En verden med et forvrengt syn på lojalitet

EN VARM fredagskveld i Tel Aviv stilte en ung mann seg sammen med en gruppe ungdommer som ventet utenfor en nattklubb. Like etterpå inntraff det en voldsom eksplosjon.

Enda en selvmordsbomber hadde ofret livet sitt. I dette tilfellet var det 19 ungdommer som mistet livet. Det lå kroppsdeler overalt — alle ungdommer, så unge. Det er det grusomste åstedet jeg noen gang har sett,» sa en lege senere til journalistene.

«Det er egenskaper, for eksempel lojalitet, som alle beundrer, . . . som både kan gjøre det mer sannsynlig at kriger starter, og gjøre det vanskeligere å avslutte dem,» skrev Thurstan Brewin i tidsskriftet The Lancet. Ja, helt fra kristenhetens korstog til Nazi-Tysklands jødeforfølgelse er menneskenes historie tilsølt av blod fra massakrer som er begått i lojalitetens navn.

Stadig flere blir offer for illojalitet

Fanatisk lojalitet kan unektelig være ødeleggende, men mangel på lojalitet kan også ødelegge et helt samfunn. Det å være lojal betyr å være trofast mot en person eller en sak, og det innebærer at en viser urokkelig troskap når en står overfor enhver fristelse til å svikte eller forråde noen. Selv om de fleste sier at de beundrer en slik lojalitet, lider samfunnet under en enorm mangel på lojalitet på det mest grunnleggende plan — innen familien. Tallet på skilsmisser har føket i været, og noe som i høy grad har bidratt til dette, er hverdagens stress og mas, den utbredte seksuelle utroskap og den vekt som blir lagt på selvrealisering. Og i likhet med dem som døde på grunn av bomben i Tel Aviv, er det ofte de unge som er de uskyldige ofrene.

«Det går ofte ut over barnas utdannelse når det hersker ustabile forhold i familien på grunn av skilsmisse, separasjon og situasjonen med aleneforeldre,» stod det i en rapport. Gutter som vokser opp i en alenemorfamilie, ser ut til å være spesielt utsatt når det gjelder lærevansker, selvmord og ungdomskriminalitet. I USA er det hvert år én million barn som opplever at foreldrene blir skilt, og i et hvilket som helst år vil halvparten av alle barn som blir født der i landet, og som har gifte foreldre, sannsynligvis innen de er 18 år, ha opplevd at foreldrene blir skilt. Statistikker viser at utsiktene er like sørgelige for mange unge i andre deler av verden.

 Lojalitet — en altfor edel norm?

Den alminnelig utbredte mangel på tradisjonell lojalitet får kong Davids ord til å virke mer treffende enn noen gang: «Å, frels meg, Jehova, for den lojale har fått sin ende, for de trofaste er forsvunnet fra menneskesønnene.» (Salme 12: 1) Hvorfor er det en så omfattende mangel på lojalitet? Journalisten Roger Rosenblatt skriver i bladet Time: «Selv om lojalitet er en edel norm, er det rett og slett for mye frykt, lav selvtillit, opportunisme og ambisjoner i oss til at vi kan forvente at vår moralsk svake menneskeslekt skal forbli lojal.» Når Bibelen omtaler den tiden vi lever i, sier den rett ut: «Menneskene skal være egenkjærlige, . . . illojale, uten naturlig hengivenhet.» — 2. Timoteus 3: 1—5.

I betraktning av den sterke innflytelse som lojalitet — eller mangel på lojalitet — har på en persons tankegang og handlinger, spør vi kanskje: Hvem fortjener med rette vår lojalitet? Les hva den neste artikkelen sier om det spørsmålet.

[Bilderettigheter på side 3]

Bildet over: © AFP/CORBIS