Etterlign den store Lærer

«Gå derfor og gjør disipler . . . , idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — MATTEUS 28: 19, 20.

1, 2. a) Hvordan er vi alle i en viss forstand lærere? b) Hvilket spesielt ansvar har de sanne kristne når det gjelder undervisning?

ER DU lærer? I en viss forstand er vi alle det. Hver gang du gir opplysninger til en som spør om veien, viser en arbeidskamerat hvordan en bestemt oppgave skal utføres, eller lærer et barn å knyte skolissene, underviser du. Er du ikke enig i at det er tilfredsstillende å kunne hjelpe andre på slike måter?

² Når det gjelder undervisning, har de sanne kristne et spesielt ansvar. Vi har fått i oppdrag å ’gjøre disipler, idet vi lærer dem’. (Matteus 28: 19, 20) Også innenfor menigheten får vi anledning til å undervise. Kvalifiserte menn blir utnevnt til å tjene som «hyrder og lærere» for at de skal bygge opp menigheten. (Efeserne 4: 11—13) I sin daglige kristne virksomhet skal modne kvinner være «lærere i det som er godt», for yngre kvinner. (Titus 2: 3—5) Vi blir alle oppfordret til å oppmuntre våre trosfeller, og vi kan følge den formaningen ved å bruke Bibelen for å bygge opp andre. (1. Tessaloniker 5: 11) Det er virkelig et stort privilegium å være en lærer i Guds Ord og formidle åndelige verdier som kan bringe varige goder.

3. Hvordan kan vi bli flinkere til å undervise?

³ Hvordan kan vi bli flinkere til å undervise? Først og fremst ved å etterligne den store Lærer, Jesus. «Men hvordan kan vi etterligne Jesus?» spør kanskje noen. «Han var jo fullkommen.» Vi kan selvfølgelig ikke være fullkomne lærere. Men uansett hvilke evner vi har, kan vi gjøre vårt beste for å etterligne den måten Jesus underviste på. La oss drøfte hvordan vi kan anvende fire av hans metoder — enkel framstilling, virkningsfulle spørsmål, logiske resonnementer og passende illustrasjoner.

Gjør det enkelt

4, 5. a) Hvorfor er enkelhet en nøkkelfaktor når det gjelder Bibelens sannhet? b) Hvorfor må vi være oppmerksom på hva slags ord vi bruker, for å kunne undervise på en enkel måte?

⁴ De grunnleggende sannhetene i Guds Ord er ikke kompliserte. Jesus sa i bønn til sin Far: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, . . . fordi du har skjult disse ting for de vise og intellektuelle og åpenbart dem for spedbarn.» (Matteus 11: 25) Jehova har sørget for at hans hensikter er blitt åpenbart for dem som har et oppriktig og ydmykt hjerte. (1. Korinter 1: 26—28) Enkelhet er derfor en nøkkelfaktor når det gjelder Bibelens sannhet.

⁵ Når du leder et hjemmebibelstudium eller foretar gjenbesøk hos interesserte, hvordan kan du da undervise på en enkel måte? Tenk over hvordan den store Lærer gikk fram. For å nå sine tilhørere, som i mange tilfeller var «ulærde og alminnelige», brukte Jesus et enkelt språk som de kunne forstå. (Apostlenes gjerninger 4: 13) For å kunne undervise på en enkel måte må vi altså være oppmerksom på hva slags ord vi bruker. Vi trenger ikke å bruke høyttravende ord og uttrykk for å gjøre sannheten i Guds Ord mer overbevisende. Slik «flotthet i tale» kan virke skremmende, særlig på dem som har liten utdannelse eller  begrensede evner. (1. Korinter 2: 1, 2) Jesu eksempel viser at enkle, velvalgte ord kan formidle sannheten med stor kraft.

6. Hvordan kan vi unngå å overøse en interessert med for mange opplysninger?

⁶ For å undervise på en enkel måte må vi også passe på at vi ikke overøser en interessert med for mange opplysninger. Jesus tok hensyn til disiplenes begrensninger. (Johannes 16: 12) Vi må også ta hensyn til dem vi studerer med. Når vi for eksempel leder et studium i boken Kunnskap som fører til evig liv, behøver vi ikke å forklare hver eneste detalj. * Det er heller ikke nødvendig å fare raskt gjennom stoffet, som om det å gjennomgå en bestemt mengde stoff skulle være det viktigste. Det er bedre å tilpasse tempoet etter den interessertes behov og evner. Vårt mål er å hjelpe den interesserte til å bli en disippel av Kristus og en tilbeder av Jehova. Vi må bruke den tid som er nødvendig, for å hjelpe den interesserte til å få en klar forståelse av det han lærer. Det er på den måten sannheten kan røre ved hans hjerte og anspore ham til handling. — Romerne 12: 2.

