En stor fordel å ha gode naboer

«Bedre er en nabo som er nær ved, enn en bror som er langt borte.» — Ordspråkene 27: 10.

EN SKRIFTLÆRD som levde i det første århundre, spurte Jesus: «Hvem er egentlig min neste?» I sitt svar fortalte ikke Jesus ham hvem hans neste var, men hva som gjør en person til en sann neste. Du er sannsynligvis kjent med Jesu illustrasjon. Mange kjenner den som lignelsen om den barmhjertige samaritan, og den er nedskrevet i Lukas’ evangelium. Slik forteller Jesus historien:

«En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere, som kledde av ham og også gav ham flere slag og så drog bort og lot ham ligge igjen halvdød. Nå kom tilfeldigvis en prest nedover denne veien, men da han så ham, gikk han forbi på motsatt side. Likeså en levitt; da han kom ned til stedet og så ham, gikk også han forbi på motsatt side. Men en samaritan som reiste på veien, kom ned til ham, og da han så ham, ble han grepet av medlidenhet. Og han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem. Så satte han ham på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og tok seg av ham. Og neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: ’Ta deg av ham, og det du måtte bruke ut over dette, vil jeg betale deg igjen når jeg kommer  tilbake hit.’ Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for den mannen som falt blant røverne?» — Lukas 10: 29—36.

Den skriftlærde forstod tydeligvis poenget. Uten å nøle identifiserte han helt korrekt den sårede mannens neste. Han sa: «Han som handlet barmhjertig mot ham.» Jesus sa da til ham: «Gå du bort og gjør det samme selv.» (Lukas 10: 37) Dette er virkelig en kraftfull illustrasjon som viser hva det betyr å være en sann neste! Jesu lignelse får oss kanskje til og med til å spørre oss selv: «Hva slags neste er jeg? Blir jeg påvirket av min rasemessige eller nasjonale bakgrunn når jeg skal avgjøre hvem som er min neste? Gjør slike faktorer meg mindre forpliktet til å hjelpe medmennesker som jeg ser er i vanskeligheter? Gjør jeg alt jeg kan for å være en god neste?» Vi må huske at vår nabo også er vår neste.

Hvor skal vi begynne?

Hvis vi føler at vi bør forbedre oss på dette området, må vi begynne med vår innstilling. Vi bør konsentrere oss om å være en god neste, eller nabo. Det kan også bidra til at vi får gode naboer. For nesten 2000 år siden understreket Jesus i sin berømte bergpreken dette viktige prinsippet i forbindelse med mellommenneskelige forhold. Han sa: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Når du behandler andre med respekt, verdighet og vennlighet, oppmuntrer det dem til å behandle deg på samme måte.

I artikkelen «Loving Thy Neighborhood», som stod i bladet The Nation Since 1865, nevnte journalisten og forfatteren Lise Funderburg noen enkle ting som kan gjøres for å fremme et godt naboskap. Hun skrev: «Jeg ønsker . . . at personlig kontakt skal komme til uttrykk i de utallige små tjenester som naboer gjør for hverandre — som det å ta inn avisen, se etter barna, hente varer i butikken. Jeg ønsker dette nære forholdet i en stadig mer fremmedgjort verden, hvor lokalsamfunnene blir svekket på grunn av frykt og kriminalitet.» Så tilføyer hun: «Man må begynne et sted. Og det kan like gjerne være hos naboen.»

Bladet Canadian Geographic kom også med et nyttig råd som kan hjelpe naboer til å framelske en sunn holdning til hverandre. Skribenten Marni Jackson sa: «På samme måte som en ikke kan velge sin familie, kan en heller ikke alltid velge sine naboer. Forholdet krever at en viser takt, høflighet og toleranse.»

Gode naboer er villige givere

Sant nok er det mange av oss som kanskje synes at det er vanskelig å henvende seg til naboene. Det kan virke som om det er mye lettere å unngå å ta kontakt og å isolere seg. Bibelen sier imidlertid at «det er større lykke ved å gi enn ved å få». (Apostlenes gjerninger 20: 35) En god nabo bestreber seg derfor på å bli kjent med folk rundt seg. Selv om han ikke nødvendigvis ønsker å utvikle et nært vennskap, gjør han seg umak med å veksle noen ord med dem fra tid til annen. Det kan være at han rett og slett begynner med et vennlig smil eller et nikk.

Som det ble sagt ovenfor, er det «de utallige små tjenester» som naboer gjør for hverandre, som virkelig betyr noe når det gjelder å opprette og bevare et godt naboskap. Så det er fint å være på utkikk etter små uttrykk for vennlighet som man kan vise sine naboer, for det vil ofte fremme samarbeidsviljen og en gjensidig respekt. Når vi gjør det, følger vi dessuten Bibelens formaning: «Unnlat ikke å gjøre noe godt mot dem som det tilkommer, når det står i din hånds makt å gjøre det.» — Ordspråkene 3: 27; Jakob 2: 14—17.

