’Følg stadig meg’
’Følg stadig meg’
«Til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» — 1. PETER 2: 21.
1, 2. Hvorfor er Jesu fullkomne eksempel som lærer ikke for opphøyd for oss å etterligne?
JESUS KRISTUS var avgjort den største Lærer som noen gang har levd på jorden. Han var dessuten fullkommen og syndet ikke en eneste gang i løpet av sitt liv som menneske. (1. Peter 2: 22) Men betyr det at Jesu eksempel som lærer er for opphøyd for oss ufullkomne mennesker å etterligne? Slett ikke.
2 Som vi så i den foregående artikkelen, var grunnlaget for Jesu undervisning kjærlighet. Og kjærlighet er noe vi alle kan framelske. Guds Ord oppfordrer oss mange ganger til å vokse og gå framover i vår kjærlighet til andre. (Filipperne 1: 9; Kolosserne 3: 14) Jehova krever aldri mer av sine skapninger enn de er i stand til å gjøre. Ettersom «Gud er kjærlighet» og har dannet oss i sitt eget bilde, kan det sies at han har skapt oss til å vise kjærlighet. (1. Johannes 4: 8; 1. Mosebok 1: 27) Så når vi leser apostelen Peters ord i temaskriftstedet, kan vi tillitsfullt følge oppfordringen som blir gitt der. Vi kan følge nøye i Kristi fotspor. Ja, vi kan være lydige mot Jesu eget påbud: ’Følg stadig meg.’ (Lukas 9: 23) La oss se nærmere på hvordan vi kan etterligne den kjærlighet som Jesus viste, først til de sannhetene han lærte andre, og så til dem han underviste.
Hvordan vi kan framelske kjærlighet til de sannhetene vi lærer
3. Hvorfor synes noen at det er vanskelig å studere, men hvilken formaning finner vi i Ordspråkene 2: 1—5?
3 For at vi skal kunne elske de sannhetene som vi lærer andre, må vi elske å lære slike sannheter selv. I dagens verden er det ikke alltid så lett å framelske en slik kjærlighet. Manglende skolegang og dårlige vaner som en har tilegnet seg mens en var ung, er slike faktorer som gjør at mange har fått en varig aversjon mot det å studere. Men det er helt nødvendig at vi blir undervist av Jehova. Ordspråkene 2: 1—5 sier: «Min sønn, hvis du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du gir akt på visdommen med ditt øre, slik at du kan bøye ditt hjerte til skjelneevnen, og hvis du roper på forstanden og lar din røst kalle på skjelneevnen, hvis du fortsetter å søke etter den som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå frykten for Jehova, og kunnskap om Gud skal du finne.»
4. Hva vil det si å «bøye» hjertet, og hvilket syn vil hjelpe oss til å gjøre det?
4 Legg merke til at vi i versene 1—4 gjentatte ganger blir oppfordret til å gjøre oss anstrengelser. Vi blir ikke bare oppfordret til å ’ta imot’ og ’gjemme’, men også til å ’fortsette å søke’. Hva er det som bør motivere oss til å gjøre oss slike anstrengelser? Legg merke til uttrykket ’bøy ditt hjerte til skjelneevnen’. Et oppslagsverk sier at denne formaningen «ikke bare er en anmodning om oppmerksomhet; den krever en bestemt innstilling: en sterk mottagelighet for læren». Og hva kan gjøre oss mottagelige og ivrige etter å lære når Jehova underviser oss? Jo, det at vi betrakter «kunnskap om Gud» som «sølv» og som «skjulte skatter».
5, 6. a) Hva kan med tiden skje, og hvordan kan vi unngå det? b) Hvorfor bør vi fortsette å føye flere skatter i form av kunnskap fra Bibelen til vårt forråd?