7. Hvilke forslag kan hjelpe oss til å undervise på en enkel måte når vi holder taler i menigheten?

⁷ Når vi holder taler i menigheten, bør vi også uttrykke oss på en måte som er «lett å forstå», særlig hvis det er nye til stede. (1. Korinter 14: 9) Hvordan kan vi gjøre det? La oss se på tre forslag som kan være til hjelp. For det første bør vi forklare alle ukjente begreper som det måtte være nødvendig å bruke. Vår forståelse av Guds Ord har gitt oss et særegent ordforråd. Hvis vi bruker slike uttrykk som «den tro og kloke slave», «andre sauer» og «Babylon den store», trenger vi kanskje å forklare dem ved hjelp av enkle formuleringer for å få fram meningen. For det andre bør vi unngå å bruke for mange ord. Hvis vi bruker for mange ord og går for mye i detaljer, kan tilhørerne miste interessen. Klarhet er noe vi oppnår ved å sløyfe overflødige ord og vendinger. For det tredje bør vi ikke prøve å gjennomgå for mye stoff. Våre undersøkelser kan bringe for dagen mange interessante tanker. Men det er best å ordne stoffet under noen få hovedpunkter og bare bruke de opplysningene som støtter opp under disse punktene, og som kan utdypes innenfor den tildelte tiden.

Virkningsfull bruk av spørsmål

8, 9. Hvordan kan vi velge et spørsmål som er tilpasset beboerens interesser? Nevn noen eksempler.

⁸ Husk at Jesus var en mester i å bruke spørsmål for å få disiplene til å gi uttrykk for sine meninger og for å stimulere og oppøve deres tenkeevne. Ved hjelp av disse spørsmålene klarte han å nå deres hjerte. (Matteus 16: 13, 15; Johannes 11: 26) Hvordan kan vi etterligne Jesus ved å gjøre virkningsfull bruk av spørsmål?

⁹ Når vi forkynner fra hus til hus, kan vi bruke spørsmål for å vekke interesse, slik at vi får anledning til å snakke om Guds rike. Hvordan kan vi velge et spørsmål som passer til beboerens interesser? Vær observant. Når du nærmer deg et hus, så se på omgivelsene. Er det leketøy utenfor huset, noe som tyder på at det er barn i husstanden? I så fall kan du spørre: «Har du noen gang lurt på hvordan verden vil se ut når barna dine blir voksne?» (Salme 37: 10, 11) Er det en rekke låser på inngangsdøren, eller er det installert et alarmsystem?  Da kan du spørre: «Tror du at det noen gang vil komme en tid da folk som du og jeg kan føle oss trygge i hjemmet vårt og på gaten?» (Mika 4: 3, 4) Er det en rullestolrampe ved inngangen? Kanskje du da kan spørre: «Vil det noen gang komme en tid da alle har god helse?» (Jesaja 33: 24) Det blir gitt mange forslag i boken Resonner ut fra skriftene. *

10. Hvordan kan vi bruke spørsmål for å ’dra opp’ den interessertes tanker og følelser, men hva bør vi være oppmerksom på?

¹⁰ Hvordan kan vi gjøre god bruk av spørsmål når vi leder bibelstudier? I motsetning til Jesus kan vi ikke lese folks hjerte. Men ved hjelp av taktfulle og veloverveide spørsmål kan vi likevel ’dra opp’ den interessertes tanker og følelser. (Ordspråkene 20: 5) Sett for eksempel at vi studerer kapitlet «Hvorfor et gudfryktig liv bringer sann lykke» i «Kunnskapsboken». Det redegjør for Guds syn på uærlighet, utukt og andre ting. Den interesserte svarer kanskje riktig på de trykte spørsmålene, men er han enig i det han lærer? Vi kan spørre: «Synes du at Jehovas syn på slike ting er fornuftig?» «Hvordan kan du selv anvende disse bibelske prinsippene?» Men ha samtidig i tankene at vi må vise respekt og la den interesserte få beholde sin verdighet. Vi ønsker ikke å stille spørsmål som kan stille ham i forlegenhet eller ydmyke ham. — Ordspråkene 12: 18.