Gode naboer er takknemlige

Det hadde vært fint om vi kunne si at alle er takknemlige når de får hjelp og gaver. Dessverre er det ikke alltid slik. Mange har tatt imot tilbud om hjelp og velmenende gaver på en så utakknemlig måte at den oppriktige giveren kanskje tenker: «Det er siste gang jeg gjør  noe slikt!» Av og til opplever du kanskje at alle de anstrengelser du gjør deg for å hilse vennlig på naboene dine, bare lokker fram et motvillig nikk til gjengjeld.

Men i mange tilfeller er mottakeren egentlig ikke utakknemlig, selv om det tilsynelatende kan virke slik. Kanskje hans kulturelle bakgrunn gjør ham usikker eller forlegen og får ham til å opptre på en overlegen og tilsynelatende uvennlig måte. På den annen side er det kanskje noen i denne utakknemlige verden som synes at din vennlighet er uvanlig, og som kanskje til og med tviler på dine motiver. De trenger kanskje å bli beroliget. Det kan derfor kreve tid og tålmodighet å opprette et vennskapelig forhold til noen. Men naboer som lærer å være villige givere og takknemlige mottakere, bidrar til å skape en fredelig og god atmosfære i nabolaget.

Når ulykken rammer

Det er spesielt verdifullt å ha gode naboer når det inntreffer katastrofer. I tider med motgang ser man sann nestekjærlighet komme til uttrykk. Det finnes mange beretninger om naboer som handler uselvisk i slike situasjoner. Den felles tragedien ser ut til å få naboer til å samarbeide spontant og å anstrenge seg for å gjøre noe for hverandre. Selv de som har motsatt syn på tingene, arbeider ofte sammen.

The New York Times meldte for eksempel at da et ødeleggende jordskjelv rammet Tyrkia i 1999, viste folk som tradisjonelt er fiender, fellesskapsfølelse og godt naboskap. «Vi er i mange år blitt opplært til å hate tyrkerne,» skrev den greske spaltisten Anna Stergiou i en avis som kommer ut i Aten. «Men deres ufattelige lidelser gir oss ingen glede. Vi ble oppskaket; vi gråt. Det var som om det eldgamle hatet forsvant ved synet av døde spedbarn.» Da redningsarbeidet ble offisielt avsluttet, nektet greske redningsmannskaper å avbryte letingen etter overlevende.

Det å delta i redningsarbeidet etter at det har inntruffet en katastrofe, er så avgjort en heltemodig og nabovennlig handling. Likevel kan det å redde en nabos liv ved å advare ham før en ulykke rammer, uten tvil betraktes som en enda mer verdifull nabovennlig handling. Historien viser dessverre at de som advarer sine naboer om kommende katastrofer, ofte ikke blir særlig godt mottatt, ettersom den nær forestående ulykken ikke er så lett synlig på det tidspunktet advarselen blir gitt. De som kommer med advarsler, blir ofte møtt med skepsis. Det krever stor utholdenhet og selvoppofrelse å forsøke å hjelpe enkeltpersoner som ikke er klar over den farlige situasjonen de befinner seg i.

Den største nabovennlige gjerning

Noe som er av langt større betydning enn en naturkatastrofe, vil i vår tid komme over menneskene. Det er forutsagt at Den Allmektige Gud skal rense jorden for kriminalitet og ondskap og de problemer som knytter seg til dette. (Åpenbaringen 16: 16; 21: 3, 4) Det er ikke bare en fjern mulighet for at denne betydningsfulle begivenheten kommer til å finne sted; det er en realitet! Jehovas vitner er ivrige  etter å formidle den nødvendige kunnskap til så mange mennesker som mulig, slik at disse kan overleve denne nær forestående begivenheten, som kommer til å ryste verden. Det er grunnen til at de deltar så iherdig i sitt velkjente forkynnelsesarbeid over hele jorden. (Matteus 24: 14) Dette gjør de villig, av kjærlighet til Gud og sin neste.

La derfor ikke fordommer eller irritasjon hindre deg i å lytte til Jehovas vitner når de kommer hjem til deg eller henvender seg til deg andre steder. De forsøker å være gode naboer. Ta derfor imot tilbudet om et bibelkurs, og få kjennskap til hvordan Guds Ord forsikrer oss om at en tid da naboer vil leve i gledefylt sameksistens, er nær. Da vil ikke lenger diskriminering på grunn av rase, religion eller klasse ødelegge det hjertelige forholdet de fleste av oss egentlig ønsker å ha til andre mennesker.

[Bilder på sidene 6 og 7]

Det er fint å gjøre godt mot andre i nabolaget

[Rettigheter]

Jordklode: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.