Hvor er det blitt av de gode naboene?

«Det moderne samfunn vedkjenner seg ingen nabo.» — Benjamin Disraeli, en engelsk statsmann som levde på 1800-tallet.

ELDRE kubanere har en uvanlig måte å fremme trivsel på: De har spesielle nettverk i nabolaget, eller círculos de abuelos (besteforeldregrupper), som de kaller dem. En rapport fra 1997 sa at omkring én av fem eldre kubanere tilhører slike grupper. Der finner de kameratskap og støtte og får praktisk hjelp til å opprettholde en sunn livsstil. «Når leger trenger hjelp i forbindelse med en vaksinasjonskampanje,» sier tidsskriftet World-Health, «er det i disse besteforeldregruppene de finner villige og dyktige ressurspersoner.»

Men i mange deler av verden blir det dessverre ikke lenger vist en slik omsorg i nærmiljøet. Tenk for eksempel over det tragiske tilfellet med Wolfgang Dircks, som bodde i en boligblokk i Vest-Europa. For noen år siden meldte avisen The Canberra Times at selv om de 17 familiene som bodde i den samme blokken som Wolfgang, var oppmerksom på at de ikke lenger så noe til ham, var det «ingen som tenkte på å ringe på hos ham». Da husverten omsider dukket opp, «oppdaget han et skjelett sittende foran TV-apparatet». I fanget på skjelettet lå en oversikt over TV-programmer som var datert den 5. desember 1993. Wolfgang hadde vært død i fem år. For et sørgelig vitnesbyrd om folks sviktende interesse og omtanke for sine naboer! Det er ikke noe å undres over at en essayforfatter i The New York Times Magazine sa at nabolaget hans, som så mange andre, var blitt «et samfunn av fremmede». Er det også slik der hvor du bor?

Det er sant at folk i enkelte landdistrikter fremdeles viser hverandre oppriktig vennlighet, og at man i noen bystrøk bestreber seg på å vise større omtanke for sine naboer. Men mange byboere føler seg isolerte og sårbare i sitt eget nabolag. De vantrives bak anonymitetens murer. På hvilken måte?

 Bak anonymitetens murer

De fleste av oss har naturligvis naboer som bor like ved oss. Det flakkende lysskjæret fra et TV-apparat, de mørke skyggene som beveger seg bak vinduene, lys som blir slått av og på, lyden av biler som kommer og drar, fottrinnene i korridorene og lyden av nøkler som låser igjen og låser opp dører — alt dette er tegn på at nabolaget «lever». Men enhver ekte følelse av et godt naboskap forsvinner når folk som bor i nærheten av hverandre, lever skjult bak anonymitetens murer eller ignorerer hverandre som følge av sin hektiske livsstil. Folk føler kanskje at de ikke trenger å engasjere seg i naboene, eller at de ikke har noen som helst slags forpliktelser overfor dem. Den australske avisen Herald Sun innrømmer: «Folk er mer anonyme i sitt nærmiljø og derfor mindre bundet av sosiale plikter. Det er nå lettere å ignorere eller å stenge ute folk som ikke er sosialt attraktive.»

Denne utviklingen er ikke overraskende. I en verden hvor folk er «egenkjærlige», høster nærmiljøene konsekvensene av den selvopptatte livsstilen slike personer har. (2. Timoteus 3: 2) Resultatet er utbredt ensomhet og fremmedgjøring. Fremmedgjøringen skaper mistillit, særlig når vold og kriminalitet gjør nabolaget utrygt. Og mistillit får snart folk til å unnlate å vise medfølelse.

Uansett hvordan det forholder seg i ditt nabolag, er du helt sikkert enig i at det er en stor fordel å ha gode naboer i nærmiljøet. Mye godt blir utrettet når folk arbeider mot et felles mål. Gode naboer kan også være til velsignelse. Den neste artikkelen viser hvordan.