Når velsigner Jehova iherdige anstrengelser?

«LA MEG gå, for daggryet har brutt fram.»

«Jeg lar deg ikke gå før du har velsignet meg.»

«Hva er ditt navn?»

«Jakob.»

«Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, slik at du til slutt har fått overtaket.» — 1. Mosebok 32: 26—28.

Denne interessante samtalen var resultatet av et bemerkelsesverdig vitnesbyrd om den 97 år gamle Jakobs gode fysikk. Bibelen beskriver ham ikke som noen atlet, men den forteller at han kjempet hele natten med en engel, i noe som kan sammenlignes med en brytekamp. Hvorfor? Jakob var svært bekymret for hvordan det skulle gå med Jehovas løfte til hans forfader — hans åndelige arv.

Mange år tidligere hadde Jakobs bror, Esau, overgitt ham førstefødselsretten i bytte for en bolle med stuing. Jakob har nå fått høre at Esau nærmer seg med 400 menn. Han er forståelig nok engstelig, og han ønsker å få bekreftet Jehovas løfte om at familien hans vil fortsette å ha framgang i landet på den andre siden av elven Jordan. I samsvar med sine bønner går Jakob besluttsomt til handling. Han sender sjenerøse gaver til Esau, som nærmer seg. Han gjør også noe for å forsvare familien sin; han deler leiren i to og fører hustruene og barna over Jabboks vadested. Med stort besvær og mange tårer anstrenger han seg ytterligere ved å kjempe hele natten med en engel «for å bønnfalle om velvilje for seg selv». — Hosea 12: 4; 1. Mosebok 32: 1—32.

Tenk over et tidligere eksempel — Rakel, Jakobs andre hustru og den han elsket høyest. Rakel er fullstendig klar over Jehovas løfte om å velsigne Jakob. Hennes søster, Lea, Jakobs første hustru, får fire sønner, mens Rakel fortsetter å være ufruktbar. (1. Mosebok 29: 31—35) I stedet for å gi seg over til selvmedlidenhet fortsetter hun å be innstendig til Jehova og handler i samsvar med sine bønner. I likhet med det hennes stammor, Sara, gjorde med Hagar, tar Rakel tjenestepiken sin, Bilha, med til Jakob og tilbyr ham henne som en medhustru, slik at hun «kan få barn ved  henne». * Bilha føder Jakob to sønner — Dan og Naftali. I forbindelse med Naftalis fødsel sier Rakel noe som viser omfanget av hennes følelsesmessige anstrengelser: «Harde kamper har jeg kjempet mot min søster. Og jeg har vunnet!» Senere får Rakel selv to sønner, Josef og Benjamin. — 1. Mosebok 30: 1—8; 35: 24.

Hvorfor velsignet Jehova Jakobs og Rakels fysiske og følelsesmessige anstrengelser? De satte Jehovas vilje først, og de verdsatte sin åndelige arv. De bad oppriktig om hans velsignelse over sine liv, og de utførte positive handlinger i samsvar med Guds vilje og sine egne bønner.

I likhet med Jakob og Rakel er det mange i dag som kan bekrefte at man må anstrenge seg iherdig for å få Jehovas velsignelse. Deres anstrengelser er ofte fulgt av tårer, motløshet og frustrasjon. En kristen mor som heter Elizabeth, tenker på hvordan hun strevde for å begynne å komme regelmessig på kristne møter igjen etter et langt fravær. Med fem små gutter, en ikke-troende ektemann og tre mil å kjøre til nærmeste Rikets sal var det vanskelig. «Det å forsøke å gå på møtene regelmessig krevde en god del selvdisiplin, noe jeg visste var bra både for meg og sønnene mine. Det hjalp dem til å se at dette var en kurs det var verdt å følge.» Jehova velsignet hennes anstrengelser. Av de tre sønnene hennes som er aktive i den kristne menighet, er det to som er i heltidstjenesten. Hun gleder seg over deres åndelige framgang og sier: «De har gått forbi meg når det gjelder åndelig vekst.» For en velsignelse for hennes iherdige anstrengelser!