11. På hvilke måter kan foredragsholdere gjøre virkningsfull bruk av spørsmål?

¹¹ Foredragsholdere kan også gjøre virkningsfull bruk av spørsmål. Retoriske spørsmål — spørsmål som man ikke venter at andre skal besvare høyt — kan hjelpe tilhørerne til å tenke og resonnere. Jesus brukte av og til slike spørsmål. (Matteus 11: 7—9) Etter noen innledende bemerkninger kan en foredragsholder dessuten bruke spørsmål for å presentere de hovedpunktene han skal drøfte. Han kan for eksempel si: «I dette foredraget skal vi finne svarene på følgende spørsmål . . .» I avslutningen kan han så trekke fram disse spørsmålene på nytt for å repetere hovedpunktene.

12. Nevn et eksempel som viser hvordan kristne eldste kan bruke spørsmål for å hjelpe en trosfelle til å finne trøst i Guds Ord.

¹² I hyrdearbeidet kan kristne eldste bruke spørsmål for å hjelpe en ’nedtrykt sjel’ til å finne trøst i Jehovas Ord. (1. Tessaloniker 5: 14) For å hjelpe en som er motløs, kan en eldste for eksempel henvise til Salme 34: 18, som sier: «Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han.» For å forvisse seg om at den motløse forstår hvordan dette angår ham personlig, kan den eldste spørre: «Hvem er det Jehova er nær hos? Føler du noen ganger at du har ’et sønderbrutt hjerte’ og ’en knust ånd?’ Når nå Bibelen sier at Jehova er nær hos dem som føler det slik, betyr ikke det da at han er nær hos deg?» Ved hjelp av slik kjærlig oppmuntring kan den eldste gjenopplive den motløses ånd. — Jesaja 57: 15.

Logiske resonnementer

13, 14. a) Hvordan kan vi resonnere med noen som sier at han ikke tror på en Gud han ikke kan se? b) Hvorfor bør vi ikke vente at alle lar seg overbevise?

¹³ I vår tjeneste ønsker vi å nå folks hjerte ved hjelp av et fornuftig, overbevisende resonnement. (Apostlenes gjerninger 19: 8; 28: 23, 24) Betyr det at vi må lære å bruke komplisert logikk for å overbevise andre om sannheten i  Guds Ord? Slett ikke. Et fornuftig resonnement behøver ikke å være komplisert. Det som gjerne er mest virkningsfullt, er å framføre logiske argumenter på en enkel måte. La oss ta et eksempel.

¹⁴ Hvordan kan vi svare når noen sier at han ikke tror på en Gud han ikke kan se? Vi kan resonnere over naturloven om årsak og virkning. Når vi iakttar en virkning, godtar vi at det må finnes en årsak. Vi kan si: «Hvis du var i et øde område og kom til et solid og velbygd hus med et rikholdig matforråd (virkning), ville du uten videre godta at noen (årsak) hadde bygd huset og fylt spiskammeret. Når vi på lignende måte ser tegnene på konstruksjon i naturen og overfloden av mat i jordens ’spiskammer’ (virkning), er det ikke da fornuftig å godta at Noen (årsak) står bak dette?» Bibelens enkle argument lyder: «Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.» (Hebreerne 3: 4) Selv om vårt resonnement er aldri så fornuftig, er det imidlertid ikke alle som lar seg overbevise. Bibelen minner oss om at det bare er de som er «rett innstilt», som blir troende. — Apostlenes gjerninger 13: 48; 2. Tessaloniker 3: 2.

15. Hva slags resonnement kan vi bruke for å framheve Jehovas egenskaper og framgangsmåter, og hvilke to eksempler viser hvordan vi kan bruke et slikt resonnement?

