Hvordan kan sanne hellige hjelpe oss?

TIL hvem sikter det greske ordet som i Bibelen blir gjengitt med «hellig»? An Expository Dictionary of New Testament Words sier: «Når [ordet] i flertall blir brukt om troende, sikter det til alle som er troende, og ikke bare til slike som er usedvanlig hellige, eller til slike som er døde, og som har gjort seg bemerket ved spesielle heroiske handlinger.»

Apostelen Paulus omtalte derfor alle de første kristne som sanne hellige. Han skrev for eksempel et brev i det første århundre «til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele [den romerske provinsen] Akaia». (2. Korinter 1: 1) Senere skrev Paulus et brev «til alle dem som er i Roma som Guds elskede, kalt til å være hellige». (Romerne 1: 7) Disse hellige var selvsagt ikke døde da dette ble skrevet, og de hadde ikke skilt seg ut ved spesielle dyder som gjorde at de stod over de andre troende. På hvilket grunnlag ble de omtalt som hellige?

Helliget av Gud

Guds Ord viser at det ikke er mennesker eller en organisasjon som erklærer noen for å være hellig. Det sier: «[Gud] frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men på grunn av sin egen hensikt og ufortjente godhet.» (2. Timoteus 1: 9) En hellig person er blitt helliget ved at han blir kalt av Jehova på grunnlag av hans ufortjente godhet og i samsvar med hans hensikt.

De hellige i den kristne menighet er tatt med i «en ny pakt». Jesu Kristi utgytte blod gjør denne pakten gyldig og helliger dem som er tatt med i den. (Hebreerne 9: 15; 10: 29; 13: 20, 24) Fordi de er blitt renset i Guds øyne, utgjør de ’et hellig presteskap og frambærer åndelige ofre som er antagelige for Gud ved Jesus Kristus’. — 1. Peter 2: 5, 9.

Påkallelse om helgeners hjelp og forbønn

Fordi millioner av mennesker tror at helgener kan gi spesiell kraft til troende, ærer de dem ved hjelp av relikvier eller ved å påkalle dem for at de skal gå i forbønn for dem. Er en slik handlemåte i samsvar med Bibelens lære? I Bergprekenen lærte Jesus sine etterfølgere hvordan de skulle vende seg til Gud, da han sa: «Slik skal dere da be: ’Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.’» (Matteus 6: 9) Bønner bør bare rettes til Jehova Gud.

 Noen teologer forsøker å argumentere for tanken om at helgener kan gå i forbønn for oss, ved å henvise til Romerne 15: 30, hvor det står: «[Jeg formaner] dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved åndens kjærlighet til å kjempe sammen med meg i bønner til Gud for meg.» Oppfordret Paulus disse troende til å be til ham eller påkalle hans navn når de vendte seg til Gud? Nei. Selv om Bibelen oppfordrer oss til å be for de sanne hellige, får vi ikke noe sted befaling om å be til eller gjennom dem. — Filipperne 1: 1, 3, 4.

Gud har ikke desto mindre utvalgt én til å gå i forbønn for oss. Jesus Kristus sa: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» Han sa også: «Hva dere enn ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i forbindelse med Sønnen. Hvis dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.» (Johannes 14: 6, 13, 14) Vi kan ha tillit til at Jehova er villig til å lytte til bønner som blir bedt i Jesu navn. Bibelen sier angående Jesus: «[Han kan] også fullt ut frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham, ettersom han alltid lever, så han kan gå i forbønn for dem.» — Hebreerne 7: 25.

Hvorfor blir helgener ofte påkalt i bønn hvis Jesus er villig til å gå i forbønn for oss? Historikeren Will Durant skriver om opprinnelsen til en slik praksis. Selv om han bemerker at Den Allmektige Gud var fryktet, og at det virket lettere å vende seg til Jesus, sier han: «Man våget neppe å tale til [Jesus] ansikt til ansikt etter så ettertrykkelig å ha tilsidesatt hans saligprisninger. Det syntes å være klokere å rette sine bønner til en helgen, som man takket være kanoniseringen visste var i himmelen, for å be denne om å gå i forbønn hos Kristus.» (Durant’s Verdens Kulturhistorie, «Troens Tidsalder») Er det noe grunnlag for en slik tankegang?

Bibelen sier at vi gjennom Jesus kan ha «frimodighet i tale og adgang med tillit» i bønn til Gud. (Efeserne 3: 11, 12) Den Allmektige Gud er ikke for langt borte fra menneskene til at han kan høre våre bønner. Salmisten David sa tillitsfullt i bønn til Jehova: «Du som hører  bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme.» (Salme 65: 2) Istedenfor å videreføre kraft via relikvier gir Jehova sin hellige ånd til dem som i tro ber om den. Jesus sa: «Når . . . dere, enda dere er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da Faderen i himmelen gi hellig ånd til dem som ber ham!» — Lukas 11: 13.