Iherdige anstrengelser som Jehova velsigner

Vi har mye igjen for å anstrenge oss iherdig og å arbeide hardt. Desto flere anstrengelser vi legger ned i en oppgave eller et oppdrag, desto større tilfredshet får vi igjen for det. Det er slik Jehova har skapt oss. «Hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave,» skrev kong Salomo. (Forkynneren 3: 13; 5: 18, 19) Men for å få Guds velsignelse må vi være sikker på at våre anstrengelser er rettet i riktig retning. Er det for eksempel fornuftig å forvente at Jehova skal velsigne en livsstil hvor åndelige interesser kommer i andre rekke? Kan en innviet kristen håpe på å få Jehovas godkjennelse hvis han begynner i et arbeid eller tar imot en forfremmelse som betyr at han regelmessig vil gå glipp av det oppbyggende samværet og den opplæringen vi får på kristne møter? — Hebreerne 10: 23—25.

Et helt liv med hardt arbeid i streben etter en verdslig karriere eller materiell velstand betyr ikke nødvendigvis at en vil «se det som godt er», hvis de åndelige interesser er blitt ignorert. Jesus beskrev konsekvensene av feilrettede anstrengelser i illustrasjonen om såmannen. Angående det «som ble sådd blant tornene,» forklarte Jesus at «det er den som hører ordet, men den bekymring som hører denne tingenes ordning til, og rikdommens bedragerske makt kveler ordet, og han blir uten frukt». (Matteus 13: 22) Paulus advarte om den samme snaren og la til at de som fortsetter på en materialistisk kurs, «faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og  skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse». Hva er så motgiften mot en slik åndelig ødeleggende levemåte? Paulus fortsatte: ’Flykt fra disse ting og sett ikke deres håp til usikker rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem.’ — 1. Timoteus 6: 9, 11, 17.

Uansett hvor gamle vi er, og hvor lenge vi har tjent Jehova, kan vi alle dra fordel av å etterligne de iherdige anstrengelsene som Jakob og Rakel gjorde seg. I sin søken etter Guds godkjennelse mistet de aldri av syne sin åndelige arv, uansett hvor skremmende eller frustrerende situasjonen var. I dag kan det press og de vanskeligheter vi møter, være like skremmende, frustrerende eller til og med deprimerende. Det kan være fristende å gi opp kampen og bare bli enda et offer for Satans angrep. Han kan bruke et hvilket som helst av de midler som han har til rådighet, det være seg underholdning eller atspredelser, sport eller hobbyer, karriere eller materiell velstand, for å oppnå sin hensikt. Ønskelige resultater blir ofte lovt, men sjelden oppnådd. De som blir bedratt eller fristet til å hengi seg til en slik streben, finner svært ofte ut at det stort sett ender i skuffelser. La oss i likhet med Jakob og Rakel i gammel tid oppøve en iherdig, kjempende innstilling og overvinne Satans listige anslag.

Det er ingenting Djevelen ville like bedre enn å se oss resignere og tenke at «situasjonen er håpløs. Det finnes ikke noen løsning. Det er ingen vits i å prøve». Det er livsviktig at vi er på vakt mot å utvikle en negativ innstilling og slike tanker som: «Ingen er glad i meg», eller: «Jehova har glemt meg.» Å gi etter for slike tanker er selvdestruktivt. Kan det indikere at vi har gitt opp og ikke lenger er innstilt på å kjempe helt til vi får en velsignelse? Husk at Jehova velsigner våre iherdige anstrengelser.

Fortsett å kjempe for å få Jehovas velsignelse

Vårt åndelige velvære avhenger i stor grad av at vi verdsetter to grunnleggende sannheter om vårt liv som Jehovas tjenere. (1) Ingen har monopol på problemer, lidelser eller vanskelige situasjoner, og (2) Jehova lytter til ropene fra dem som oppriktig vender seg til ham for å få hjelp og velsignelse. — 2. Mosebok 3: 7—10; Jakob 4: 8, 10; 1. Peter 5: 8, 9.

Uansett hvor vanskelig din situasjon er, eller hvor utilstrekkelig du føler deg, må du ikke overgi deg til «den synd som lett vikler seg om oss» — mangel på tro. (Hebreerne 12: 1) Fortsett å kjempe til du får en velsignelse. Vær tålmodig, og husk på Jakob, som var langt oppe i årene og kjempet hele natten for å få en velsignelse. Lik en bonde som sår om våren og så venter på avlingen, bør du se tålmodig etter Jehovas velsignelse over din åndelige aktivitet, uansett hvor begrenset du føler at din tjeneste er. (Jakob 5: 7, 8) Og ha alltid salmistens ord i tankene: «De som sår med tårer, skal høste med gledesrop.» (Salme 126: 5; Galaterne 6: 9) Stå fast og forbli blant dem som kjemper!

[Fotnote]