¹⁵ Enten vi deltar i felttjenesten eller holder taler i menigheten, kan vi bruke et logisk resonnement for å framheve Jehovas egenskaper og framgangsmåter. Særlig virkningsfullt er et slikt «hvor mye mer»-resonnement som Jesus av og til brukte. (Lukas 11: 13; 12: 24) Denne typen resonnement, som er basert på kontrast, kan gjøre dypt inntrykk. For å avsløre hvor meningsløs helveteslæren er, kan vi si: «Ingen kjærlig far ville straffe sitt barn ved å holde barnets hånd over en flamme. Hvor mye mer må ikke da selve tanken på helvetes ild være avskyelig for vår kjærlige, himmelske Far!» (Jeremia 7: 31) For å få fram at Jehova bryr seg om hver enkelt av sine tjenere, kan vi si: «Hvis Jehova kjenner hver eneste av de mange milliarder stjernene ved navn, hvor mye mer må han ikke da bry seg om mennesker som elsker ham og er blitt kjøpt med hans Sønns dyrebare blod!» (Jesaja 40: 26; Apostlenes gjerninger 20: 28) Et slikt overbevisende resonnement kan gjøre det mulig for oss å nå andres hjerte.

Passende illustrasjoner

16. Hvorfor er det verdifullt å bruke illustrasjoner i undervisningen?

¹⁶ Lærerike illustrasjoner kan krydre vår undervisning og gjøre den mer tiltalende for andre. Hvorfor er det verdifullt å bruke illustrasjoner i undervisningen? En pedagog sa: «Å tenke abstrakt er noe av det vanskeligste et menneske kan prestere.» Illustrasjoner innprenter meningsfylte bilder i vårt sinn, noe som gjør det lettere for oss å få en klar forståelse av nye tanker. Jesus utmerket seg ved sin bruk av illustrasjoner. (Markus 4: 33, 34) La oss se på hvordan vi kan gjøre bruk av denne undervisningsmetoden.

17. Hvilke fire faktorer kan gjøre en illustrasjon lærerik?

¹⁷ Hva er det som gjør en illustrasjon lærerik? For det første bør den passe til tilhørerne og være basert på noe de lett kan kjenne seg igjen i. Vi husker at Jesus baserte mange av sine illustrasjoner på forhold og situasjoner som hans tilhørere møtte i hverdagen. For det andre bør en illustrasjon i rimelig grad utgjøre en parallell til det poenget som skal fram. Hvis sammenligningen halter, er illustrasjonen bare egnet til å avlede tilhørernes oppmerksomhet fra poenget. For det tredje bør en illustrasjon ikke overlesses med overflødige detaljer. Husk at Jesus tok med nødvendige konkrete opplysninger, men utelot uvesentlige ting. For det fjerde bør vi passe på at vi alltid får klart fram hvordan en illustrasjon skal anvendes. Hvis ikke, kan det være at noen går glipp av poenget.

18. Hvordan kan vi tenke ut passende illustrasjoner?

¹⁸ Hvordan kan vi tenke ut passende illustrasjoner? Vi behøver ikke å utforme lange,  omstendelige fortellinger. Korte illustrasjoner kan være svært virkningsfulle. Prøv ganske enkelt å finne eksempler som belyser det punktet som blir drøftet. Sett at vi drøfter Guds vilje til å tilgi, og at vi ønsker å illustrere det poenget som kommer fram i Apostlenes gjerninger 3: 19, der det står at Jehova ’stryker ut’ våre feil. Dette er i seg selv levende billedtale, men hvilket konkret eksempel kan vi bruke for å illustrere poenget — en svamp? et viskelær? Vi kan kanskje si: «Når Jehova tilgir våre synder, er det som om han stryker dem ut med en svamp (eller visker dem ut med et viskelær).» Det skulle ikke være vanskelig å få tak i poenget i en slik enkel illustrasjon.

19, 20. a) Hvor kan vi finne gode illustrasjoner? b) Nevn noen eksempler på lærerike illustrasjoner som har stått på trykk i vår litteratur. (Se også rammen.)

¹⁹ Hvor kan du finne passende illustrasjoner, deriblant eksempler fra virkeligheten? Tenk etter om du selv har opplevd noe som kan brukes, eller om du kan finne noe i dine trosfellers varierte bakgrunn og opplevelser. Du kan også få illustrasjoner fra mange andre kilder, for eksempel dyrelivet, livløse ting i skaperverket, ting man bruker i hjemmet, eller en hendelse som er godt kjent i lokalsamfunnet. En nøkkel til å finne gode illustrasjoner er å være våken og ’nøye betrakte’ hverdagslige forhold rundt seg. (Apostlenes gjerninger 17: 22, 23) Et oppslagsverk om kunsten å tale offentlig sier: «En taler som iakttar andre mennesker og deres forskjellige gjøremål, snakker med alle slags mennesker, undersøker saker grundig og stiller spørsmål inntil han forstår dem, får samlet en mengde illustrerende stoff som vil komme til god nytte ved senere anledninger.»

