Spørsmål fra leserne

I hvilke situasjoner er det passende at en kristen kvinne av religiøse grunner bærer et hodeplagg?

«Enhver kvinne som ber eller profeterer med utildekket hode, fører skam over sitt hode,» skrev apostelen Paulus. Hvorfor? På grunn av det guddommelige prinsipp om lederskap: «En kvinnes hode er mannen.» Det å be eller undervise i den kristne menighet er normalt mannens ansvar. Men når en kristen kvinne utfører plikter i forbindelse med tilbedelsen som normalt skulle bli utført av hennes mann eller av en døpt mann, må hun ha noe på hodet. — 1. Korinter 11: 3—10.

Det kan oppstå situasjoner i en kristen kvinnes hjem som fører til at hun må ha noe på hodet. Når familien for eksempel er samlet for å studere Bibelen eller for å spise, er det normalt mannen som tar ledelsen i å lære familien opp, og som representerer den i bønn til Gud. Men hvis han er ikke-troende, kan dette ansvaret falle på hans kone. Dersom hun ber høyt på vegne av seg selv og andre eller leder et bibelstudium med barna sine mens hennes mann er til stede, bør hun ha noe på hodet. Hvis mannen ikke er til stede, behøver hun ikke å ha noe på hodet, siden hun er bemyndiget av Gud til å undervise barna. — Ordspråkene 1: 8; 6: 20.

Hva om en ung sønn i familien er en innviet, døpt tjener for Jehova  Gud? Siden sønnen er et medlem av den kristne menighet, bør han bli undervist av de mannlige medlemmene av menigheten. (1. Timoteus 2: 12) Hvis hans far er troende, bør sønnen bli undervist av ham. Men hvis faren ikke er til stede, bør moren ha noe på hodet hvis hun leder et bibelstudium med den unge døpte sønnen og de andre barna. Det er hun som må avgjøre om hun skal spørre den døpte sønnen om han vil be i forbindelse med et slikt studium eller ved et måltid. Det kan være at hun velger å be selv, fordi hun mener at han ennå ikke er tilstrekkelig kvalifisert. Hvis hun velger å be ved en slik anledning, må hun ha noe på hodet.

Når en kristen kvinne deltar i menighetens virksomhet, kan det bli nødvendig at hun har noe på hodet. På frammøter til felttjeneste midt i uken hender det for eksempel at det bare er kristne søstre til stede og ingen døpte menn. Det kan være andre tilfeller da det ikke er noen døpte menn til stede på et menighetsmøte. Hvis en søster må ta seg av oppgaver som vanligvis utføres av en bror, på et menighetsmøte eller på et frammøte til felttjeneste, må hun ha noe på hodet.

Må en kristen kvinne ha noe på hodet når hun tolker et bibelsk foredrag eller leser opp avsnittene i et hjelpemiddel til bibelstudium på et menighetsmøte? Nei. Søstre som utfører slike oppgaver, leder ikke møtet og underviser heller ikke. I tråd med dette er det heller ikke nødvendig for søstre å ha noe på hodet når de framfører demonstrasjoner, forteller opplevelser eller holder elevtaler på den teokratiske tjenesteskolen.

Selv om undervisningen i menigheten skal utføres av døpte menn, har både menn og kvinner ansvar for å forkynne og undervise utenfor menigheten. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Så når en kristen kvinne snakker med en utenforstående om Guds Ord mens et mannlig vitne for Jehova er til stede, behøver hun ikke å ha noe på hodet.

Men situasjonen er annerledes når det blir holdt et regelmessig bibelstudium i et hjem hvor det er en innviet, døpt mann til stede. Dette er en på forhånd avtalt undervisningstime der den som underviser, også leder studiet. Under slike omstendigheter kommer et studium inn under menigheten. Hvis et døpt kvinnelig vitne leder et slikt studium mens et døpt mannlig vitne er til stede, vil det være riktig at hun har noe på hodet. Men det bør være den innviede broren som ber. En søster bør ikke framsi en bønn hvis det er en innviet bror til stede, med mindre det er en helt spesiell grunn til det, for eksempel at broren har mistet taleevnen.

Noen ganger kan det hende at en kristen søster har med seg en udøpt mannlig forkynner på et bibelstudium. Hvis hun vil, kan hun spørre ham om å lede studiet. Men siden han ikke med rette kan representere den døpte søsteren i bønn til Jehova, vil det være riktig av henne å innlede studiet med bønn. Når hun leder studiet og ber under slike omstendigheter, bør hun ha noe på hodet. Selv om den mannlige forkynneren ennå ikke er døpt, vil utenforstående betrakte ham som et medlem av menigheten fordi han deltar i forkynnelsesarbeidet.

«Kvinnen [bør] ha et myndighetstegn på sitt hode for englenes skyld,» skrev apostelen Paulus. Ja, kristne kvinner har det privilegium å foregå med et godt eksempel for englene, som lojalt fortsetter å underordne seg under Jehova. Hvor passende er det ikke at gudfryktige kvinner sørger for å ha noe på hodet når situasjonen gjør det nødvendig!

[Bilder på side 26]

Det at en kvinne har noe på hodet, er et tegn på at hun har respekt for mannens lederskap