«Øv deg»

CITIUS, altius, fortius — raskere, høyere, sterkere! Dette var idealene idrettsutøverne i det gamle Hellas og Roma strebet etter. I århundrer ble det avholdt store idrettsleker i Olympia, Delfi og Nemea og på Isthmos ved Korint, med gudenes «velsignelse» og flere tusen ivrige tilskuere. De som fikk det privilegium å delta i disse lekene, hadde mange års hardt arbeid bak seg. Seier ville føre til at vinnerne og hjembyene deres ble berømte.

I et miljø med en slik kultur er det ikke overraskende at de som skrev De kristne greske skrifter, sammenlignet de kristnes åndelige løp med idrettsleker. Apostlene Peter og Paulus gjorde begge god bruk av treffende illustrasjoner basert på disse lekene i sin undervisning. Det samme intense kristne løp fortsetter i vår tid. De kristne i det første århundre måtte forholde seg til den jødiske tingenes ordning; vi i dag må ’kjempe’ med en verdensordning som står på randen av ødeleggelse. (2. Timoteus 2: 5; 3: 1—5) Noen synes at deres personlige ’troens løp’ er utmattende og aldri tar slutt. (1. Timoteus 6: 12, The New English Bible) Det vil være svært nyttig å undersøke noen av de sammenligningene Bibelen inneholder.

En enestående «trener»

En idrettsutøvers suksess er for en stor del avhengig av treneren. Archaeologia Graeca sier angående fortidens leker: «Konkurrentene var forpliktet til å avlegge ed på at de som en forberedelse hadde brukt ti hele måneder til å trene.» De kristne trenger også å trene, å øve planmessig. Paulus gav dette rådet til Timoteus, en kristen eldste: «Øv deg . . . med gudhengivenhet som mål.» (1. Timoteus 4: 7) Hvem «trener» en kristen «idrettsutøver»? Ingen annen enn Jehova Gud selv! Apostelen Peter skrev: «All ufortjent godhets Gud . . . [skal] selv fullende deres opplæring; han skal gjøre dere faste, han skal gjøre dere sterke.» — 1. Peter 5: 10.

Uttrykket ’skal fullende deres opplæring’ kommer fra et gresk verb som ifølge Studiebibelen betyr «istandsette, gjøre brukbar, berede». Og Liddell og Scotts Greek-English Lexicon sier om dette verbet at det kan defineres som å «forberede, lære opp eller utruste fullstendig». På hvilken måte er det Jehova ’forbereder oss, lærer oss opp eller utruster oss fullstendig’ til det krevende kristne løp? For å forstå denne sammenligningen bedre kan vi se på noen av de metodene trenerne benyttet.

Boken The Olympic Games in Ancient Greece sier: «De som var engasjert i treningen av ungdommene, brukte to basismetoder. Den første hadde som mål å oppmuntre eleven til å gjøre seg de størst mulige fysiske anstrengelser for å oppnå de beste resultater, og den andre gikk ut på å forbedre elevens teknikk og stil.»

På lignende måte oppmuntrer og styrker Jehova oss, slik at vi kan utvikle våre evner og muligheter fullt ut og forbedre våre ferdigheter i tjenesten for ham. Vår Gud oppmuntrer oss gjennom Bibelen, sin jordiske organisasjon og våre modne trosfeller. Noen ganger gir han oss opplæring ved å tukte oss. (Hebreerne 12: 6) Andre ganger tillater han at vi opplever forskjellige prøver og vanskeligheter, slik at vi kan utvikle utholdenhet. (Jakob 1: 2—4) Han gir oss også den nødvendige styrke. Profeten Jesaja sier: «De som håper på Jehova, skal få ny kraft. De skal stige opp med vinger som ørner. De skal løpe og ikke bli  utmattet; de skal gå og ikke bli trette.» — Jesaja 40: 31.

Først og fremst gir Gud oss rikelig av sin hellige ånd, som styrker oss til å fortsette å tjene ham på en antagelig måte. (Lukas 11: 13) I mange tilfeller har Guds tjenere utholdt lange, harde trosprøver. De som har gjort det, er vanlige menn og kvinner akkurat som oss. Men deres fulle tillit til Gud har satt dem i stand til å holde ut. Det er virkelig slik at ’den kraft som er over det normale, er Guds og ikke fra dem selv’. — 2. Korinter 4: 7.

