«Vet dere hvorfor jeg kommer her med pengene deres?»

’JEG trenger virkelig penger!’ tenkte Nana, en alenemor med tre sønner som bor i Kaspi i republikken Georgia. En morgen gikk drømmen hennes om å finne noen penger i oppfyllelse. Hun fant 300 lari (omkring 1300 kroner) like ved politistasjonen. Det var ingen i nærheten. Det var en ganske stor sum. Faktisk hadde ikke Nana sett en 100-lariseddel i de fem årene som hadde gått siden lari ble den nasjonale valutaen. De lokale kjøpmennene ville ikke klare å tjene så mye i løpet av mange år.

«Hva skal jeg med disse pengene, hvis det fører til at jeg mister min tro, gudsfrykt og åndelighet?» tenkte Nana. Hun hadde utviklet slike kristne egenskaper, enda hun var blitt slått og forfulgt på grunn av sin tro.

Da hun gikk mot politistasjonen, så hun fem konstabler som desperat lette etter noe. Hun forstod at de lette etter pengene, så hun gikk bort til dem og sa: «Har dere mistet noe?»

«Penger,» svarte de.

«Hvor mye?»

«Tre hundre lari!»

«Jeg har funnet dem,» sa Nana. Så spurte hun: «Vet dere hvorfor jeg kommer her med pengene deres?» Det visste de ikke.

«Fordi jeg er et av Jehovas vitner,» fortsatte hun. «Hvis ikke jeg hadde vært det, hadde jeg ikke gitt dere pengene tilbake.»

Politisjefen, som hadde mistet pengene, gav Nana 20 lari som en påskjønnelse for hennes ærlighet.

Historien ble raskt kjent i hele Kaspi. Neste dag kom en renholder ut fra politistasjonen, og hun sa til Nana: «[Politisjefen] har alltid litteraturen deres på kontoret. Nå kommer han sikkert til å sette enda større pris på den.» En politikonstabel sa til og med: «Hvis alle var Jehovas vitner, hvem ville da begå forbrytelser?»