5 Det er ikke vanskelig å tilegne seg et slikt syn. Den «kunnskap om Gud» som du har tilegnet deg, innbefatter sannsynligvis den sannhet at Jehova har til hensikt at trofaste mennesker skal leve evig i et paradis på jorden. (Salme 37: 28, 29) Da du først fikk lære den sannheten, betraktet du den utvilsomt som en ekte skatt, en kunnskap som fylte ditt sinn og hjerte med håp og glede. Hvordan er det nå? Har denne skatten begynt å falme eller miste noe av sin glans i dine øyne? Da bør du forsøke å gjøre to ting. For det første bør du fornye din verdsettelse, det vil si at du regelmessig bør minne deg selv om grunnene til at du setter pris på de enkelte sannhetene som Jehova har lært deg, også de sannhetene som du lærte for mange år siden.
6 For det andre bør du fortsette å føye flere skatter til ditt forråd. Hvis du hadde gravd opp en verdifull edelsten, ville du da, når alt kommer til alt, bare ha puttet den i lommen og gått fornøyd din vei? Eller ville du ha gravd for å se om du kunne finne flere? Guds Ord er fullt av dyrebare sannheter som kan sammenlignes med edelstener og sølvklumper. Uansett hvor mange du har funnet, kan du finne flere. (Romerne 11: 33) Når du har lært deg et nytt trekk ved sannheten, bør du spørre deg selv: «Hva gjør dette til en skatt? Gir det meg en dypere forståelse av Jehovas personlighet og hans hensikter? Gir det meg praktisk veiledning som kan hjelpe meg til å følge i Jesu fotspor?» Når du mediterer over slike spørsmål, kan det hjelpe deg til å bygge opp kjærlighet til de sannhetene Jehova har lært deg.
Hvordan vi kan vise at vi elsker de sannhetene vi lærer andre
7, 8. På hvilke måter kan vi vise andre at vi elsker de sannhetene vi har lært fra Bibelen? Nevn et eksempel.
7 Hvordan kan vi vise at vi elsker de sannhetene vi har lært fra Guds Ord, når vi underviser andre? Hvis vi følger Jesu eksempel, vil vi holde oss nøye til Bibelen når vi forkynner og underviser. I nyere tid er Guds folk verden over blitt oppfordret til å gjøre større bruk av Bibelen i sin offentlige tjeneste. Når du følger denne oppfordringen, bør du forsøke å la beboeren få vite at du selv setter pris på det du leser i Bibelen. — Matteus 13: 52.
8 I tiden rett etter terrorangrepet i New York i fjor leste en kristen søster Salme 46: 1, 11 for dem hun traff i tjenesten. Hun spurte dem først hvordan de hadde det etter tragedien. Hun lyttet nøye til det de svarte, viste at hun merket seg det, og sa så: «Kan jeg få lese et skriftsted som virkelig har vært til trøst for meg i denne vanskelige tiden?» Svært få avslo, og det førte til mange fine samtaler. Når denne søsteren snakker med unge mennesker, sier hun ofte: «Jeg har undervist i Bibelen i 50 år nå, og jeg kan si deg én ting. Jeg har aldri støtt på et eneste problem som denne boken ikke kan bidra til å løse.» Når vi henvender oss til folk på en oppriktig og begeistret måte, viser vi dem at vi setter pris på og elsker det vi har lært fra Guds Ord. — Salme 119: 97, 105.
9, 10. Hvorfor er det viktig at vi bruker Bibelen når vi besvarer spørsmål angående vår tro?
9 Når folk stiller oss spørsmål angående vår tro, har vi en ypperlig anledning til å vise at vi elsker Guds Ord. Hvis vi følger Jesu eksempel, vil vi ikke basere våre svar bare på våre egne oppfatninger. (Ordspråkene 3: 5, 6) Vi vil i stedet bruke Bibelen når vi svarer. Er du redd for at noen skal stille deg et spørsmål som du ikke kan svare på? Da bør du tenke over to ting du kan gjøre.
