.

«Den gavmilde sjel blir selv gjort fet»

«De rettferdiges ønske er i sannhet godt,» sier kong Salomo, «de ondes håp er heftig vrede.» For å illustrere dette sier han videre: «Det finnes de som sprer og likevel får enda mer; og det finnes de som holder seg tilbake fra det som er rett, men det fører bare til armod.» — Ordspråkene 11: 23, 24.

Samtidig som vi iherdig sprer — formidler til andre — kunnskap fra Guds Ord, får vi selv en bedre forståelse av «bredden og lengden og høyden og dybden» i Guds Ord. (Efeserne 3: 18) Men den som på den annen side ikke anvender sin kunnskap, står i fare for å miste den han har. Ja, «den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig». — 2. Korinter 9: 6.

«Den gavmilde sjel blir selv gjort fet [velstående],» fortsetter kongen, «og den som gir andre rikelig å drikke, får selv også rikelig å drikke.» (Ordspråkene 11: 25) Når vi sjenerøst bruker av vår tid og våre midler for å fremme den sanne tilbedelse, finner Jehova velbehag i det. (Hebreerne 13: 15, 16) Da vil han ’åpne himlenes sluser og tømme ut velsignelse over oss til det ikke lenger er noe behov’. (Malaki 3: 10) Bare se på hans tjeneres åndelige velstand i dag!

Salomo gir oss enda et eksempel på hvilken kontrast det er mellom de rettferdiges og de ondes ønsker: «Den som holder korn tilbake — ham kommer folket til å forbanne, men velsignelse vil komme over dens hode som lar det bli kjøpt.» (Ordspråkene 11: 26) Det å kjøpe inn store mengder varer mens prisene er lave, og så ha dem lagret til det er knapt med varer og prisene øker, kan gi fortjeneste. Selv om det kan være en fordel å begrense forbruket og ha noe i reserve, vil folk flest forakte en som gjør dette av selviskhet. På den annen side vil en som avstår fra å tjene  store penger på en nødssituasjon, vinne folks anerkjennelse.

Israels konge oppmuntrer oss til å fortsette å ønske å gjøre det som er godt, eller rettferdig: «Den som leter etter det gode, fortsetter å søke velvilje; men den som søker etter det onde, over ham skal det komme. Den som setter sin lit til sin rikdom — han kommer til å falle; men de rettferdige skal trives som løvverk.» — Ordspråkene 11: 27, 28.

Den rettferdige vinner sjeler

For å illustrere hvordan uforstandig oppførsel vil få dårlige konsekvenser, sier Salomo: «Den som fører bannlysning over sitt hus — han tar vind i eie.» (Ordspråkene 11: 29a) Akans urette handlemåte ’førte bannlysning over ham’, og både han og medlemmer av hans familie ble steinet. (Josva, kapittel 7) I vår tid kan et kristent familieoverhode og andre i hans familie begynne å gjøre noe galt som fører til at de blir utelukket av den kristne menighet. Ved at han selv ikke adlyder Guds påbud, og ved at han tolererer alvorlig gale handlinger i familien, fører han «bannlysning over sitt hus». Han og kanskje andre i hans familie blir ekskludert fra kristent samvær som overtredere som ikke angrer. (1. Korinter 5: 11—13) Og hva kommer han til å oppnå? Bare vind — noe som mangler virkelig innhold og verdi.

«Den som er dåraktig, blir tjener for den som har et vist hjerte,» fortsetter verset. (Ordspråkene 11: 29b) Siden den uforstandige mangler praktisk visdom, kan han ikke bli betrodd stort ansvar. Dessuten kan den dårlige måten som han forvalter sine egne saker på, føre til at han på en eller annen måte blir stående i gjeld til en annen. En slik uklok person kan lett bli «tjener for den som har et vist hjerte». Det er derfor viktig at vi anvender god dømmekraft og praktisk visdom i alt vi gjør.

«Den rettferdiges frukt er et livets tre,» forsikrer den vise kongen oss, «og den som vinner sjeler, er vis.» (Ordspråkene 11: 30) Hvordan skjer dette? Ved sin tale og sin oppførsel bringer den rettferdige åndelig næring til andre. De blir oppmuntret til å tjene Jehova Gud og kan til slutt få det liv som han gjør det mulig å få.

’Synderen vil bli lønnet mye mer’

De ovennevnte ordspråkene formaner oss virkelig på en overbevisende måte til å så rettferdighet. Salomo anvender prinsippet om at «hva et menneske enn sår, det skal han også høste», på enda en måte: «Se, den rettferdige — på jorden skal han bli lønnet. Hvor mye mer da den onde og synderen!» — Ordspråkene 11: 31.

Selv om den rettferdige anstrenger seg for å gjøre det som er rett, synder han fra tid til annen. (Forkynneren 7: 20) Og han blir «lønnet» for sine feil ved å få tukt. Hva med den onde, som med vilje velger en dårlig kurs og ikke gjør seg noen anstrengelser for å følge rettskaffenhetens vei? Fortjener ikke han å få en større ’lønn’ — en streng straff? «Hvis den rettferdige vanskelig blir frelst,» skrev apostelen Peter, «hvor skal da den ugudelige og synderen vise seg?» (1. Peter 4: 18) La oss derfor være fast bestemt på alltid å så sæd for oss selv i rettferdighet.

[Bilde på side 28]

«Ynde» gav Abigajil «ære»

[Bilder på side 30]

Den onde skaffer seg falsk lønn, den rettferdige sann fortjeneste

[Bilde på side 31]

’Så rikelig, høst rikelig’