Kommer du til å bevare din ulastelighet?

HVOR mange spurver døde det i går? Det er det ingen som vet, og det er nok få som bryr seg om det — det er jo så mange fugler. Men Jehova bryr seg om det. Jesus viste til disse tilsynelatende ubetydelige fuglene da han sa til disiplene: «Ikke én av dem vil falle til jorden uten deres Fars viten.» Og han la til: «Frykt derfor ikke: Dere er mer verd enn mange spurver.» — Matteus 10: 29, 31.

Senere forstod disiplene bedre hvor høyt Jehova verdsatte dem. En av dem, apostelen Johannes, skrev: «Ved dette ble Guds kjærlighet tilkjennegitt i vårt tilfelle, fordi Gud utsendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle vinne liv ved ham.» (1. Johannes 4: 9) Jehova har ikke bare sørget for en løsepenge, men han gir også hver enkelt av sine tjenere denne forsikringen: «Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.» — Hebreerne 13: 5.

Jehovas kjærlighet til sitt folk er urokkelig. Men spørsmålet er: Er vi så sterkt knyttet til Jehova at vi aldri vil forlate ham?

Satans forsøk på å få oss til å bryte vår ulastelighet

Da Jehova rettet Satans oppmerksomhet mot Jobs ulastelighet, svarte Satan: «Ville Job ha tilbedt deg hvis han ikke fikk noe igjen for det?» (Job 1: 9, Today’s English Version) Han antydet at menneskers lojalitet overfor Gud er helt avhengig av ’hva de kan få igjen for det’. Hvis dette var sant, kunne enhver kristens ulastelighet brytes — bare tilbudet var fristende nok.

I Jobs tilfelle påstod Satan til å begynne med at Job ikke ville bevare sin lojalitet overfor Gud hvis han mistet sine eiendeler. (Job 1: 10, 11) Da denne påstanden viste seg å være feilaktig, sa Satan: «En mann vil gi opp alt for å holde seg i live.» (Job 2: 4, Today’s English Version) Satans påstand kan kanskje vise seg å holde stikk når det gjelder noen, men Job nektet å bryte sin ulastelighet. Det er noe den historiske beretningen viser. (Job 27: 5; 42: 10—17) Er du like lojal? Eller ville du ha latt Satan få deg til å bryte din ulastelighet? Ha deg selv i tankene når vi nå skal undersøke noen sannheter som gjelder alle kristne.

Apostelen Paulus var ikke i tvil om at sann kristen lojalitet kan være meget sterk. Han skrev: «Jeg er overbevist om at verken død eller liv . . . eller ting som nå er, eller ting som skal komme . . . eller noe annet som er skapt, vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 8: 38, 39) Hvis vi har sterk kjærlighet til Jehova, kan vi ha den samme overbevisning. En slik sterk kjærlighet er et bånd som ikke kan ødelegges, ikke engang av døden.

 Hvis vi har et slikt forhold til Gud, vil vi aldri spørre: Kommer jeg fortsatt til å tjene Jehova om noen år? Den slags usikkerhet ville antyde at vår lojalitet overfor Gud skulle være avhengig av hva som skjer i livet vårt. Sann ulastelighet er upåvirkelig av ytre omstendigheter. Den avhenger av hvordan vårt indre menneske er. (2. Korinter 4: 16—18) Hvis vi elsker Jehova av hele vårt hjerte, vil vi aldri svikte ham. — Matteus 22: 37; 1. Korinter 13: 8.

Men vi må huske at Satan hele tiden er ute etter å få oss til å bryte vår ulastelighet. Han kan friste oss til å bukke under for kjødets lyster, gi etter for gruppepress eller la en eller annen form for motgang få oss til å forlate sannheten. Verden, som er fremmedgjort for Gud, er Satans fremste allierte i dette angrepet, selv om vår egen ufullkommenhet gjør det enklere for ham. (Romerne 7: 19, 20; 1. Johannes 2: 16) Ikke desto mindre har vi flere fordeler i denne kampen, deriblant den fordel at vi ikke er uvitende om Satans planer. — 2. Korinter 2: 11.

Hva er Satans planer? Paulus beskrev dem i sitt brev til efeserne som «listige anslag». (Efeserne 6: 11) Satan utsetter oss for listige anslag for at vi skal bryte vår ulastelighet. Men vi kan heldigvis kjenne dem igjen fordi Guds Ord forteller hvilke metoder han benytter. Satans forsøk på å ødelegge Jesu og Jobs ulastelighet viser noen av de metodene han bruker for å få oss til å bryte vår kristne ulastelighet.