10 Gjør det du kan for å være forberedt. Apostelen Peter skrev: «Dere skal hellige Kristus som Herre i deres hjerter og alltid være rede til å forsvare dere overfor enhver som krever av dere en grunn for det håp som er i dere, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» (1. Peter 3: 15) Er du rede til å forsvare din tro? Hvis noen for eksempel ønsker å vite hvorfor du ikke tar del i en ubibelsk skikk eller handling, bør du ikke bare være fornøyd med å svare: «Det er imot min religion.» Et slikt svar kan gi dem inntrykk av at du lar andre treffe avgjørelser for deg, og at du derfor er med i en sekt. Det vil være bedre å si at «Guds Ord, Bibelen, forbyr det», eller at «det mishager Gud». Deretter bør du komme med en fornuftig forklaring på grunnen til det. — Romerne 12: 1.
11. Hvilket redskap kan hjelpe oss til å være forberedt på å besvare spørsmål angående sannhetene i Guds Ord?
11 Hvis du føler deg uforberedt, så kan du jo bruke litt tid på å studere boken Resonner ut fra skriftene. * Velg deg ut noen emner som du tror kan dukke opp, og prøv å huske noen punkter fra Bibelen. Ha «Resonnerboken» og Bibelen lett tilgjengelig. Nøl ikke med å bruke begge to, og fortell at du har et lite oppslagsverk som du gjerne vil bruke for å finne bibelske svar på spørsmål.
12. Hva kan vi si hvis vi ikke vet svaret på et bibelsk spørsmål?
12 Forsøk å unngå å bekymre deg unødig. Ingen ufullkomne mennesker har alle svarene. Så når du blir stilt et bibelsk spørsmål som du ikke har svaret på, kan du alltid si: «Det var et interessant spørsmål. For å være helt ærlig kan jeg ikke svare på det, men jeg er sikker på at Bibelen kommer inn på det. Jeg liker å studere Bibelen, så jeg skal undersøke spørsmålet og komme tilbake til deg.» Et slikt ærlig og beskjedent svar kan åpne veien for flere drøftelser. — Ordspråkene 11: 2.
Kjærlighet til dem vi underviser
13. Hvorfor bør vi ha en positiv innstilling til dem vi forkynner for?
13 Jesus viste at han hadde kjærlighet til dem han underviste. Hvordan kan vi etterligne ham i denne henseende? Vi må aldri utvikle en hjerteløs holdning til de menneskene vi har rundt oss. Det er sant at «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» kommer stadig nærmere, og at mange av de milliarder av mennesker som finnes, kommer til å bli tilintetgjort. (Åpenbaringen 16: 14; Jeremia 25: 33) Men vi vet ikke hvem som kommer til å overleve, og hvem som kommer til å dø. Den dommen hører framtiden til og vil bli avsagt av ham som Jehova har utnevnt til det, Jesus Kristus. Fram til da bør vi se det slik at hver og én har muligheten til å bli en tjener for Jehova. — Matteus 19: 24—26; 25: 31—33; Apostlenes gjerninger 17: 31.
14. a) Hvordan kan vi ransake oss selv med hensyn til om vi viser andre empati? b) På hvilke praktiske måter kan vi vise andre empati og personlig interesse?
14 Vi bør derfor bestrebe oss på å vise andre empati, slik Jesus gjorde. Vi kan spørre oss selv: «Føler jeg med dem som er blitt ført bak lyset av listige løgner og bedrag som denne verdens religiøse, politiske og kommersielle elementer står bak? Hvis noen virker likegyldige til det budskapet vi kommer med, forsøker jeg da å finne ut hvorfor de føler det slik de gjør? Innser jeg at jeg selv eller andre som nå tjener Jehova, en gang har følt det på samme måte? Har jeg tilpasset min framgangsmåte etter det? Eller avskriver jeg disse menneskene som noen som det ikke er håp for?» (Åpenbaringen 12: 9) Når folk merker at vi viser dem virkelig empati, er det mer sannsynlig at de kommer til å reagere positivt på budskapet vårt. (1. Peter 3: 8) Empati kan også tilskynde oss til å vise større interesse for dem vi møter i tjenesten. Vi kan merke oss de spørsmålene de har, og hva de er opptatt av. Når vi går tilbake, kan vi la dem få vite at vi har tenkt på noe de sa på forrige besøk. Vi kan kanskje også tilby oss å gi dem litt praktisk hjelp hvis de har et presserende behov.