En medfølende «trener»

En av oppgavene til trenerne i fortiden var «å avgjøre hva slags trening den enkelte idrettsutøver trengte, og hvor mye han måtte trene, for å kunne delta i de enkelte idrettsgrener,» skriver en sakkyndig. Mens Gud «trener» oss, tar han hensyn til våre individuelle omstendigheter, våre evner og våre begrensninger og vår personlighet. Ofte mens vi blir «trent» av Jehova, bønnfaller vi ham slik Job gjorde: «Jeg ber deg, husk at du har dannet meg av leire.» (Job 10: 9) Hvordan reagerer vår medfølende «trener» på det? David skrev om Jehova: «For han vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv.» — Salme 103: 14.

Kanskje du har et alvorlig helseproblem som begrenser hvor mye du kan gjøre i forkynnelsesarbeidet, eller kanskje du kjemper med liten selvrespekt. Det kan være at du strever med å avlegge en dårlig vane, eller at du føler at du har problemer med å møte gruppepresset i nabolaget, på arbeidet eller på skolen. Uansett hvordan din situasjon er, så glem aldri at Jehova forstår problemene dine bedre enn noen annen — også deg selv! Som en engasjert «trener» er han alltid rede til å hjelpe deg, hvis du nærmer deg ham. — Jakob 4: 8.

Trenerne i fortiden «kunne se forskjell på utmattelse eller svakhet som ikke kom av treningen, men av andre, psykologiske grunner, dårlig humør, nedtrykthet og så videre. . . .  [Trenernes] myndighetsområde var så stort at de til og med fulgte med i idrettsutøvernes privatliv og blandet seg inn i det når de syntes det var nødvendig».

Føler du deg noen ganger utmattet eller svak på grunn av det konstante presset og de stadige fristelsene fra denne verden? Som din «trener» er Jehova levende interessert i deg. (1. Peter 5: 7) Han ser raskt om det er noen tegn på åndelig svakhet, tretthet eller utmattelse hos deg. Selv om Jehova respekterer vår frie vilje og våre personlige valg, gir han rikelig med hjelp og veiledning når det er nødvendig, for han er opptatt av vårt evige ve og vel. (Jesaja 30: 21) Hvordan? Gjennom Bibelen og bibelske publikasjoner, åndeligsinnete eldste i menigheten og vårt kjærlige brorskap.

«Selvkontroll i alt»

For å oppnå suksess var det selvfølgelig ikke nok å ha en god trener. Mye var avhengig av idrettsutøveren selv og av hans engasjement i den harde treningen. Det var et meget strengt treningsprogram, for treningen innbefattet streng avholdenhet og diett. Horats, en dikter i det første århundre fvt., sa at deltakerne «avholdt seg fra kvinner og vin» for å «nå det etterlengtede målet». Og ifølge bibelkommentatoren F.C. Cook måtte deltakerne i lekene underkaste seg «selvbeherskelse [og] en knapp diett . . . i ti måneder».

Paulus anvendte denne sammenligningen da han skrev til de kristne i Korint, hvor folk var godt kjent med de istmiske leker: «Enhver som deltar i en konkurranse, viser selvkontroll i alt.» (1. Korinter 9: 25) De sanne kristne tar avstand fra den materialistiske, umoralske og urene livsstilen i verden. (Efeserne 5: 3—5; 1. Johannes 2: 15—17) Syndige og ubibelske trekk må legges av og erstattes med kristuslignende egenskaper. — Kolosserne 3: 9, 10, 12.

Hvordan kan man gjøre det? Merk deg Paulus’ svar ved hjelp av en overbevisende illustrasjon: «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.» — 1. Korinter 9: 27.

Paulus understreket på en kraftfull måte et viktig poeng. Det var ikke slik at han anbefalte fysisk selvpining. Det han gjorde, var å innrømme at han selv hadde indre konflikter å stri med. Noen ganger gjorde han ting han ikke ønsket å gjøre, og andre ganger gjorde han ikke det han burde gjøre. Men han kjempet, slik at svakhetene hans aldri skulle få overtaket. Han ’slo løs på kroppen’ ved at han energisk undertrykte kjødelige tilbøyeligheter og begjær. — Romerne 7: 21—25.