Han kunne ikke få Jesus til å bryte sin ulastelighet

I begynnelsen av Jesu tjeneste var Satan frekk nok til å utfordre Guds Sønn til å gjøre steiner om til brød. For et listig påfunn! Jesus hadde ikke spist på 40 dager og var uten tvil svært sulten. (Lukas 4: 2, 3) Satan foreslo at Jesus skulle tilfredsstille sitt naturlige ønske med én gang, og det på en måte som var i strid med Jehovas vilje. På samme måte oppmuntrer verdens propaganda i dag til øyeblikkelig tilfredsstillelse, med liten eller ingen tanke på konsekvensene. Budskapet er: «Du fortjener det nå», eller: «Bare gjør det!»

Hvis Jesus hadde stilt sin gnagende sult uten å tenke på hvilke følger det ville få, ville Satans forsøk på å få ham til å bryte sin ulastelighet ha vært vellykket. Men Jesus så på saken fra et åndelig synspunkt, og han svarte bestemt: «Det står skrevet: ’Mennesket skal ikke leve av brød alene’.» — Lukas 4: 4; Matteus 4: 4.

Satan byttet da taktikk. Han oppfordret Jesus til å kaste seg ut fra templets murkrans ved å anvende Skriften, som Jesus hadde sitert fra, på en feilaktig måte. ’En engel vil bevare deg,’ påstod han. Men Jesus hadde ingen tanke om å kreve mirakuløs beskyttelse fra sin Far bare for å få oppmerksomhet. «Du skal ikke sette Jehova din Gud på prøve,» svarte Jesus. — Matteus 4: 5—7; Lukas 4: 9—12.

Den taktikken Satan brukte til sist, var mer rett fram. Han forsøkte å komme fram til en  avtale med Jesus ved å tilby ham hele verden og dens herlighet for bare én tilbedelseshandling. Det var praktisk talt alt Satan hadde å tilby. Men hvordan kunne Jesus utføre en tilbedelseshandling overfor sin Fars største fiende? Utenkelig! «Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste,» svarte Jesus. — Matteus 4: 8—11; Lukas 4: 5—8.

Etter at disse tre forsøkene hadde slått feil, trakk Satan ’seg bort fra Jesus inntil en annen beleilig tid’. (Lukas 4: 13) Dette viser at Satan hele tiden var på utkikk etter en anledning til å sette Jesu ulastelighet på prøve. ’En beleilig tid’ bød seg omkring to og et halvt år senere, da Jesus begynte å forberede disiplene på sin forestående død. Apostelen Peter sa da: «Vær god mot deg selv, Herre; det skal slett ikke gå deg slik.» — Matteus 16: 21, 22.

Kunne et slikt velment, men villedende råd ha virket appellerende på Jesus siden det kom fra en av disiplene hans? Jesus forstod med én gang at disse ordene gjenspeilte Satans ønsker, og ikke Jehovas. Han svarte bestemt: «Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» — Matteus 16: 23.

På grunn av den sterke kjærlighet Jesus hadde til Jehova, var Satan ikke i stand til å få ham til å bryte sin ulastelighet. Ingenting av det Satan kunne tilby, og ingen prøvelse, samme hvor hard den var, kunne svekke Jesu lojalitet mot sin himmelske Far. Vil vi ha en lignende besluttsomhet når vi opplever forhold som gjør det vanskelig for oss å bevare vår ulastelighet? Beretningen om Job kan hjelpe oss til bedre å forstå hvilke vanskeligheter vi kan bli stilt overfor.

Lojalitet under motgang

Som Job oppdaget, kan vi møte motgang når som helst. Job var lykkelig gift og hadde ti barn, og han hadde en god åndelig rutine. (Job 1: 5) Men uten at han visste det, ble hans ulastelighet overfor Gud et stridsspørsmål i himmelen, og Satan bestemte seg for å bruke alle midler for å få ham til å bryte sin ulastelighet.

Job mistet raskt sin materielle velstand. (Job 1: 14—17) Men han bevarte sin ulastelighet og bestod prøven fordi han aldri hadde satt sin lit til penger. Da Job tenkte tilbake på da han var rik, sa han: «Hvis jeg har gjort gull til min tillit . . . , hvis jeg pleide å fryde meg fordi min eiendom var stor, . . . da ville også dette være en misgjerning . . . , for da hadde jeg fornektet den sanne Gud der oppe.» — Job 31: 24, 25, 28.

I dag er det også mulig å miste praktisk talt alt vi eier, over natten. En forretningsmann som er et av Jehovas vitner, ble svindlet for en svært stor pengesum, noe som gjorde at han nærmest ble ruinert. Han innrømmer ærlig: «Jeg fikk nesten hjerteinfarkt. Ja, jeg tror faktisk at jeg hadde fått det, hadde det ikke vært for mitt forhold til Gud. Men denne opplevelsen fikk meg til å bli klar over det faktum at åndelige verdier ikke hadde førsteplassen i livet mitt. Spenningen ved å tjene penger hadde en tendens til å overskygge alt annet.» Siden har han redusert sin forretningsvirksomhet til et minimum, og nå tjener han regelmessig som hjelpepioner, ved å bruke 50 timer eller mer i måneden i den kristne tjeneste. Men andre problemer kan være mer overveldende enn det å miste eiendelene sine.