15. Hvorfor bør vi se etter det gode hos andre, og hvordan kan vi gjøre det?
15 I likhet med Jesus bør vi se etter det gode hos andre. En alenemor gjør seg kanskje beundringsverdige anstrengelser for å oppdra barna sine. En mann strever kanskje med å forsørge familien sin. En eldre person viser kanskje interesse for åndelige spørsmål. Legger vi merke til slike ting hos dem vi møter, og roser vi dem for det? Når vi gjør det, skaper vi en felles plattform som kan åpne muligheten til å avlegge et vitnesbyrd om Riket. — Apostlenes gjerninger 26: 2, 3.
Vi må være ydmyke for å kunne vise kjærlighet
16. Hvorfor er det viktig at vi er milde og respektfulle overfor dem vi forkynner for?
16 Kjærlighet til dem vi underviser, tilskynder oss til å gi akt på Bibelens kloke advarsel: «Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger.» (1. Korinter 8: 1) Jesus hadde stor kunnskap, men han var aldri hovmodig. Så når vi forteller andre om vår tro, må vi unngå å være kranglevorne eller ha en overlegen holdning. Målet vårt er å nå folks hjerte og få dem til å føle seg tiltrukket av de sannhetene vi elsker så høyt. (Kolosserne 4: 6) Husk at da Peter formante de kristne til å være rede til å forsvare seg, minnet han dem også om at de skulle gjøre det «med et mildt sinn og dyp respekt». (1. Peter 3: 15) Hvis vi er milde og respektfulle, er det mer sannsynlig at andre vil bli tiltrukket av den Gud vi tjener.
17, 18. a) Hvordan bør vi reagere når noen er kritisk innstilt til våre kvalifikasjoner som Ordets tjenere? b) Hvorfor er det ikke nødvendig å ha kunnskap om Bibelens originalspråk for å kunne studere Bibelen?
17 Vi behøver ikke å imponere folk med vår kunnskap eller utdannelse. Hvis noen i vårt distrikt ikke vil høre på en som ikke har en bestemt universitetsgrad eller tittel, må vi ikke la deres holdning gjøre oss motløse. Jesus brydde seg ikke om innvendingen om at han ikke hadde studert ved de prestisjefylte rabbinerskolene på hans tid; han gav heller ikke etter for utbredte fordommer ved å forsøke å gjøre inntrykk på folk med sin omfattende kunnskap. — Johannes 7: 15.
18 For kristne Ordets tjenere er ydmykhet og kjærlighet langt viktigere enn noen form for verdslig utdannelse. Den store Læremester, Jehova, gjør oss kvalifisert til tjenesten. (2. Korinter 3: 5, 6) Og uansett hva noen blant kristenhetens presteskap sier, trenger vi ikke å lære oss Bibelens originalspråk for å kunne være lærere i Guds Ord. Jehova sørget for at Bibelen ble skrevet ned under inspirasjon i så klare og konkrete vendinger at praktisk talt alle kan fatte de dyrebare sannhetene i den. Disse sannhetene endrer seg ikke selv om de blir oversatt til hundrevis av språk. Så selv om det å ha en viss kunnskap om originalspråkene noen ganger kan være nyttig, er det ingen forutsetning. Hvis en er stolt over sine språkkunnskaper, kan det dessuten gjøre at en mister en egenskap som sanne kristne må ha — lærevillighet. — 1. Timoteus 6: 4.