Alle de kristne må gjøre det samme. Paulus fortalte om de forandringene som noen i Korint hadde gjort, de hadde tidligere gjort seg skyldig i utukt, avgudsdyrkelse, homoseksuelle handlinger, tyveri, og så videre. Hva var det som gjorde at de klarte å forandre seg? Kraften fra Guds Ord og den hellige ånd, sammen med deres faste beslutning om å gjøre det som var rett. «Men dere er blitt vasket rene,» sa Paulus, «men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.» (1. Korinter 6: 9—11) Peter skrev noe lignende om dem som hadde avlagt slike dårlige vaner. Som kristne hadde de alle gjort store forandringer. — 1. Peter 4: 3, 4.

 Målrettede anstrengelser

Paulus hadde sin hele og fulle oppmerksomhet rettet mot åndelige mål. Han illustrerte det da han sa: «Jeg retter mine slag på en slik måte at jeg ikke slår i luften.» (1. Korinter 9: 26) Hvordan ville en konkurransedeltaker rette sine slag eller støt? Boken The Life of the Greeks and Romans sier: «Det krevdes ikke bare rå styrke, men også et skarpt blikk for motstanderens svake punkter. Likeledes var det nyttig at man satte inn bestemte raske støt som man lærte på bryteskolene, og at man raskt overlistet motstanderen.»

Vårt ufullkomne kjød er en av motstanderne våre. Har vi funnet våre personlige «svake punkter»? Er vi villig til å se oss selv slik andre ser oss — spesielt slik kanskje Satan ser oss? Det krever at vi ærlig ransaker og vurderer oss selv og er villig til å gjøre forandringer. Det er lett å bedra seg selv. (Jakob 1: 22) Det er så enkelt for oss å rettferdiggjøre en uforstandig handlemåte! (1. Samuelsbok 15: 13—15, 20, 21) Det er ensbetydende med å ’slå i luften’.

Nå i disse siste dager kan ikke de som ønsker å glede Jehova og å oppnå liv, nøle med å velge mellom rett og galt, mellom Jehovas menighet og den fordervede verden. De må ikke vakle og være ’ubesluttsomme, ustø på alle sine veier’. (Jakob 1: 8) De bør ikke kaste bort tid og krefter på fruktesløse aktiviteter. Når en følger denne rette kursen med udelt oppmerksomhet, vil en bli lykkelig, og ens ’framgang vil være tydelig for alle’. — 1. Timoteus 4: 15.

Ja, det kristne løp fortsetter. Jehova — vår «store Trener» — gir oss kjærlig den veiledning og hjelp vi trenger for å holde ut og oppnå den endelige seier. (Jesaja 48: 17) La oss etterligne idrettsutøverne i fortiden ved å utvikle selvdisiplin og selvkontroll. Når vi gjør dette i vår kamp for troen og vier den udelt oppmerksomhet, vil våre målrettede anstrengelser bli rikt belønnet. — Hebreerne 11: 6.

[Ramme på side 31]

«Gni ham inn med olje»

Som et ledd i idrettsutøvernes trening i det gamle Hellas var det en mann som hadde som oppgave å gni mennene inn med olje før selve treningen. Trenerne «merket seg at kyndig massasje av musklene før treningen hadde en gunstig virkning, og også at varsom massasje etter en lang treningsøkt hjalp idrettsutøveren til å slappe av og ta seg inn igjen,» sier The Olympic Games in Ancient Greece.

I likhet med bokstavelig olje som kan ha en lindrende, terapeutisk og helbredende virkning på kroppen, kan Guds Ord ha en korrigerende, trøstende og helbredende virkning på en kristen «idrettsutøver» som er sliten. Derfor blir menighetens eldste, under ledelse av Jehova, formant til å be for en slik person og billedlig talt «gni ham inn med olje i Jehovas navn», noe som er nødvendig for at han skal gjenvinne sin åndelige styrke. — Jakob 5: 13—15; Salme 141: 5.

[Bilde på side 31]

Etter en ofring sverget deltakerne på at de hadde trent i ti måneder

[Rettigheter]

Musée du Louvre, Paris

[Bilderettigheter på side 29]

Copyright British Museum