Job hadde bare så vidt fått fordøyd beskjeden om at han hadde mistet sin velstand, da han fikk vite at hans ti barn hadde dødd. Allikevel sa han: «Måtte Jehovas navn fortsatt være velsignet.» (Job 1: 18—21) Ville vi bevare vår ulastelighet hvis vi plutselig mistet flere i familien vår? Francisco, en kristen tilsynsmann i Spania, mistet de to barna sine i en tragisk bussulykke. Han fant trøst i å komme i et nærere forhold til Jehova og i å øke sin aktivitet i den kristne tjeneste.

Selv etter at Job hadde lidd det forferdelige tap å miste barna sine, var hans prøvelser på  langt nær over. Satan slo ham med en motbydelig, smertefull sykdom. På det tidspunktet fikk Job et uforstandig råd fra sin kone. «Forbann Gud og dø!» oppfordret hun ham til. Men Job overhørte hennes råd, og han ’syndet ikke med sine lepper’. (Job 2: 9, 10) Hans ulastelighet var ikke avhengig av støtte fra hans familie, men av hans personlige forhold til Jehova.

Flora, som opplevde at hennes mann og den eldste sønnen forlot den kristne vei for mer enn ti år siden, forstår de følelsene som Job må ha hatt. «Det kan føles traumatisk plutselig å miste støtten fra familien sin,» innrømmer hun. «Men jeg visste at jeg ikke ville finne lykke utenfor Jehovas organisasjon. Så jeg stod fast og satte Jehova på førsteplassen, samtidig som jeg bestrebet meg på å fortsette å være en god kone og mor. Jeg bad hele tiden, og Jehova styrket meg. Jeg er lykkelig fordi jeg, til tross for min manns harde motstand, har lært å stole helt og fullt på Jehova.»

Satans neste påfunn for å få Job til å bryte sin ulastelighet hadde med tre av Jobs venner å gjøre. (Job 2: 11—13) Så plagsomt det må ha vært når de begynte å kritisere ham. Hvis han hadde godtatt deres argumenter, ville han ha mistet sin tillit til Jehova Gud. Deres nedslående råd kunne ha gjort ham motløs og fått ham til å bryte sin ulastelighet, og da ville Satan ha lyktes i sin plan.

I stedet sa Job: «Til jeg utånder, skal jeg ikke la min ulastelighet vike fra meg!» (Job 27: 5) Han sa ikke: ’Jeg skal ikke la dere ta min ulastelighet fra meg!’ Job visste at hans ulastelighet var avhengig av ham selv og hans kjærlighet til Jehova.

Et gammelt knep

Satan benytter seg fortsatt av uforstandige råd eller tankeløse bemerkninger fra venner og trosfeller. Motløshet på grunn av ting i menigheten kan mye lettere svekke vår tro enn forfølgelse utenfra. En kristen eldste som tidligere hadde kjempet i krig, satte denne erfaringen opp som en motsetning til den smerte han hadde erfart på grunn av tankeløse ord og handlinger fra noen trosfeller. Om det sistnevnte sa han: «Det er det verste jeg noen gang har vært igjennom.»

På den annen side kan vi bli så opprørt over trosfellers ufullkommenheter at vi slutter å snakke med bestemte personer, eller til og med begynner å være borte fra kristne møter. Det ser ut til at det å lindre våre egne sårede følelser blir det viktigste. Men hvor trist ville det ikke være å innta et så kortsiktig synspunkt og dermed tillate at det mest verdifulle vi har — vårt forhold til Jehova — blir svekket av det andre sier eller gjør. Hvis vi lar det skje, lar vi oss lure av ett av Satans gamle knep.

Det er riktig å forvente høye normer i den kristne menighet. Men hvis vi forventer for mye av våre trosfeller, som fortsatt er ufullkomne, vil vi helt sikkert bli skuffet. Jehova har derimot realistiske forventninger til sine tjenere. Hvis vi etterligner hans eksempel, vil vi være villig til å tåle deres ufullkommenheter. (Efeserne 4: 2, 32) Apostelen Paulus gav dette rådet: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand; gi heller ikke plass for Djevelen.» — Efeserne 4: 26, 27.

Som Bibelen klart viser, bruker Satan en rekke forskjellige listige anslag for å finne ut — hvis han kan — hvordan han kan få en kristen til å bryte sin ulastelighet. Noen av de knepene han benytter seg av, appellerer til det falne kjød; andre er en kilde til smerte. Den ovenstående drøftelsen viser hvorfor du aldri bør være uforberedt. Sørg for at kjærligheten til Jehova er fast forankret i ditt hjerte, vær besluttet på å bevise at Djevelen er en løgner, og gled Jehovas hjerte. (Ordspråkene 27: 11; Johannes 8: 44) Husk at vi aldri må gi avkall på sann kristen ulastelighet, uansett hvilke prøvelser vi måtte bli utsatt for.