19. I hvilken forstand er vår kristne forkynnergjerning en tjeneste?
19 Det er ingen tvil om at vår kristne forkynnergjerning er et arbeid som krever en ydmyk innstilling. Vi utsetter oss regelmessig for motstand, likegyldighet og til og med forfølgelse. (Johannes 15: 20) Men når vi trofast utfører vår forkynnergjerning, yter vi en livsviktig tjeneste. Hvis vi ydmykt fortsetter å tjene andre i dette arbeidet, etterligner vi den kjærlighet som Jesus Kristus viste andre. Tenk over følgende: Selv om vi måtte forkynne for tusen likegyldige eller fiendtlig innstilte personer for å kunne nå ett sauelignende menneske, ville det være anstrengelsene vel verdt, ikke sant? Når vi derfor holder ut i arbeidet og aldri gir opp, tjener vi trofast de sauelignende menneskene vi ennå ikke har nådd med det gode budskap. Jehova og Jesus kommer utvilsomt til å sørge for at mange flere slike dyrebare mennesker blir funnet og hjulpet før enden kommer. — Haggai 2: 7.
20. På hvilke måter kan vi undervise ved vårt eksempel?
20 En annen måte vi kan vise at vi er villige til å tjene andre på, er å undervise ved vårt eksempel. Vi ønsker for eksempel å lære andre at det å tjene Jehova, ’den lykkelige Gud’, er den aller beste og mest tilfredsstillende måte å leve på. (1. Timoteus 1: 11) Kan de se at vi er lykkelige og tilfredse når de betrakter vår livsførsel og vår opptreden overfor våre naboer, skolekamerater og arbeidskamerater? Vi lærer på lignende måte de interesserte at den kristne menighet er en oase av kjærlighet i en kald og ond verden. Kan de vi underviser, uten vanskelighet se at vi elsker alle i menigheten og går inn for å bevare freden med hverandre? — 1. Peter 4: 8.
21, 22. a) Hvilke muligheter står kanskje åpne for oss hvis vi foretar en selvransakelse når det gjelder vår tjeneste? b) Hva vil bli tatt opp i noen artikler i neste nummer av Vakttårnet?
21 En villig innstilling til vår tjeneste kan noen ganger tilskynde oss til å ransake oss selv. Mange som oppriktig foretar en slik ransakelse, finner at de har mulighet til å utvide sin tjeneste ved å begynne i heltidstjenesten eller tjene der behovet er større. Andre har bestemt seg for å lære et annet språk for å kunne tjene en voksende fremmedspråklig befolkning i sitt hjemlige distrikt. Hvis slike muligheter står åpne for deg, bør du overveie dem nøye og under bønn. Et liv i tjenesten fører til stor glede og tilfredshet og til fred i sinnet. — Forkynneren 5: 12.
22 La oss framfor alt fortsette å etterligne Jesus Kristus ved å bygge opp vår kjærlighet til de sannhetene vi lærer andre, og til de menneskene vi underviser. Når vi framelsker og viser kjærlighet på disse to måtene, utgjør det et godt grunnlag for å være kristuslignende lærere. Men hvordan kan vi bygge videre på det grunnlaget? I neste nummer av Vakttårnet vil en serie artikler ta opp noen konkrete undervisningsmetoder som Jesus anvendte.
[Fotnote]
^ avsn. 11 Utgitt av Jehovas vitner.
Hva svarer du?
• Hvilken forsikring har vi om at Jesu eksempel som lærer ikke er for opphøyd for oss å etterligne?
• Hvordan kan vi vise at vi elsker de sannhetene vi har lært fra Bibelen?
• Hvorfor er det viktig at vi fortsetter å være ydmyke etter hvert som vi vokser i kunnskap?
• På hvilke måter kan vi vise at vi har kjærlighet til dem vi bestreber oss på å undervise?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 16]
Gjør det du kan for å være forberedt
[Bilder på sidene 16 og 17]
Hvis du setter pris på ’kunnskapen om Gud’, vil du kunne bruke Bibelen på en virkningsfull måte
[Bilde på side 18]
Vi viser kjærlighet til andre ved å gjøre dem kjent med det gode budskap