²⁰ Det finnes en annen rik kilde til lærerike illustrasjoner — bladene Vakttårnet og Våkn opp! og andre publikasjoner som Jehovas vitner har utgitt. Du kan lære mye ved å merke deg hvordan disse publikasjonene bruker illustrasjoner. * Ta for eksempel den illustrasjonen som blir brukt i kapittel 17, avsnitt 11, i «Kunnskapsboken». Den sammenligner de forskjellige personlighetene man finner blant menighetens medlemmer, med en rekke biler som kjører i samme retning på samme vei. Hva er det som gjør denne illustrasjonen så lærerik? Legg merke til at den er basert på noe hverdagslig, at den utgjør en klar parallell til det punktet som blir drøftet, og at anvendelsen av den er tydelig. Vi kan bruke illustrasjoner i publikasjonene våre når vi leder et bibelstudium eller holder en tale, kanskje ved å tilpasse dem til den interessertes behov eller til stoffet i talen.

21. Hvilke velsignelser bringer det å være en dyktig lærer i Guds Ord?

²¹ Det bringer store velsignelser å være en dyktig lærer. Når vi underviser, deler vi noe med andre; vi gir av oss selv for å hjelpe dem. Å gi på denne måten fører til lykke, for Bibelen sier: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Som lærere i Guds Ord erfarer vi slik lykke fordi vi vet at vi formidler noe som har virkelig og varig verdi — sannheten om Jehova. Vi kan også glede oss over å vite at vi etterligner den store Lærer, Jesus Kristus.

[Fotnoter]

Husker du?

• Hvordan kan vi undervise på en enkel måte når vi leder et hjemmebibelstudium? når vi holder en tale i menigheten?

• Hvordan kan vi gjøre virkningsfull bruk av spørsmål når vi forkynner fra hus til hus?

• Hvordan kan vi bruke et logisk resonnement for å framheve Jehovas egenskaper og framgangsmåter?

• Hvor kan vi finne passende illustrasjoner?

[Studiespørsmål]

 [Ramme/bilde på side 23]

Husker du disse illustrasjonene?

Nedenfor finner du noen lærerike illustrasjoner. Vi oppfordrer deg til å slå opp henvisningen og legge merke til hvordan illustrasjonen bidrar til å underbygge det punktet som blir drøftet.

• I likhet med trapeskunstnere og kunstløpere er de som søker å bygge opp et godt ekteskap, avhengig av en god partner. — Vakttårnet for 15. mai 2001, side 16.

• Å gi uttrykk for følelser er som å kaste en ball. Man kan kaste den forsiktig, eller man kan slenge den med så stor kraft at det volder skade. — Våkn opp! for 8. januar 2001, side 10.

• Å lære å gi uttrykk for kjærlighet er som å lære et nytt språk. — Vakttårnet for 15. februar 1999, sidene 18, 22, 23.

• Nedarvet synd kan sammenlignes med det som skjer når filer i en datamaskin blir skadet av et virus. — Finnes det en Skaper som bryr seg om oss?, side 156.

• Demonene benytter seg av spiritisme i samme hensikt som en jeger bruker lokkemat — for å lure til seg sitt bytte. — Kunnskap som fører til evig liv, side 111.

• Den måten Jesus kommer Adams etterkommere til unnsetning på, kan sammenlignes med en rik velgjører som betaler en bedrifts gjeld (stiftet av en uhederlig direktør) og gjenåpner fabrikken, noe som kommer de mange ansatte til gode. — Vakttårnet for 15. februar 1991, side 13.

• Akkurat som kunstelskere vil strekke seg svært langt for å restaurere et mesterverk som er sterkt skadet, kan Jehova se lenger enn til våre ufullkommenheter, merke seg det gode i oss og med tiden føre oss tilbake til den fullkomne stilling som Adam mistet. — Vakttårnet for 15. februar 1990, side 22.

[Bilde på side 20]

De sanne kristne er lærere i Guds Ord

[Bilde på side 21]

De eldste kan bruke spørsmål for å hjelpe trosfeller til å finne trøst i Guds Ord