De helliges rolle

De hellige som Paulus skrev sine brev til, døde for mange hundre år siden og skulle med tiden motta «livets krone», en himmelsk oppstandelse. (Åpenbaringen 2: 10) De som tilber Jehova Gud, vet at det er ubibelsk å vise slike sanne hellige spesiell ære, og at det ikke kan beskytte dem mot sykdom, naturkatastrofer, økonomisk usikkerhet, alderdom og død. Vi kan derfor spørre: «Bryr Guds hellige seg virkelig om oss? Bør vi vente at de skal handle til gagn for oss?»

De hellige har en fremtredende plass i en profeti som ble nedskrevet av Daniel. I det sjette århundre fvt. fikk han et gripende syn som har fått sin oppfyllelse like til vår tid. Opp av havet kom det fire fryktinngytende dyr som er et symbol på menneskelige regjeringer, som er ute av stand til å dekke menneskenes virkelige behov. Daniel profeterte så: «Men Den Aller Høyestes hellige skal motta riket, og de skal ta riket i eie til uavgrenset tid, ja til uavgrenset tid på uavgrenset tid.» — Daniel 7: 17, 18.

Paulus omtalte også denne «arv til de hellige», det å være Kristi medarvinger i himmelen. (Efeserne 1: 18—21) Jesu blod åpnet muligheten for at 144 000 hellige kunne bli oppreist til himmelsk herlighet. Apostelen Johannes sa: «Lykkelig og hellig er enhver som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ingen myndighet, men de skal være Guds og Kristi prester og skal herske som konger sammen med ham i de tusen år.» (Åpenbaringen 20: 4, 6; 14: 1, 3) I et syn fikk Johannes høre en skare av himmelske skapninger synge følgende for den herliggjorte Jesus: «Med ditt blod har du kjøpt mennesker til Gud fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon, og du har gjort dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger over jorden.» (Åpenbaringen 5: 9, 10) Så betryggende det er å vite at Jehova selv omhyggelig har valgt ut disse mennene og kvinnene! Dessuten har de tjent trofast på jorden og møtt nærmest ethvert problem som mennesker kan stå overfor. (1. Korinter 10: 13) Vi kan derfor ha tillit til at disse oppstandne hellige kommer til å være barmhjertige og forståelsesfulle herskere som kommer til å ta våre svakheter og begrensninger i betraktning.

Velsignelser under Guds rikes styre

Den himmelske regjering, Guds rike, kommer snart til å gå til handling og fjerne all ondskap og alle lidelser på jorden. Da vil menneskene bli brakt nærmere Gud enn noen gang tidligere. Johannes skrev: «Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: ’Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem.’» Dette vil bringe menneskene ufattelige velsignelser, for profetien fortsetter: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.

 For en vidunderlig tid det kommer til å bli! De godene som det fullkomne styret til Kristus Jesus og de 144 000 hellige vil medføre, blir ytterligere beskrevet med disse ordene i Mika 4: 3, 4: «[Jehova] skal med sikkerhet felle dom blant mange folkeslag og bringe orden i forholdene vedrørende mektige nasjoner langt borte. Og de skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. De skal ikke løfte sverd, nasjon mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig. Og de skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve; for hærstyrkenes Jehovas munn har talt.»

De hellige innbyr andre til å komme og få del i disse velsignelsene. Disse sanne hellige, som blir symbolsk framstilt som en brud, fortsetter å si: «Kom!» Det sies videre: «Og la enhver som hører, si: ’Kom!’ Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» (Åpenbaringen 22: 17) Hva omfatter «livets vann»? Blant annet nøyaktig kunnskap om Guds hensikter. Jesus sa i bønn til Gud: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Vi kan få del i denne kunnskapen ved å studere Bibelen regelmessig. Så glade vi kan være for at vi ved hjelp av Guds Ord kan forstå hvem de hellige virkelig er, og få vite hvordan Gud kommer til å bruke dem til evig gagn for menneskene!

[Bilde på side 4]

Paulus skrev under inspirasjon brev til de sanne hellige

[Bilde på side 5]

Jesu trofaste apostler ble sanne hellige

[Bilde på side 6]

Vi kan tillitsfullt be til Gud gjennom Jesus Kristus

[Bilde på side 7]

De oppstandne hellige kommer til å være medfølende herskere over jorden