«Kom til meg, . . . så vil jeg gi dere ny styrke»

Unge som er som forfriskende duggdråper

JESUS KRISTUS hadde uten tvil også sine yngre etterfølgere i tankene da han sa: «Kom til meg, . . . så vil jeg gi dere ny styrke.» (Matteus 11: 28) Da folk begynte å komme til ham med barna sine, prøvde disiplene hans å stanse dem. Men Jesus sa: «La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem.» Jesus tok til og med «barna i armene sine og begynte å velsigne dem». (Markus 10: 14—16) Det er ikke tvil om at han mente at barn og unge var dyrebare.

Bibelen forteller om trofaste unge menn og kvinner og om ungdommer og små barn som var gode eksempler når det gjaldt å tjene Gud. Salmenes bok forutsa at et ’ungt mannskap’, forfriskende som duggdråper, skulle møte fram. Den omtaler også «unge menn» og «jomfruer» som lovpriser Jehovas navn. — Salme 110: 3; 148: 12, 13.

Et sted hvor de unge trives

Sammenligningen med duggdråper er passende, for dugg blir knyttet til overflod og velsignelser. (1. Mosebok 27: 28) Duggdråper er behagelige og forfriskende. Nå, under Kristi nærvær, møter unge kristne villig og med iver fram i stort antall. Mange unge menn og kvinner virker som forfriskende duggdråper ved at de med glede tjener Gud og hjelper sine trosfeller. — Salme 71: 17.

Kristne ungdommer virker ikke bare oppkvikkende på andre; de blir også selv oppkvikket av det de gjør i tjenesten. Guds organisasjon har skapt et miljø hvor de kan trives. Når unge menn og kvinner holder fast ved høye moralnormer, kan de glede seg over å stå i et nært forhold til Gud. (Salme 119: 9) De engasjerer seg også i sunne aktiviteter og finner gode venner i menigheten — noe som bidrar til et tilfredsstillende og meningsfylt liv.

’Til legedom og ny styrke’

Føler kristne ungdommer selv at de er som «duggdråper»? La oss høre med Tania, en ung kvinne som er aktivt engasjert i menighetens virksomhet, og som er glad for å bruke mer enn 70 timer i måneden i forkynnelsesarbeidet. Hvordan føler hun det? «Jeg føler meg styrket og oppkvikket,» sier hun. «Det å ha Jehova og hans jordiske organisasjon i livet mitt har vært ’til legedom og ny styrke’ for meg.» — Ordspråkene 3: 8.

Ariel, en annen ung heltidsforkynner, er takknemlig for den åndelige  næring hun får i menigheten. «Når jeg går på kristne møter og stevner, kan jeg forsyne meg fra Jehovas åndelige bord. Det er noe som virkelig styrker meg åndelig sett,» sier hun. «Og det er oppmuntrende å vite at jeg har medarbeidere over hele verden.» Ariel omtaler den største kilden til styrke når hun sier: «Det gjør meg så godt å ha Jehova som venn, særlig når jeg hører om eller ser den forferdelige virkning denne verden har på folk.» — Jakob 2: 23.

Abishai, som er 20 år, tjener som heltidsforkynner og menighetstjener. Han forteller hvordan han opplever det: «Jeg føler meg oppmuntret fordi jeg vet hvordan jeg skal takle de problemene som de unge møter i dag. Bibelens sannhet har hjulpet meg til å fortsette å fokusere på det jeg må gjøre for å kunne tjene Jehova helhjertet.»

Tidlig i tenårene hadde Antoine et hissig temperament. En gang slo han en skolekamerat med en stol, og en annen stakk han med blyant. Antoine virket ikke akkurat oppmuntrende på andre! Men den veiledningen han fikk ut fra Bibelen, førte til at han forandret oppførsel. Nå er han 19 år og tjener som menighetstjener og heltidsforkynner i menigheten. Han sier: «Jeg takker Jehova for at han lot meg lære ham å kjenne, og for at han hjalp meg til å se at jeg trengte å vise selvkontroll og forandre meg. Som følge av det har jeg unngått mange problemer.»

Andre legger merke til den fine innstillingen kristne ungdommer har. Matteo er et ungt Jehovas vitne i Italia. Læreren hans bestemte at alle i klassen skulle betale en liten bot hver gang de bannet. Etter en tid bad barna læreren om å oppheve regelen, for, som de sa: «Det er umulig å la være å snakke stygt.» «Men læreren sa at det var ikke riktig, og hun brukte meg, et av Jehovas vitner, som et eksempel. Mens hele klassen hørte på, roste hun meg for at jeg brukte et pent språk,» forteller Matteo.

I et bråkete klasserom i Thailand bad læreren elleve år gamle Racha om å komme fram. Hun roste oppførselen hans og sa så: «Hvorfor følger dere ikke hans eksempel? Han er flittig og oppfører seg pent.» Så sa hun til de andre elevene: «Men dere må vel bli Jehovas vitner som Racha for å oppføre dere bedre.»

Det er hyggelig å se at tusenvis av kristne ungdommer lærer Jehova bedre å kjenne og gjør hans vilje. Disse unge menneskene viser at de har en visdom og forstand som ligger langt forut for deres alder. Gud kan hjelpe dem til å leve et tilfredsstillende og meningsfylt liv allerede nå og dessuten gi dem en strålende framtid i den kommende, nye verden. (1. Timoteus 4: 8) De utgjør en forfriskende kontrast til alle de utilfredse og frustrerte ungdommene i denne tingenes ordning, som er som en åndelig ødemark.