Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Visste Abel at det var nødvendig å frambære et dyreoffer for å få Guds godkjennelse?

Bibelens beretning om Kain og Abel og deres ofringer er kort. I 1. Mosebok 4: 3—5 leser vi: «Da det var gått en tid, hendte det at Kain begynte å bære fram noen av jordens frukter som en offergave til Jehova. Men Abel på sin side bar fram noen av de førstefødte i sin hjord, ja deres fettstykker. Mens Jehova så med velvilje på Abel og hans offergave, så han ikke med velvilje på Kain og hans offergave.»

Bibelen sier ikke noe om at Jehova før denne hendelsen hadde gitt noen konkrete opplysninger om det å ofre eller hva slags ofre han ville godta. Kain og Abel ofret tydeligvis bare det de selv valgte. De var nektet adgang til sine foreldres opprinnelige paradisiske hjem; de hadde begynt å merke virkningene av synden; de var fremmedgjort for Gud. I sin syndige og elendige situasjon må de ha følt et sterkt behov for å vende seg til Gud for å få hjelp. Det å ofre en gave til Gud var sannsynligvis en frivillig handling fra deres side for å oppnå Guds gunst.

Resultatet ble at Gud godkjente Abels offer, men ikke Kains. Hvorfor? Var det fordi Abel ofret det som var riktig, og Kain ikke gjorde det? Selv om ingen av dem var blitt fortalt hva som var antagelig, og hva som ikke var det, kan vi ikke utelukke at det hadde en betydning hva slags offer de frambar. Men det er sannsynlig at begge deler var antagelige. I den loven som Jehova senere gav til nasjonen Israel, innbefattet antagelige ofre ikke bare dyr eller deler av dyr, men også ristet korn, kornband av bygg, fint mel, bakverk og vin. (3. Mosebok 6: 19—23; 7: 11—13; 23: 10—13) Det var tydeligvis ikke bare hva Kain og Abels ofre bestod av, som gjorde at Gud tok imot det ene og ikke det andre. — Jevnfør Jesaja 1: 11; Amos 5: 22.

Mer enn fire tusen år senere skrev Paulus: «Ved tro frambar Abel for Gud et mer verdifullt offer enn Kain, og ved denne tro fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver.» (Hebreerne 11: 4) Det var altså på grunn av tro at Abel ble regnet som rettferdig av Gud. Men tro på hva? Tro på Jehovas løfte om at han skulle tilveiebringe Ætten, som skulle ’knuse slangens hode’, og gjenopprette den fred og fullkommenhet som menneskene en gang hadde gledet seg over. Det kan være at Abel ut fra utsagnet om at Ætten skulle få ’hælen knust’, kan ha tenkt at det var nødvendig med et offer som innebar at blod ble utøst. (1. Mosebok 3: 15) Men det er i hvert fall et faktum at det var Abels uttrykk for tro som gjorde at hans offer var ’et mer verdifullt offer enn Kains’.

På lignende måte ble Kain forkastet, ikke fordi han ofret feil slags offergave, men fordi han manglet tro, noe hans handlinger viste. Jehova hadde klart påpekt overfor Kain: «Hvis du begynner å gjøre det gode, vil det ikke da finne sted en oppløftelse?» (1. Mosebok 4: 7) Gud forkastet ikke Kain fordi han var misfornøyd med hans offer. Det var nok heller slik at Kain ble forkastet av Gud «fordi hans egne gjerninger var onde» — kjennetegnet av sjalusi, hat og til slutt mord. — 1. Johannes 3: 12.